Hopp til innhold

Theodor Steltzer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Theodor Steltzer
Født17. des. 1885[1][2][3]Rediger på Wikidata
Trittau
Død27. okt. 1967[1][2][3]Rediger på Wikidata (81 år)
München[4]
BeskjeftigelsePolitiker, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Schleswig-Holsteins landdag
  • Schleswig-Holsteins ministerpresident (1945–1947)
  • Q48755781 Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
Det prøyssiske krigsakademiet
PartiChristlich Demokratische Union[5]
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserStort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden

Theodor Hans Friedrich Steltzer (1885–1967)[6] var en tysk jødefrelser og politiker (CDU). 1946/1947 var han den britiske militærguvernørens utnevnte ministerpresident for Schleswig-Holstein.

Etter abitur i 1902 fra Johanneum i Lüneburg, begynte Theodor Steltzer i 1904 som offisersaspirant i den prøyssiske hæren. I 1907 startet han studier i statsvitenskap i München, men fortsatte allerede i 1909 som bataljonsadjutant i Göttingen, der han videreførte sin militære karriere. Fra 1912 til 1914 gikk han på krigsakademiet i Berlin. Etter utbruddet av første verdenskrig ble han først utplassert i Liège og deretter i Østpreussen, Praha og Łódź. Nyttårsaften 1914 ble han alvorlig såret. I 1915 gjenopptok han tjenesten som offiser i generalstaben for feltjernbanen i Mézières-Charleville, og i 1917 ble han generalstabsoffiser til spesielt bruk i feltjernbanen ved det store hovedkvarteret for den øverste hærledelsen i Spa.

Siden 1920 var han landrat i kretsen Rendsburg. I 1933 ble han fjernet fra denne posisjonen og arrestert på grunn av påstått underslag av offentlige midler. Etter løslatelsen ble han kort tid etter anklaget for høyforræderi, men ble frikjent i annen instans. Han var en av deltakerne i de arbeidsleirene som ble organisert av Löwenberger Arbeitsgemeinschaft.

1936/38 var Steltzer sekretær for den evangeliske Michaelsbruderschaft i Marburg.

Ved starten av andre verdenskrig ble Steltzer reaktivert i Polen som transportoffiser og var deretter utplassert som stabsoffiser i Bonn. Den 1. august 1940 ble han overført til generalstaben for Wehrmachtkommandoet i Oslo, hvor han i 1941 hjalp til med å organisere en masseflukt av norske og danske jøder til det nøytrale Sverige. Steltzer etablerte også forbindelser til Kreisauer Kreis rundt Helmuth James von Moltke på denne tiden. Han ble arrestert etter attentatet 20. juli 1944 og dømt til døden av Volksgerichtshof den 15. januar 1945. Finlands og Sveriges venners formaning førte til en utsettelse av henrettelsen hans. Den 24. april 1945 ble Steltzer løslatt fra fangenskap. Høsten 1945 ble han midlertidig utnevnt som landrat i Rendsburg i seks uker.

I 1947 og 1948 deltok Steltzer på møter i Gesellschaft Imshausen, som strebet etter en fornyelse av Tyskland ut fra motstandens ånd. Fra 1950 til 1952 ledet han Instituttet for fremme av offentlige saker i Frankfurt am Main. Fra 1955 til 1960 var han president for den tyske UNESCO-kommisjonen og administrerende president for den tyske utenrikspolitiske forening; DGAP ble han medstifter av. Han hadde vært gift siden 1909.

I juni 1945 var Steltzer med på å grunnlegge CDU i Berlin. Etter å ha returnert til Schleswig-Holstein høsten 1945, var han også med på å grunnlegge CDU her. Den 15. november 1945 ble han utnevnt av de britiske okkupasjonsmyndighetene som etterfølger av Otto Hoevermann til oberpresident for den daværende provinsen Schleswig-Holstein og fikk i oppdrag å bygge opp en provinsialforvaltning. Hugh Vivian Champion de Crespigny utnevnte ham den 23. august 1946 til ministerpresident. Hans kabinet var sammensatt av representanter fra CDU, SPD og KPD. Dagen før landstingsvalget i Schleswig-Holstein i 1947, den 19. april 1947, overlot han dette vervet til den daværende innenriksministeren Hermann Lüdemann (SPD). I 1946/1947 satt Steltzer i det utnevnte landstinget i Schleswig-Holstein.

  • Von deutscher Politik. Dokumente, Aufsätze und Vorträge. Knecht, Frankfurt am Main 1949.
  • Sechzig Jahre Zeitgenosse. List Verlag, München 1966 (Autobiographie).
  • Reden, Ansprachen, Gedanken 1945–1947. Grundlegende Ausführungen des letzten Oberpräsidenten und ersten Ministerpräsidenten Schleswig-Holsteins. Herausgegeben und erläutert von Kurt Jürgensen. Wachholtz, Neumünster 1986 (= Quellen und Forschungen zur Geschichte Schleswig-Holsteins, Band 88), ISBN 3-529-02188-1.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Klaus Alberts: Theodor Steltzer. Szenarien seines Lebens. Eine Biographie. Heide 2009.
  • Kurt Jürgensen: Die Gründung des Landes Schleswig-Holstein nach dem Zweiten Weltkrieg. Der Aufbau der demokratischen Ordnung in Schleswig-Holstein unter dem ersten Ministerpräsidenten Theodor Steltzer 1945–1947. Wachholtz, Neumünster 1969 (Geschichte Schleswig-Holsteins, Band 8/Beiheft).
  • Hans-Otto Kleinmann: Theodor Steltzer (1885–1967). Ministerpräsident von Schleswig-Holstein. In: Günter Buchstab, Brigitte Kaff, Hans-Otto Kleinmann (Hrsg.): Christliche Demokraten gegen Hitler. Aus Verfolgung und Widerstand zur Union. Herausgegeben im Auftrag der Konrad-Adenauer-Stiftung. Herder, Freiburg im Breisgau 2004, ISBN 3-451-20805-9, S. 482–491.
  • Wilhelm Ernst Winterhager: Der Kreisauer Kreis. Portrait einer Widerstandsgruppe. Begleitband zu einer Ausstellung der Stiftung Preußischer Kulturbesitz. Berlin 1985, ISBN 3-7758-1106-0.
  • Willy Brandt: Erinnerungen. Spiegel-Verlag, Hamburg 2006/207, ISBN 978-3-87763-015-0, S. 142 f.

Nettlenker

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000499, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id steltzer-theodor[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.schleswig-holstein.de, besøkt 13. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Konrad-Adenauer-Stiftung: Theodor Hans Friedrich Steltzer, abgerufen am 26. Oktober 2022.