Theodor Christian Haagaas
| Theodor Christian Haagaas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. mars 1823 Håkås | ||
| Død | 2. mai 1899 (76 år) Veden hovedgård | ||
| Beskjeftigelse | Bedriftsleder | ||
| Barn | Theodor Haagaas | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Theodor Christian Tordsen Haagaas (født 25. mars 1823 på Haagaas Nordre i Trøgstad, død 2. mai 1899 på Veden gård i Tistedalen[1]), også kalt T.C. Haagaas eller Th. Haagaas, var en norsk industrileder i trelastindustrien, som var sagbruksdirektør i Saugbrugsforeningen fra 1862 til 1892.
Han vokste opp på storgården Haagaas Nordre i Trøgstad og var i 1860 bruksbestyrer på Brekke Bruk i Asak. I 1862 ble han ansatt som den første bruksbestyreren i Saugbrugsforeningen, dvs. direktør for sagbrukene. Saugbrugsforeningen ble dannet i 1859 gjennom en sammenslutning av store skog- og sagbrukseiere langs Haldenvassdraget, og ble Norges største sagbruksbedrift og Tistedalens største arbeidsgiver. Edvard Bull har beskrevet ham som en av «de tre fremste representanter for arbeidsgiverne» i Tistedalen, ved siden av svogeren Robert Edgren som var leder for Cathrineholms Jernværk.[2] Bull beskrev ham også som «en streng herremann [som] holdt disiplin».[3] Han var også skipsreder og eide parter i flere skip, bl.a. barken «Mathilde» på 211 kommerselester fra 1876[4] og briggen «Aurora» fra 1888.[5] Ligningen i 1888 viste at han var Tistedalens klart rikeste innbygger.[6]
I 1868 var han medstifter av Tistedalen bibliotek og satt i styret i mange år.[7][8][9] Haagaas var også medlem av kirkekomiteen i Tistedalen.[10] Han var medstifter av Forfatningstro Forening paa Fredrikshald (1883),[11] Fredrikshalds 17 Mai Forening (1884)[12] og Smaalenenes kreds af Norges forsvarsforening (1887).[13] Han var også engasjert i Høyre.[14]
Han sluttet som bruksbestyrer i Saugbrugsforeningen våren 1892. Samme år bosatte han seg «på det gamle herresete Veden, som Saugbrugsforeningen i erkjennelse av hans fortjenstfulle arbeide har overlatt ham til bruk».[15][16] Veden hadde i 1850-årene tilhørt hans svigerfar Johannes Petterson. Ved sin bortgang ble T.C. Haagaas beskrevet som «en meget dygtig og agtet Mand».[17]
T.C. Haagaas var blant andre far til skolemannen Theodor Haagaas som grunnla Haagaas gymnas på Frogner i Oslo og morfar til forleggeren Henrik Groth og ridesportsfunksjonæren Arne Kristensen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Aftenposten, 5. mai 1899 s. 3
- ^ Edvard Bull (1958). Arbeidermiljø under det industrielle gjennombrudd : tre norske industristrøk. Oslo: Universitetsforlaget. s. 73.
- ^ Edvard Bull (1955). Fra sagbruk og høvleri. Oslo: Tiden. s. 35.
- ^ Rederi Th. Haagaas, Fredrikshald, Sjøhistorie
- ^ Morgenbladet 24. mars 1888, s. 3
- ^ «Skatteligningen for Fredrikshald 1888», Smaalenenes Amtstidende, 16. mars 1888, s. 1
- ^ Frank Kiel Jakobsen (1989). Sævvækællær og spinnjenter: Tistedalen fra villmark til industristed. s. 161
- ^ Folkeboksamlinger i Halden gjennom 100 år, s. 24, Halden folkebibliotek, 1934
- ^ Margot J. Jacobsen (1969). Tistedal bibliotek 100 år. s. 6
- ^ Smaalenenes Amtstidende 10. januar 1929, s. 1
- ^ «Forfatningstro Forening paa Fredrikshald», Morgenbladet, 27. februar 1883, s. 2
- ^ «Fredrikshalds 17 Mai Forening», Smaalenenes Amtstidende, 3. februar 1884, s. 1
- ^ «Indbydelse», Fredrikshalds Tilskuer, 2. april 1887, s. 1
- ^ Fredrikshalds Tilskuer. 18. oktober 1898. s. 2.
- ^ Smaalenenes Amtstidende 16. juli 1892
- ^ Erling Børke (1987). Historiske hus i Halden: personer, hus, historie. Halden. s. 255
- ^ Fredriksstad Tilskuer 3. mai 1899 s. 2