Theun Hinboun
| Theun Hinboun | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Laos | ||
 Theun Hinboun 18°15′N 104°33′Ø | |||
Theun Hinboun (uttales [tøn hinbun]) er et vannkraftprosjekt i fjellområdene i Bolikhamsaiprovinsen sørøst i Laos, med to planlagte byggetrinn som skal realisere 500 MW produksjonskapasitet, hvorav 440 MW skal eksporteres til Thailand. Anlegget har en lokal eier, men er delvis utbygd av Statkraft med støtte fra NORAD. Prosjektet møter sterke protester mot tvangsflyttingen av menneskene nedenfor anlegget, og mot oppdemmingens følger for levekår og fiskebestander.
- Theun Hinboun-demningen – Theun-Hinboun Power Project (THPP) skaper en 25 meter høy demning på elven Theun, med en kraftstasjon ved Ban Khounkham. Tunneler vil lede vann videre til elven Hinboun. Demningen stod ferdig i 1998, og vannkraftverket yter 220 MW, hvorav 210 MW eksporteres til Thailand.[1] Operatør er selskapet Theun Hinboun Power Company.
- Nam Gnouang-demningen - Theun-Hinboun Expansion Project (THXP) skaper en 70 meter høy demning på Nam Gnouang - en sideelv til Nam Theun 27 km ovenfor den første demningen, men med én 60 MW vannkraftstasjon på selve demningen, og en 220 MW-stasjon på samme sted som THPPs eksisterende 220 MW-stasjon - ved Ban Khounkham. Anleggsarbeidet i oktober 2008 og byggingen av selve dammen startet i februar 2010.[2] Tilleggsdemningen vil danne et vannreservoar på hele 105 km² som er inntil 100 km langt fra, og det skal demmes opp 2 450 millioner m³ (2,45 km³).[3] Også ekspansjonsdammen vil lede vannet til elva Hinboun, som så munner ut i Mekong.
Kritikk av prosjektet
[rediger | rediger kilde]Byggingen av demningen var kontroversiell, ettersom Laos bruker veldig lite strøm selv; demningen ble bygget kun for å eksportere strøm til Sørøst-Asias største strømkonsument – Thailand. Dette betydde at Thailand tjener på denne demningen, mens Laos sitter igjen med alle ulempene, slik som inngrep i naturen, tvangsflytting av mennesker og utgifter assosiert med disse flyttingene og kompensasjon, samt nedbetaling av lån som ble gitt for å kunne bygge demningen.
Demningen ble bygget med støtte fra NORAD og er delvis eid av Statkraft. Usher og Ryder argumenterer at NORAD ønsket å bygge en demning og derfor ikke var interessert i å utrede og å vurdere alle miljøkonsekvensene prosjektet ville skape. Prosjektets miljøkonsekvensanalyse (EIA), ble skrevet av Norconsult i 1993, og ble grundig kritisert for ikke å ta miljøkonsekvensene alvorlig. Man anerkjente at demningen ville ha konsekvenser, men at disse ville være veldig små, sammenlignet med hva Laos hadde å tjene på utbyggingen. Man skrev at siden prosjektet ikke ville føre til at noen måtte flyttes for å gi plass for reservoaret, kom man ikke til å ha noen kostnader for kompensasjoner, i tillegg ville reservoaret føre til at det ble mer fisk tilgjengelig for lokalbefolkningen. Videre kom Laos' regjering, som majoritetseier av demningen, til å tjene mye penger på salg av elektrisitet til Thailand.
Denne rapporten ble kraftig kritisert, bl.a. av FIVAS, som gav ut en publikasjon som het «Mer vann, mer fisk?»[4] I tillegg uttrykte Direktoratet for naturforvaltning kraftig skepsis overfor rapporten og sa at av de ni fordelene rapporten utbroderte, var tre høyst tvilsomme, mens fem var ubetydelige. Dessuten var det flere mangler ved Norconsults rapport, bl.a. nevnte den ingenting om hva som ville skje dersom Nam Theun 2-demningen ble realisert. At Theun-elvens nedre løp kom til å ligge tørrlagt i tørketiden (februar-april) hvert år ble nevnt av rapporten, uten at man tok hensyn til hvorvidt man burde sette en minimumsmengde vann som burde slippes av demningen, eller at dette kom til å påvirke tilgangen på fisk for dem som bodde nedenfor demningen. NORAD sa i ettertid at Norconsults rapport ikke var god nok og at det gjerne hadde vært et feilgrep å bruke Norconsult, som var delvis eid av Statkraft (en av investorene og deleier av demningen). En ny rapport ble utarbeidet av Norplan, men da denne kom i 1995, hadde byggingen av demningen allerede pågått et år.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ann Danaiya Usher og Gráinne Ryder (1997). «Vattenfall Abroad: Damming the Theun River». I Ann Danaiya Usher. Dams as Aid: A Polotical Anatomy of Nordic Development Thinking. London: Routledge.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Theun-Hinboun Power strikes loan deal for expansion project Arkivert 5. juni 2010 hos Wayback Machine. – EDL Laos. Besøkt 6. juli 2010.
- ^ Milestone reached at Theun Hinboun Expansion project[død lenke] - Water Power Magazine, 9. desember 2009.
- ^ Theun-Hinboun Expansion Project - Technical Information - THPC.
- ^ Mer vann, mer fisk?[død lenke]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Ruined rivers, damaged lives: The Impacts of the Theun-Hinboun Hydropower Project on Downstream Communities in Lao PDR[død lenke] – FIVAS, Oslo.
- Theun-Hinboun Dam Nightmare Revealed: Resettlement Plan and EIA Riddled with Flaws – International Rivers.
- Operatørens svar til rapporten fra International Rivers - THPC.
- THPC – operatørens offisielle hjemmeside.