Thomasine Gyllembourg

Thomasine Gyllembourg
Maleri av Jens Juel
Født		9. nov. 1773 København
Død		1. juli 1856 (82 år)
Beskjeftigelse		Skribent
Ektefelle		Peter Andreas Heiberg (1790–1801) Carl Fredrik Ehrensvärd (1801–1815)
Barn		Johan Ludvig Heiberg
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Gravlagt		Holmens kirkegård
Thomasine Gyllembourg på Commons

Thomasine Gyllembourg (født 4. november 1773, død 1. juli 1856) var en dansk forfatterinne. Hun er nært forbundet med to andre av tidens ledende forfattere ettersom hun i noen år (1790–1801) var gift med P.A. Heiberg og i dette ekteskapet ble mor til Johan Ludvig Heiberg. Hun var en av sin tids ledende danske romanforfattere.

Oppvekst og giftermål

Thomasine Christine Buntzen vokste opp i Nyhavn i København som eldste datter av statsmegler og dispasjør Johan Buntzen i hans andre ekteskap. Hun kom fra en familie med nære familiebånd. Moren døde tidlig, og hun vokste opp hos faren sammen med tre søstre. Johan Buntzen var en kunnskapsrik mann med mange interesser, og dette preget hans oppdragelse av døtrene. De fikk undervisning hjemme av filologen og forfatteren P.A. Heiberg. Allerede som 15-åring ble Thomasine forlovet med den 30 år gamle Heiberg. Den senere svigerdatteren Johanne Luise Heiberg utga i 1882 en bok om forholdet mellom ektefellene Heiberg/Gyllembourg, og slik beskriver hun hendelsen:

Endelig en Dag, til den gamle Buntzens, men endnu mere til den unge Piges Overraskelse, begjærede den dobbelt saa gamle, lærde og i alles Munde omtalte Digter P.A. Heiberg hendes Haand af Faderen, der i høi Grad fandt sig smigret ved Anmodningen, ligesom den lille beskedne Pige følte, at man umulig kunde give en saadan Mand et Afslag, tilmed da der blev hende sagt, at hendes Moder i Himlen vilde glæde sig ved denne Forbindelse. Et formeligt Sværmeri betog hende ved Tanken om at kunne glæde sin forklarede Moders Aand, og inden kort Tid blev Trolovelsen feiret mellem Peter Andreas Heiberg og Thomasine Buntzen.

Paret giftet seg den 7. mai 1790 og flyttet inn i sitt første hjem i Østergade i København.

Ekteskapet

Allerede i 1791 fødte Thomasine sønnen Johan Ludvig, men det var ingen fortrolighet mellom ektefellene, selv om de respekterte hverandre. En annen faktor som kom til å prege samlivet, var det tilspissede forholdet mellom Heiberg og statsmakten. Forfatterskapet førte stadig til at han fikk bøter (jfr. Trykkefrihedsforordningen af 1799) han ikke hadde penger til å betale. Bøtene betalte svigerfaren.

I Peter Andreas og Thomasine Heibergs hjem var det alltid åpent hus for frihetselskende menn som hyllet den franske revolusjon. En av dem var den svenske baronen Carl Frederik Gyllembourg som var 25 år gammel på det tidspunkt han kom inn i familiens liv. Gyllembourg hadde kommet til Danmark etter å ha blitt dømt for medvirkning til drapet på den svenske kongen Gustav III, mistet alle privilegier og landsforvist. Han ble en god venn av P.A. Heiberg og var daglig på besøk i huset. Da Thomasine fortalte sin mann om sine følelser for C.F. Gyllembourg skal Heiberg ha svart: «Gør i den Henseende, som jeg ikke var til».

P.A. Heiberg landsforvises

P.A. Heiberg var en svært populær forfatter i Danmark og kritiserte den eneveldige styreformen. Han ble stadig mere bisk i sine kommentarer og skuespill. Til tross for styrets generelt liberale holdning til ytringsfriheten ble Heiberg trukket for retten. Hans fall var forårsaket av utenrikspolitikken med bl.annet press fra den russiske regjering. Han fikk sin dom og ble landsforvist. Heiberg måtte rømme landet i all hast første juledag i 1799. Først reiste han til Hamburg, dvs. rett syd for grensen, men dro senere til Paris, hvor han bodde resten av livet.

Thomasine og sønnen Johan Ludvig flyttet hjem til Thomasines far, hvor Gyllembourg ble en daglig gjest.

Skilsmissen

Vennskapet mellom Thomasine og Gyllembourg utviklet seg fort til et kjærlighetsforhold. Thomasine ønsket å gifte seg så fort som mulig. Hun skrev til sin mann og ba om skilsmisse. Da P.A. Heiberg fikk brevet, brøt han sammen, for hele hans verden falt i grus. Svaret til Thomasine var nei, og han beordret at deres sønn skulle fjernes fra henne. En av datidens mest omtalte skilsmissesaker var i gang.

Heiberg søkte kongen om benådning og tillatelse til å vende tilbake til Danmark for å ta seg av sønnen. Svaret var nei, nettopp p.g.a. den iverksatte skilsmissen. Avslaget brøt forholdet for godt, og Heiberg gikk med på skilsmisse. Han så aldri Danmark igjen. I desember 1801 ble skilsmissen innvilget, og Thomasine giftet seg med Gyllembourg. Heiberg oppga håpet om å vende tilbake og slo seg ned i Paris.

Ettersom det var Heibergs uttrykkelige vilje at sønnen Johan Ludvig ikke skulle være hos moren, ble gutten fjernet fra hjemmet kort etter hennes nye ekteskapsinngåelse. Gutten bodde en kort stund hos sin mors søster Lise Jürgensen. I mai 1802 flyttet han hjem til sin fars venner på Bakkehuset, Knud Lyne og Kamma Rahbek.

Familien Gyllembourg

Gyllembourgs gravsten mellom Johan og Louise Heibergs på Holmens kirkegård.

Foto: Orf3us

Livet ble vanskelig for familien Gyllembourg uten Heiberg. De hadde ingen penger og flyttet hjem til Thomasines far, som ignorerte svigersønnen. Mange venner var rystet over Thomasines krav om skilsmisse, som de anså som grusomt med tanke på Heibergs vilkår i eksil.

Thomasine og hennes nye mann forsøkte å leve på gården Ruhedal mellom Ringsted og Sorø. De prøvde seg som gårdbrukere, men Thomasine henfalt etter hvert til depresjoner og lengtet ubeskrivelig etter sønnen sin. I mars 1806 brant Ruhedal ned, så de flyttet tilbake til byen, til Fredericiagade 2 like ved Amalienborg (nå den italienske ambassade i Danmark). Familien Gyllembourgs hjem ble snart et samlingssted for mange av datidens store menn og svensk og dansk adel. I København vendte Johan Ludvig tilbake til sin mor, selv om Heiberg raste i Frankrike.

Det lyktes ikke Gyllembourg å skaffe seg arbeid som kunne hjelpe familien. Han døde allerede i 1815. Som enke klarte Thomasine seg ved å gi kaptein Buntzens barn hjemmeundervisning. Dette var på mange måter en vanskelig tid, som har satt klare spor i hennes senere forfatterskap. Johan Ludvig ble student og begynte sin forfattervirksomhet. Han besøkte sin far i Paris og klarte å få til et forlik mellom sine foreldre. De gjenopptok brevvekslingen, men møtte hverandre aldri igjen.

Litterær debut som 53-åring

I 1827 begynte Johan Ludvig å utgi det litterære bladet Københavns flyvende Post. Da han en dag sto og manglet materiale til bladet, sa moren: «Gid jeg kunne hjælpe dig». Svaret fra Ludvig kom straks: «Det kunne du godt, hvis du ville.» Den kvelden skrev Thomasine «Brev fra en Løjtnant til Redaktionen af den flyvende Post».

Thomasine Gyllembourg var 53 år da hun begynte sitt forfatterskap. Hun skrev i 20 år og fikk utgitt 24 fortellinger på i alt ca. 3 000 sider. I motsetning til tidens andre forfattere skrev hun om emner fra samfunnets dagligliv. Thomasine Gyllembourg holdt strengt på sin anonymitet selv om det snart ble kjent hvem som hadde skrevet romanene, som hun kalte «Hverdags-historier.» Thomasine Gyllembourgs fortellinger gir et bilde av livet på 1800-tallet. Tross sin beskjedenhet var hun fortsatt en opprørsk kvinne - og ble en av Danmarks første kvinnelige forfattere, den første kommersielle suksess, den første danske bestseller-forfatter.

Med sine romaner hadde Madame de Staël skapt begrepet bestseller og Thomasine Gyllembourg fulgte godt med. Søren Kierkegaard var begeistret for hennes prosa. Den skilte seg klart fra Knud Lyne Rahbeks, ved sin evne til å skildre hva som helst og hvem som helst med innlevelse. Der Rahbek ikke kunne få sine personer edle nok, var hun fascinert av individenes særegenheter.

Til Gyllembourgs prosa regnes de brevene som hun skrev til P. A. Heiberg etter seperasjonen og hans forvisning. Hun diskuterer ekteskap, kjærlighet, skilsmisse og det å være mor – og gir leseren et sjeldent innblikk i det som foregikk i tidens salonger. Brevene er modne og moderne.

Takket være hennes svigerdatter Johanne Luise Heiberg er de kjent i dag. Sistnevnte ga ut samlingen i 1880-årene.

Bibliografi

• Familien Polonius (1827)
• En Hverdags-Historie (1828)
• Den magiske Nøgle (1830)
• Kong Hjort (1830)
• Slægtskab og Djævelskab (1830)
• Den lille Karen (1830)
• Sproglæreren. Skuespil (1831)
• Magt og List. Skuespil (1831)
• Fregatskibet Svanen. Skuespil (1831)
• Drøm og Virkelighed (1833)
• Mesalliance (1833)
• De Forlovede. Skuespil (1834)
• Findeløn (1834)
• De lyse Nætter (1834)
• Ægtestand (1835)
• En Episode (1835)
• Extremerne (1835)
• Jøden (1836)
• Hvidkappen (1836)
• Montanus den Yngre (1837)
• Nisida (1837)
• Maria (1839)
• Een i Alle (1840)
• Nær og fjern (1841)
• Jens Drabelig (1841)
• En Brevvexling (1843)
• Korsveien (1844)
• Castor og Pollux (1844)
• To Tidsaldre (1845)

Eksterne lenker

• (en) Thomasine Gyllembourg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Arkiv for Dansk Litteratur: Thomasine Gyllembourg - Forfatterportrett
• Om Thomasine Gyllembourg hos e-poke.dk   –   og i Dansk Biografisk Leksikon
• Baron Gyllembourg