Thomas Savundaranayagam
Thomas Savundaranayagam | |||
---|---|---|---|
Født | 13. juli 1938 (86 år) Kayts | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1963–), katolsk biskop (1981–) | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Pontificia università urbaniana St. Patrick's College, Jaffna | ||
Nasjonalitet | Sri Lanka | ||
Thomas Savundaranayagam (தோமசு சவுந்தரநாயகம்; født 22. juli 1938 i Kayts i Britisk Ceylon) er en emeritert katolsk biskop av Jaffna i Sri Lanka.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Savundaranayagam ble født i Kayts på øya Velanaitivu nord i Ceylon.[1][2] Han fikk sin utdannelse ved St. Anthony's College i Kayts og St. Patrick's College i Jaffna.[3][4] Deretter fikk han presteforberedelsene ved St. Martin's Seminary i Jaffna og ved National Seminary i Ampitiya (1957–64).[2]
Prest
[rediger | rediger kilde]Thomas Savundaranayagam ble presteviet for bispedømmet Jaffna den 21. desember 1963. Etter ordinasjonen var han i noen år kapellan ved St. Mary's Cathedral i Jaffna.[5] Savundaranayagam fikk teologisk doktorgvrad ved Det pavelige universitet Urbaniana og et diplom i katekese.[2]
Biskop av Mannar
[rediger | rediger kilde]Pave Johannes Paul II utnevnte ham til biskop av Mannar den 24. januar 1981. Biskopen av Jaffna, Jacob Bastiampillai Deogupillai, ordinerte ham til biskop den 30. juli samme år; medkonsekratorer var Nicholas Marcus Fernando, erkebiskop av Colombo, og Frank Marcus Fernando, biskop av Chilaw.
Biskop av Jaffna
[rediger | rediger kilde]Den 6. juli 1992 ble han utnevnt til biskop av Jaffna.
Biskop Thomas Savundaranayagam var en sterk fortkkjemper av tamilenes rettigheter i Sri Lanka og for humanitær hjelp til de lidende i det som tamilnasjonalistene kalte Tamil Eelam.[6][7] Han oppfordret til internasjonal intervensjon for å få slutt på borgerkrigen i Sri Lanka.[8]
Pave Frans godtok hans aldersrelaterte avskjedssøknad den 13. oktober 2015.[9]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602)
- Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611)
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622)
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632)
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642)
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679)
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698)
- Pave Benedikt XIII (1649-1730)
- Pave Benedikt XIV (1675-1758)
- Pave Klemens XIII (1693-1769)
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793)
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil, B. (1718-1802)
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830)
- Kardinal Carlo Odescalchi, S.J (1785-1841)
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876)
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903)
- Pave Pius X (1835-1914)
- Pave Benedikt XV (1854-1922)
- Kardinal Willem Marinus van Rossum, C.SS.R. (1854-1932)
- Erkebiskop Pietro Pisani (1871-1960) *1919
- Biskop Oscar Sevrin, S.J. (1884-1975) *1934
- Biskop Ignatius Philip Trigueros Glennie, S.J. (1907-1993) *1947
- Biskop Jacob Bastiampillai Deogupillai (1917-2003) *1967
- Biskop Thomas Savundaranayagam (1938-) *1981[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Bishop Thomas Savundaranayagam». Catholic Hierarchy.
- ^ a b c «Bishop Savundranayagam». Union of Catholic Asian News. Arkivert fra originalen 24. juli 2015. Besøkt 10. februar 2024.
- ^ «Past Bishops». St Patrick's College, Jaffna Old Boys' Association, Colombo Branch. Arkivert fra originalen 23. mars 2014.
- ^ Rasaiya, Christy (16. juli 2000). «St. Patrick's 150 years old». The Sunday Times (Sri Lanka).
- ^ «Bishop's Golden Jubilee, Souvenir». Pathukavalan. 130 (13): 16. 2006.
- ^ «Jaffna bishop hails gesture». The Hindu. 1. januar 2009.
- ^ Kremmer, Janaki (14. januar 2005). «Distrust between Sri Lanka, rebels hampers tsunami aid». The Christian Science Monitor.
- ^ «Sri Lankan Bishop calls for international intervention to stop war». Alertnet. Caritas Internationalis. 11. mai 2007. Arkivert fra originalen 6. juli 2008.
- ^ «Rinuncia del Vescovo di Jaffna (Sri Lanka) e nomina del successore». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 13. oktober 2015. Besøkt 13. oktober 2015.
- ^ savu, lest 10. februar 2024