Thomas Preston
| Thomas Preston | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1537 Simpson | ||
| Død | 1. juni 1598[1][2] Cambridge | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Eton College | ||
Thomas Preston (født 1537 i Simpson i England, død 1. juni 1598 i Cambridge) var lærer ved Trinity Hall ved University of Cambridge, forfatter og muligens dramatiker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Preston ble født ved Simpson i Buckinghamshire i 1537, og fikk sin utdannelse ved Eton og ved King's College i Cambridge hvor han var valgt elev den 16. august 1553 og medlem (fellow) den 18. september 1556. Han ble Bachelor of Arts (B.A.) i 1557 og Master of Arts (M.A.) i 1561.[3]
Karriere
[rediger | rediger kilde]Da dronning Elisabeth I besøkte Cambridge i august 1564 tiltrakk Preston seg kongelig gunst ved sin framføring av en del av tragedien om Dido,[4] og ved å diskutere filosofi med Thomas Cartwright i dronningens nærvær.[5] Han adresserte også dronningen i en latinsk tale ved hennes avskjed da hun inviterte ham til å kysse hennes hånd, og ga ham en pensjon på 20 pund[6]i året, med tittelen «hennes lærd».[7]
Han tjente som proctor (eksamenstilsyn) ved universitetet i 1565. I 1572 ble bedt av ledelsen av sitt collage til å studere sivilrett, og fire år senere tok han graden Doctor of law (LL.D.). I 1581 gikk han av som fellow, og synes å ha blitt medlem av College of Advocates. I 1584 ble han utpekt som master (lærer) av Trinity Hall, og han tjente som visekansler på universitetet i 1589-1590.
Den 1. juni 1598 døde han og ble gravlagt i kapellet ved Trinity Hall. En monumental messingplate i nærheten av alteret, plassert der av hans hustru Alice, har en latinsk inskripsjon[8] og en større bilde av ham i drakten til Cambridge-jurist.
Verker
[rediger | rediger kilde]Cambyses
[rediger | rediger kilde]Preston var foregangsmann av engelsk drama, og utga i 1569 et verk med en bemerkelsesverdig lang tittel som også kun fungere som synopsis: A lamentable tragedy mixed full of pleasant mirth, containing the life of Cambyses King of Persia, from the beginning of his kingdom unto his death, his one good deed of execution, after that many wicked deeds and tyrannous murders, committed by and through him, and last of all, his odious death by God's Justice appointed. Done in such order as followeth. By Thomas Preston. En oversettelse kan være som følgende: En sørgelig tragedie blandet med hyggelig munterhet, inneholder livet til Cambyses, konge av Persia, fra begynnelsen av hans kongedømme og til hans død, hans ene gode handling av henrettelse, etter så mange onde handlinger og tyranniske mord, begått av og gjennom ham, og sist av alt, hans ufyselig død utpekt ved Guds rettferdighet. Gjort i en slik orden som følgende. Av Thomas Preston.
Det er to udaterte utgivelse; en av John Allde som fikk lisens for dets utgivelse i 1569, og en annen ved Edward Allde.[9] Det ble gjenopptrykket i Hawkins’ Origin of the English Drama (i. 143) og i Robert Dodsleys Old English Drama (red. Hazlitt, iv. 157 sq.). En referanse til biskop Edmund Bonners død i september 1569 viser at stykket var produsert etter denne datoen.
Skuespillet illustrerer overgangen fra moralspill til historisk drama. De dramatiske figurer – dramatis personae – omfatter allegoriske figurer (som ”Ondskap”, ”Små evner”)[10] foruten historiske figurer (som tittelfiguren Cambyses, det vil si Kambyses II av Persia). Handlingen, karakterisering og språket er knotet og upolert og det vrimler med mord og blodsutgytelse. Skuespillet er hovedsakelig skrevet i et rim som på engelsk kalt ”Fourteener” og som var vanlig på 1500-tallets England: en linje besto av 14 stavelser som vanligvis hadde 7 jambisk føtter. Rimene var her også blandet med en del irregulære heroiske vers (som talene til den komiske figuren Ambidexter). Den bombastiske patos og svulst i stykket ble gjentatt som faste uttrykk, og det er antatt at William Shakespeare hadde henviste til det da han lot Falstaff si: "I must speak in passion, and I will do it in King Cambyses' vein" (Henry IV, Part 1, ii.4).
Prestons forfatterskap
[rediger | rediger kilde]En del litteraturforskere som har hatt innvendinger til Cambyses’ stil har tvilt på om dette stykket faktisk har blitt skrevet av Thomas Preston fra Cambridge, men faktisk av en helt annen forfatter med muligens det samme navn. M. Channing Linthicum har nevnt en del av disse mulighetene:
- «De som misliker å tenke på Cambyses som selv et barnslig forsøkt fra den latinske akademikeren Thomas Preston kan reflektere over Chambers' forslag om at det kan ha vært komponert av en populærforfatter med det samme navn. Han nevner, (Elizabethan Stage, III, 469), en «kvartalstjener ved hoffet» under Edvard VI, og en korleder ved Windsor. En «herretjener» med dette navnet var nevnt i tjeneste av prinsessen av Castilla i 1514 (se Letters & Papers of Henry VIII, I, ii, artikkel 2656 [6]); en Thomas Preston ble belønnet av prinsesse Maria I av England|Maria Tudor i 1537 (se Madden, Frederic: Privy Purse Expenses of Princess Mary, 59); i 1544 ble Thomas Preston, muligens den samme person, begunstiget, som kongens «tjener», en bolig «kalt le Crystofer i sognet St Botulphs uten Aldrychgate» (se Letters & Papers of Henry VIII, XIX, i, s. 644); «le messuage kalt le White Beare» ble i 1548 sagt å ha vært «i den senere tid eiendommen til Thomas Preston» (se Cal. Pat. Rolls, 25. juli 25, 1548, m. 34). Ingen av disse – om de var forskjellige personer – er nevnt som forfattere eller «skuespiller», men referansene viser at navnet ikke var uvanlig i London, og at dette emnet trengs å undersøkes videre.»[11]
På den annen side, som Émile Legouis har merket seg, «Den påfallende og dog kunstløse dårlige smak i stilen har kastet tvil over forfatterskapet, dog viser skuespillet tegn på å ha vært skrevet av en humanist ettersom Herodot er fulgt skritt for skritt, og det er mange mytologiske levninger».[12] Det er siden blitt argumentert at redegjørelsen til Herodot kan ha blitt fulgt indirekte fra en krønike som av Johann Carions Chronica.[13]
Ballader
[rediger | rediger kilde]Preston (eller forfatteren av Cambyses) skrev også en ballade av type skillingsvise kalt «A Lamentation from Rome how the Pope doth bewayle the Rebelles in England cannot prevayle» til melodien «How well, ye mariners» (London av William Griffith, 1570; opptrykket i Colliers Old Ballads, redigert for Percy Society, og i Borderer's Table Book, vii. 154).[14] Denne sangteksten er skrevet «i personen til en flue som tilfeldigvis sitter på pavens nese når nyheten om det katolske opprøret i nordlige England kommer» og beskriver pavens raseri og knusing av møblementet til fluens skrekk.[15] En annen ballade kalt «A Ballad from the Countrie, sent to showe how we should Fast this Lente» er bevart og datert 1589.[16] Begge de bevarte balladene, foruten Cambyses, er tilskrevet «Quod Thomas Preston» ved slutten.[17]
En tredje ballade av Preston er ikke bevart, «A geliflower of swete marygolde, wherein the frutes of tyranny you may beholde», og ble gitt lisens for utgivelse til William Griffith, 1569-70.[18]
Latinske verker
[rediger | rediger kilde]Foruten taler i sammenheng med dronningens besøk ved Cambridge i 1564 er Preston tilskrevet latinske dikt til universitetets samling ved restitusjonen av Martin Bucer og Paul Fagius (1560), og til Nicholas Carrs latinske oversettelse av flere taler av Demosthenes (London, 1571).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, BNF-ID 127834364[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Thomas Preston (writer), SNAC Ark-ID w66h5cf4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Preston, Thomas Arkivert 28. september 2012 hos Wayback Machine. i Venn, J. & J. A., Alumni Cantabrigienses, Cambridge University Press, 10 vols, 1922–1958.
- ^ Se «Early English Tragedy: Introduction of intermedii» i The Cambridge History of English and American Literature (1907–1921), vol. 5.
- ^ Siobhan Keenan i Archer, Goldring, & Knight (red.): The Progresses, Pageants, and Entertainments of Queen Elizabeth I (Oxford 2007), s. 92.
- ^ Pund her en forenkling, han ble i samtiden lovet 20 l., eller £sd, som betyr librae, latin for «pund», jf Effigy of Thomas Prestone, LL.D.[død lenke] (PDF), side 3
- ^ Strype, John: Annals of the Reformation in England
- ^ Se C.H. Cooper & T. Cooper, Athenae Cantabrigienses (1861), vol. II, s. 248.
- ^ Cf. Collier, John Payne: Stationers' Register, Shakespeare Society, i. 205.
- ^ Se videre Wentersdorf, Karl P.: "The Allegorical Role of the Vice in Preston's Cambises", Modern Language Studies 11:2 (1981), ss. 54-69.
- ^ Linthicum, M. Channing: «The Date of Cambyses», PMLA, Vol. 49, No. 3. (Sep., 1934), ss. 959-961, p. 960 n. 2
- ^ Legouis, Émile: A History of English Literature, vol. 1 (London: Dent, 1926), p. 156.
- ^ Allen, Don Cameron: "A Source for Cambises", Modern Language Notes 49 (1934), ss. 384-387.
- ^ Collier, i. 210.
- ^ Smith, Bruce R.: The Acoustic World of Early Modern England: Attending to the O-Factor (University of Chicago Press, 1999), ss. 189f. Cf. Arundell Esdaile, Autolycus' Pack and Other Light Wares (London: Grafton & Co., 1940), s. 19, hvor balladens første linjer er sitert.
- ^ Chambers, E. K. The Elizabethan Stage, vol. 3, s. 469.
- ^ Ibid.
- ^ Collier, i. 222.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Denne artikkelen er basert på en artikkel av Sidney Lee i Dictionary of National Biography som nå er offentlig eiendom (New York: Macmillan, 1896), vol. 46, s. 314.
Utgivelser av Cambyses
[rediger | rediger kilde]- Craik, T.W. (1974): Minor Elizabethan tragedies, new ed. London. Dent.
- Creeth, E. (1966): Tudor plays: an anthology of early English drama. Garden City. Anchor/Doubleday.
- Fraser, R.A. and Rabkin, N.C. (1976): Drama of the English Renaissance, vol. 1. New York. Macmillan.
- Johnson, R.C. (1975): A critical edition of Thomas Preston's Cambises. Salzburg. Institut für Englische Sprache und Literatur, Universität Salzburg.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Dodsley/Hazlitts utgaver av Cambyses: Google Books kopi 1, Google Books kopi 2, archive.org
- Cambises Arkivert 27. september 2011 hos Wayback Machine., ren tekstutgave, red. Gerard NeCastro (nærmere til den opprinnelige rettskrivning) i hans samling Medieval and Renaissance Drama Arkivert 5. februar 2012 hos Wayback Machine.
- Wynne's Growth of English Drama (gutenberg.org) – diskuterer plasseringen av Cambyses i tradisjonen av Interludes (intermedii) og inklduerer en sammendrag av stykkets sørgelige hendelser, hvis overflod og komiske trekk som forfatteren ser på som en ”ren karikatur” av en tragedie til tross for elementene av ”uaffektert patos”.