Hopp til innhold

The Seekers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The Seekers
UtmerkelserAustralian of the Year (1967)[1]
OpphavMelbourne, Australia (1962)
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk, folkemusikk
Aktive år1962
PlateselskapW&G Records, Capitol Records
Nettstedhttps://www.theseekers.com.au/
IMDbIMDb
Medlemmer
Athol Guy, Judith Durham, Keith Potger, Bruce Woodley

The Seekers var en popgruppe som ble dannet i 1962 i Melbourne i Australia. Gruppa bestod av medlemmene Judith Durham (sang), Athol Guy (kontrabass), Keith Potger (tolvstrengsgitar) og Bruce Woodley (gitar). The Seekers framførte en blanding av popmusikk og folkrock. The Seekers ble oppløst i 1968, men gjenoppstod i forbindelse med en turne på 1990-tallet. The Seekers var en kort periode nesten like populære som The Beatles.

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Nåværende medlemmer

Tidligere medlemmer

Opprinnelig var Ken Ray sanger i The Seekers, men han ble erstattet av Durham i 1963. Året etter reiste de til Storbritannia. I 1965 slo gruppa gjennom med låta «I'll Never Find Another You». Den ble fulgt av hitsingler som «The Carnival Is Over», «A World of Our Own» og «Morningtown Ride». I 1966 spilte de inn singelen «Georgy Girl» til filmen med samme navn. Det ble gruppas siste store slager. I 1968 forlot Judith Durham gruppa, og de hadde sin avskjedskonsert 7. juli 1968 i en TV-sending hos BBC i London. Gruppen hadde også gospelsanger på sitt repertorar, blant annet Just a closer walk to Thee og We shall not be moved.

Potger dannet ei tid seinere gruppa The New Seekers, som i begynnelsen på 1970-tallet fikk flere kommersielle hits med sanger som «What Have They Done to My Song, Ma», «I'd Like to Teach the World to Sing» og «Beg, Steal or Borrow». The New Seekers fortsatte fram til 1975.

The Seekers gjenoppstod med originalbesetningen Guy, Potger, Woodley og Durham på 1990-tallet og turnerte som en «nostalgi-tripp» i Australia, New Zealand og England helt frem til 2014. Vokalisten Judith Durham hadde sin egen farvelturne på New Zealand i 2016.

Fordi gruppas musikalske stil minnet sterkt om den amerikanske visetrioen Peter, Paul and Mary, ba publikum ofte The Seekers om å spille Peter, Paul and Marys populære «Puff the Magic Dragon». The Seekers spilte omsider inn sangen på 1990-tallet. I 2002 var The Seekers motiv på en spesialutgave av australske frimerker. I mai 2011 dro de rundt omkring til flere australske byer sammen med den nederlandske fiolinisten André Rieu og holdt konserter der de fremførte fem av sine mest kjente sanger.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

  • 1963Introducing the Seekers
  • 1964The Seekers
  • 1964Hide & Seekers
  • 1965A World of Our Own
  • 1966Come the Day
  • 1967Seekers Seen in Green
  • 1975The Seekers
  • 1976Giving and Taking
  • 1980A Little Bit of Country
  • 1989Live On
  • 1997Future Road
  • 2001Morningtown Ride to Christmas
  • 2019Back to Our Roots

Livealbum

  • 1968Live at the Talk of the Town
  • 199325 Year Reunion Celebration (med Judith Durham)
  • 19991968 BBC Farewell Spectacular (med Judith Durham)
  • 2002Night of Nights... Live!
  • 2019Farewell
  • 2019The Carnival of Hits Tour 2000
  • 2021Live in the UK

Samlingsalbum

  • 1965 - The Seekers Sing Their Big Hits
  • 1967Introducing the Seekers Big Hits
  • 1968The Seekers' Greatest Hits
  • 1968The Best of The Seekers
  • 1969The Carnival Is Over
  • 1984Something Old/Something New (med The New Seekers)
  • 1993The Silver Jubilee Album
  • 1994A Carnival of Hits
  • 1997The Best of The Seekers
  • 2009 - Greatest Hits
  • 2012The Golden Jubilee Album
  • 2020Hidden Treasures – Volume 1
  • 2020Hidden Treasures – Volume 2

Box sets

  • 1995The Seekers Complete
  • 1997Treasure Chest
  • 2009All Bound for Morningtown

Singler (utvalg)

  • 1965 – «I’ll Never Find Another You» (#1 i Australia og Storbritannia)
  • 1965 – «A World of Our Own» (#1 i Sør-Afrika)
  • 1965 – «The Carnival Is Over» (#1 i Australia, Storbritannia og Irland)
  • 1966 – «Georgy Girl» (#1 i Australia og Canada)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.australianoftheyear.org.au, besøkt 7. januar 2021[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]