Thor Iversen
| Thor Iversen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. juli 1873[1] Oslo | ||
| Død | 10. nov. 1953 (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Oseanograf | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ivar Thor Carl Iversen (født 1873 i Kristiania, død 10. november 1953) var en norsk oseanograf og fiskerikonsulent, kjent for sin samling av foto og video fra ekspedisjoner han var med på å lede.[2]
Fotografering hadde han lært på 1890-tallet. Han var ansatt i Fiskeridirektoratet fra 1900 til 1940, og mønstret først på som matros på Bergens Museum sitt fartøy for havforskning «Michael Sars» i 1900, og var skipets kaptein fra 1902 inntil det ble inndratt til krigsbruk i 1912. Iversen tok årlige ekspedisjoner ut på havene for å kartlegge fiskeforekomstene, han jobbet mye med fiskeridirektør Johan Hjort (1869–1948) og den danske magister Einar Laurentius Kofoed (1875-1963), blant annet på Michael Sars-ekspedisjonen til Nord-Atlanteren i 1910.
Han ble fra 1923 ansvarlig for flere undersøkelser i Nordishavet. De første turer til øya Hopen i 1923 og 1924. På tur til østlige Svalbard trålte de etter reker og fikk kjempefangster i Green Harbour.[3] I 1929 leide han skuta «Hisø» for ekspedisjon til Frans Josefs land og Bjørnøya. Som et ledd i norsk ekspansjonspolitikk ble Iversen den 7.8.1929 anmodet av Adolf Hoel om å få annektert Victoriaøya, noe isforholdene umuliggjorde.[4] Han var i 1931 på Jan Mayen og gjorde utgravinger av en gravhaug på Rekvedsletta som han gravde igjen og satte et stort kors oppå.
Han avsluttet for Fiskeridirektoratet i 1940, men oppholdt seg under den andre verdenskrig i London for å bistå ved planleggingen av hvordan fiskerinæringen skulle gjenreises. I 1946 holdt han foredragsserie Vår ishavsfangst på NRK radio. Han mottok Oscar Sundtfondets ærespris i 1948.
Samlingen på rundt 8000 fotografi og tre timer video har siden slutten av 1970-tallet vært forvaltet av Thor Iversens Samlinger, under ledelse av filmfotograf/statsstipendiat Hans Kristian Bukholm. Alle rettigheter forvaltes og eies i dag av Bukholm-Iversen-samlingen. [5]
Hans virke ved det som ble Havforskningsinstituttet ga navn til F/F «Thor Iversen», en ombygd nederlandsk tråler som fra 1951 til 1968 ble brukt til praktiske fiskeforsøk (forlist 1976).[6] Thor Iversen ga navn til «Thor Iversen-banken» i Norskehavet. Det sydligste punkt på øya Hopen heter «Kapp Thor» og rett rett nordom dette ligger det 370 meter høye «Iversenfjellet» som han selv besteg den 25. august 1924. Sørøst av Hopen ligger «Iversengrunnen».[7]
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Thor Iversen (1905). Fiskeforsøg i Finmarkshavet sommeren 1905. Fiskeridirektøren. [88 sider. Særtrykk av Aarsberetning vedk. Norges Fiskerier]
- Thor Iversen (1926). Hopen : (Hope Island), Svalbard : results of a reconnaissance in the summer 1924. Oslo. [56 sider. Del av Skrifter om Svalbard og Ishavet]
- Thor Iversen (1927). Drivis og selfangst. Fiskeridirektøren. [83 sider. Særtrykk av Aarsberetning vedk. Norges Fiskerier]
- Thor Iversen (1937). Trålfiskets historie. Fiskeridirektøren. [63 sider. Særtrykk av Aarsberetning vedk. Norges Fiskerier]
- Thor Iversen (1939). «Norske båttyper og fiskefartøier». Geografiska annaler.
- Thor Iversen (1939): «Høyt mot Nord» [Kinodokumentar. 1t30m. 35mm filmformat.]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, besøkt 24. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Thor Iversen» i Store norske leksikon
- ^ Vera Schwack (2007). «Et rekefiske på vitenskapens grunn. Fiskeribiologi, forsøk og fangst 1895-1950» (PDF). Historisk tidsskrift: 389-410.[død lenke]
- ^ Ian Gjertz og Berit Mørkved (1998). «Norwegian Arctic Expansionism, Victoria Island (Russia) and the Bratvaag Expedition» (PDF). Arctic. 51 (4): 330-335. Arkivert fra originalen (PDF) 24. mai 2011. Besøkt 26. mars 2012.
- ^ «Hopen-ekspedisjoner i National Geographic». www.bt.no. Besøkt 15. desember 2020.
- ^ «Fartøyene og mennene som ga dem navn» (PDF). Havforskningsinstituttet.
- ^ «Iversengrunnen». Norsk polarinstitutt.