Tiggernøtt

Tiggernøtt
	Nomenklatur
	Tribulus terrestris; L.
	Populærnavn
	tiggernøtt, ; malteserkors
	Hører til
	Tribulus, ; leddbladfamilien, ; Zygophyllales
	Økologi
Habitat:	tørre, åpne steder
Utbredelse:	varme strøk i den gamle verden, innført i Amerika

Tiggernøtt (Tribulus terrestris) er en ettårig urt i leddbladfamilien (Zygophyllaceae).

Den er håret med krypende vekst. Bladene er finnete med 5–6 par avlange småblad og uten endesmåblad. Blomstene er gule, 8–10 mm store og sitter enkeltvis og sidestilt. Frukten er stjerneformet og 8–10 mm stor; den består av fem deler som hver har to lange og to korte kvasse torner. Uansett hvordan frukten ligger, vil alltid noen torner vende oppover, som hos en fotangel. Frøene spres ved at frukten setter seg fast på føttene til dyr. Det er svært smertefullt å stå eller sitte på frukten.^[1]^[2]^[3]^[4]

Tiggernøtt vokser på tørre, åpne steder, ofte som et ugras. I middelhavslandene finnes den av og til i garrigue.^[2] Den er utbredt i tropiske og subtropiske deler av Asia, Afrika, Sør-Europa og Nord-Australia. Arten er naturalisert mange steder i Amerika og Sør-Australia.^[3]^[5] I Norge er den bare funnet én gang, ved smelteverket i Ålvik i Kvam kommune i Hordaland i 1947. Klimaet i Norge er for kaldt til at den kan formere seg.^[6]

Planten er brukt i ayurveda og annen tradisjonell medisin. Den skal blant annet være vanndrivende, mildt avførende og virke som et afrodisiakum.^[3] Kroppsbyggere har brukt planten for å øke kroppens testosteronnivå, men kliniske studier tyder på at planten ikke har noen virkning.^[7]^[8]

Referanser

^ O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 109. ISBN 82-562-0490-7.
^ ^a ^b M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 115. ISBN 0-7136-7015-0.
^ ^a ^b ^c «Tribulus terrestris». Flora of Pakistan. Besøkt 12. mars 2016.
^ «Tribulus». Flora iberica (PDF) (på spansk). IX. Madrid: RJB/CSIC. s. 159–162.
^ S. Castroviejo (2009). «Tribulus terrestris». Zygophyllaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 2. mars 2016.
^ «Tribulus terrestris tiggernøtt». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 12. mars 2016.
^ V.K. Neychev og V.I. Mitev (2005). «The aphrodisiac herb Tribulus terrestris does not influence the androgen production in young men». J. Ethnopharmacol. 101 (1–3): 319–323. OCLC 222763656. PMID 15994038. doi:10.1016/j.jep.2005.05.017.
^ S. Rogerson m.fl. (2007). «The effect of five weeks of Tribulus terrestris supplementation on muscle strength and body composition during preseason training in elite rugby league players». J. Strength Cond. Res. 21 (2): 348–353. ISSN 1064-8011. PMID 17530942. doi:10.1519/R-18395.1.

Vekstform
Blomst
Frøkapsel
Oppdelte frøkapsler
En fot som har trampet på frøkapsler

Eksterne lenker

(en) Tiggernøtt i Encyclopedia of Life
(en) Tiggernøtt i Global Biodiversity Information Facility
(no) Tiggernøtt hos Artsdatabanken
(sv) Tiggernøtt hos Dyntaxa
(en) Tiggernøtt hos ITIS
(en) Tiggernøtt hos NCBI
(en) Tiggernøtt hos The International Plant Names Index
(en) Tiggernøtt hos Tropicos
(en) Kategori:Tribulus terrestris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Tribulus terrestris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tribulus terrestris – detaljert informasjon på Wikispecies

[1] O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 109. ISBN 82-562-0490-7.

[wfm-2] M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 115. ISBN 0-7136-7015-0.

[fop-3] «Tribulus terrestris». Flora of Pakistan. Besøkt 12. mars 2016.

[4] «Tribulus». Flora iberica (PDF) (på spansk). IX. Madrid: RJB/CSIC. s. 159–162.

[5] S. Castroviejo (2009). «Tribulus terrestris». Zygophyllaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 2. mars 2016.

[6] «Tribulus terrestris tiggernøtt». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 12. mars 2016.

[7] V.K. Neychev og V.I. Mitev (2005). «The aphrodisiac herb Tribulus terrestris does not influence the androgen production in young men». J. Ethnopharmacol. 101 (1–3): 319–323. OCLC 222763656. PMID 15994038. doi:10.1016/j.jep.2005.05.017.

[8] S. Rogerson m.fl. (2007). «The effect of five weeks of Tribulus terrestris supplementation on muscle strength and body composition during preseason training in elite rugby league players». J. Strength Cond. Res. 21 (2): 348–353. ISSN 1064-8011. PMID 17530942. doi:10.1519/R-18395.1.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]