Thorleif Pettersen
| Thorleif Pettersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. sep. 1913 Larvik | ||
| Død | 20. apr. 1995 (81 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Marineoffiser | ||
| Utdannet ved | Sjøkrigsskolen | ||
| Barn | Jan Knudtzon Sommerfelt-Pettersen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | 18 oppføringer
St. Olavsmedaljen med ekegren
Deltagermedaljen Haakon VIIs 70-årsmedalje 1939–1945 Star Defence Medal War Medal Kong Olav Vs minnemedalje Forsvarsmedaljen med tre stjerner Kommandørridder av Royal Victorian Order Kommandør av Finlands løves orden Kommandør av Dannebrogordenen Kommandør av Sverdordenen Ridder av Ordenen av Orange-Nassau Legion of Merit Kommandør av Thailands kroneorden Kroneordenen Dronning Julianas innsettelsesmedalje Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje | ||
| Våpenart | Sjøforsvaret | ||
| Militær grad | Kontreadmiral | ||
| Tjenestegjort ombord på | Svenner | ||
Thorleif Pettersen (født 13. september 1913, død 20. april 1995) var en norsk kontreadmiral, skipssjef på T/B «Storm» i april 1940, sjef for Sjøforsvarets forsyningskommando og Forsvarsattaché i Washington DC og Ottawa. Han ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for sin innsats under krigen og var medlem av Den britiske imperieordenen.[1]
Familie
[rediger | rediger kilde]Han ble født i Larvik i 1913 som sønn av maskinmester Adolf Pettersen (1887–1965) og Johanne Marie Agustdatter Bostedt (1885–1961). Han ble i 1942 gift med Louise (Lulli) Sommerfelt Knudtzon (1918–1982). Hun var datter av forsikringsagent Hakon Severin Knudtzon (1889–1966) og Erna Sommerfelt (1894–1964).
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Fra 1930 til 1934 var han sjømann, først på TS «Theodore Roosevelt» og senere DS «Stromboli». Han begynte som kadett i marinen i 1935 og ble uteksaminert som fenrik i 1937. Han avla eksamen ved Sjøkrigsskolens øverste avdeling i 1939. Han ble utnevnt til løytnant i 1939.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Ved mobiliseringen av Marinen i 1939 ble han Sambandsoffiser Ytre Oslofjord Sjøforsvarsavsnitt (YOSA), senere skipssjef på torpedobåten T/B «Ørn» og så skipssjef på patruljefartøy «Pol III». Fra 1. februar 1940 ble han skipssjef på torpedobåt T/B «Storm» og divisjonssjef for 4. Torpedobåt divisjon stasjonert på Vestlandet.[2] Den 9. april 1940 gikk han til angrep på de tyske sjøstridskrefter som var på vei inn til Bergen. Han skjøt torpedo mot de tyske fartøyene. Torpedoen traff, men eksploderte ikke.[3] Efter trefningen endte han i Hardanger og var med på å opprette Hardanger Sjøforsvarsavsnitt den 13. april. Med improvisert kanon fra T/B «Storm» sammen med andre marineenheter, hærpersonell og lokale skytterlagsmedlemmer holdt de Hardanger fritt for tyskere inntil 28. april. Han ble såret under kampene i Uskedal den 20. april 1940 da kanonen han hadde kommando på sprang.[4] Han trakk seg ut via, Odda, Voss, Nordfjordeid og tok seg over til Storbritannia fra Ålesund med en fiskeskøyte den 1. mai 1940. Han ankom Shetland den 4. mai og ble den 5. mai embarkert om bord på HMS «St. Magnus» som kjentmann for tokt til Norge. Fra 1. juni var han tjenestegjørende offiser i Sjøforsvarets overkommando i London. Fra 1942 var han assisterende marineattache i London. I 1943 ble han utdannet som torpedospesialist ved HMS Vernon og torpedooffiser ved HMS Tyne. I 1944 ble han torpedooffiser på jageren KNM «Svenner», og senere torpedooffiser på ubåten KNM «Utsira», og etter det torpedooffiser på KNM «Arendal». Den 1. november 1944 ble han utnevnt til kapteinløytnant. Fra 1. januar 1945 Sjøforsvarets Torpedooffiser og sjef for avdelingen for uskadeliggjøring av miner.
Etterkrigstid
[rediger | rediger kilde]Ved hjemkomsten til Norge ble han Naval Officer in Charge (NOIC) i Kristiansand og i september 1945 tjenestegjørende offiser i Admiralstaben. Fra 1946 til 1950 var han sjef for Sjøforsvarets Torpedoinspeksjon og sjef for Sjøforsvarets Elektrikerskole i Horten. I 1948 ble Pettersen adjutant for HKH Kronprins Olav og utnevnt til orlogskaptein. I 1950 ble han nestkommanderende på KS «Norge» og så skipssjef på korvetten «Sørøy» før han igjen ble nestkommanderende på KS «Norge». I 1951 ble han skipssjef på jageren «Narvik», senere Nestkommanderende og Hovedlærer i Navigasjon på Sjøkrigsskolen. I 1952 ble han Skipssjef jageren «Arendal», senere Mineavdelingsleder ved Minevesenet i Horten. I 1954 ble han utnevnt til kommandørkaptein og Sjef for planavdelingen i Admiralstaben og i Tjenestegjørende offiser i Plan, Policy and Operations Section i NATOs hovedkvarter i SHAPE utenfor Paris. Høsten 1957 ble han utnevnt til kommandør og Sjef for teknisk avdeling. I 1958 Midlertidig sjef for Sjøkrigsskolen. Og i 1960 Sjef for Forsyningsstaben i Sjøforsvarets overkommando (SOK) og samme år Overadjutant for H.M. Kong Olav. Fra 1962 til 1974 var han sjef for Sjøforsvarets forsyningskommando og ansvarlig for gjennomføringen av Flåteplanen av 1960. I 1970 ble han utnevnt til kontreadmiral. Fra 1974 til 1977 var han sjef for den norske militærmisjon i Washington DC og forsvarsattache i USA og Canada. I 1977 ble han lærer i navigasjon på Sjøkrigsskolen.
Han fikk innvilget avskjed i 1978. Efter sin avskjed underviste han på Sjøkrigsskolen i Bergen til han døde.
Han var styremedlem i Skipsmodell-tanken i Trondheim fra 1960, Skipsteknisk Forskningsinstitutt fra 1969, Norges Skipsforskningsinstitutt fra 1972. Formann i Sjømilitære Samfund 1965–1966.
Pettersen døde 20. april 1995, 81 år gammel.[1]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- St. Olavsmedaljen med ekegren for innsats i aprildagene 1940.[5]
- Medlem av Den britiske imperieorden for samarbeide med den britiske marine blant annet i forbindelse med operasjoner på norskekysten og Svalbard.
- Deltakermedaljen med stjerne for deltakelse i krigen fra første til siste dag.
- Haakon VIIs 70-årsmedalje gitt til aktive krigsdeltakere.
- Den britiske deltakermedaljen 1939–1945 Star
- Den britiske forsvarsmedaljen Defence Medal
- Den britiske krigsmedaljen War Medal 1939–1945
- Kong Olav Vs minnemedalje
- Forsvarsmedaljen med tre stjerner
- Sjøforsvarets vernedyktighetsmedalje med tre stjerner
- Kommandørridder av den britiske Royal Victorian Order
- Kommandør med stjerne av Finlands løves orden
- Kommandør med stjerne av den danske Dannebrogsordenen
- Kommandør med stjerne av den svenske Sverdordenen
- Ridder med sverd av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen
- Offiser av USAs Legion of Merit
- Kommandør med stjerne av Thailands krones orden
- Kommandør med stjerne av den iranske Tadj-ordenen.
- Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje.
- Dronning Julianas innsettelsesmedalje
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Pettersen, Th. 1946. Torpedoer skutt av den kongelige norske marine i kamp i tiden 9. april 1940 til 8. mai 1945. Horten, Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, 61; 109-114.
- Pettersen, Th. 1947. Hitlers hemmelige våpen nr 1. og et av motmidlene mot det. Oslo, Militær Orientering, nr. 12, 1947; 3-5.
- Pettersen, Th. 1947. Sjøminer i krigen 1939-1945. Oslo, Militær Orientering, nr. 12, 1947; 3-6.
- Pettersen, Th. 1990. Flåteplanen av 1960. Bergen, Sjøforsvarets forsyningskommando.Tilgjengelig elektronisk for norske IP-adresser
- Pettersen, Th. 1990. Sanitetstjenesten på våre kampfartøyer. Oslo, Norsk Militært Tidsskrift, nr 5, 1990; 39.
- Pettersen, Th. 1994. Historisk utvikling frem mot Haakonsvern i Anon. 1994. Haakonsverns historie. Bergen, Vestlandske Sjøforsvarsdistrikt, Projekt EROS; 4-11.
- Pettersen, Th. 1994. Kommandantboligen i Gravdal. Bergen, Sjømilitære Samfund, 23 s.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Aftenposten 4 mai 1995; 15.
- ^ Steen, Erik Anker (1956). Norges sjøkrig 1940–1945. Gyldendal. s. 25.
- ^ Pettersen, Th. U. å. Rapport fra sjefen på torpedobåten Storm. http://www.9april1940.org/html/raporter/storm.html Besøkt: 2019-01-18.
- ^ Oppedal, S. 2011-10-18.Om sjøens menn. Skipsrevyen, https://www.skipsrevyen.no/article/om-sjoeens-menn/ Anvendt: 2019-01-18
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 202.