The Fireball
| The Fireball | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Drama | ||
| Utgivelsesår |
| ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 84 min[1] | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Tay Garnett | ||
| Produsent | Bert E. Friedlob | ||
| Manusforfatter |
| ||
| Musikk | Victor Jung | ||
| Sjeffotograf | Lester White | ||
| Klipp | Frank Sullivan | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | |||
| Prod.selskap | 20th Century Fox | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
The Fireball er en amerikansk dramafilm fra 1950, regissert av Tay Garnett og produsert av Thor Productions. I hovedrollene spiller Mickey Rooney og Pat O'Brien. Filmen handler om en gutt som rømmer fra et barnehjem og blir en mester på rulleskøyter. Manus er skrevet av Tay Garnett og Horace McCoy.
Handling
[rediger | rediger kilde]Foreldreløse Johnny Casar (Mickey Rooney) bor på St. Luke's Home for Boys, drevet av pater O'Hara (Pat O'Brien). Han har komplekser på grunn av sin lave høyde og tror at han ikke duger til noe, men pater O'Hara har tro på ham og ønsker å bedre selvtilliten hans. En dag rømmer Johnny. Han finner et par rulleskøyter på gaten som han tror han kan selge. Johnny får seg arbeid som ryddehjelp på kaféen til Bruno Crystal (Ralph Dumke). Ettersom Johnny går med rulleskøyter, tipser Bruno ham om en skøytehall i nærheten der han kan få gratis opplæring.
I skøytehallen treffer Johnny roller speedway-mesteren Mary Reeves (Beverly Tyler). Hun synes han har talent og tror at han også vil kunne gjøre det bra i roller speedway. De to trener sammen hver morgen. I mellomtiden har pater O'Hara funnet ut hvor Johnny er og følger fremgangen hans i skjul fra sidelinjen. Johnny debuterer i et amatørmesterskap, der han gjør seg bemerket, selv om han ikke vinner. Mary gir ham billetter når det profesjonelle mesterskapet begynner. Johnny benytter anledningen til å utfordre stjernen på herrelaget Bears, Mack Miller (Glenn Corbett). Etter press fra publikum, tar Mack til slutt utfordringen. Selv om Mack vinner, ønsker publikum at Johnny skal få en ny sjanse. Dette får han hver kveld, helt til han til slutt vinner.
Johnny får bli med i Bears og er den nye stjernen på laget. Han sørger for at laget vinner mesterskapet og blir selv kåret til «Årets idrettsutøver». Johnnys oppblåste ego gjør ham imidlertid svært upopulær blant lagkameratene. Da han dytter sine egne lagkamerater over ende under et løp, blir han også buet på av publikum. Like etterpå får Johnny påvist polio og må tilbringe de neste to årene på sykehus og i rehabilitering. I hele perioden får han støtte fra pater O'Hara og Mary. Johnny får en kald skulder fra lagkameratene da han skal gjøre comeback, helt til Mack ønsker ham velkommen. Pater O'Hara spør Johnny om han kan hjelpe Ullman (John Hedloe), en ung og usikker lagkamerat, men Johnny avviser ham. Under løpet ombestemmer han seg og lar Ullman få poeng, noe som gleder både pater O'Hara og Mary.
Medvirkende
[rediger | rediger kilde]- Mickey Rooney som Johnny Casar
- Pat O'Brien som pater O'Hara
- Beverly Tyler som Mary Reeves
- James Brown som Allen
- Ralph Dumke som Bruno Crystal
- Milburn Stone som Jeff Davis
- Bert Begley som Shilling
- Marilyn Monroe som Polly
- Sam Flint som dr. Barton
- Glenn Corbett som Mack Miller
- John Hedloe som Ullman
Produksjon
[rediger | rediger kilde]The Fireball er den første filmen produsert av Thor Productions, produksjonsselskapet til Bert E. Friedlob og Tay Garnett. Friedlob eide også International Roller Speedway.[2] Historien i filmen er løst basert på livet til Eddie Poore, bedre kjent som Eddie Cazar.[3] Filmen hadde arbeidstittlene Dark Challenge og The Challenge, før valget til slutt falt på The Fireball.[2]
Mottakelse
[rediger | rediger kilde]Daily Variety syntes filmen totalt sett var «utilfredsstillende», men mente at actionscenene fungerte.[4] Bosley Crowther i The New York Times lot seg heller ikke imponere, men trakk også frem skøytescenene som et høydepunkt, samt O'Briens «pussige rolleskildring» og de tidlige scenene med Rooneys løsgjengeri. Nettopp Rooney ble imidlertid også trukket frem som noe som ikke er for en hver smak: «For han er hele showet, virker helt klar over dette og gjør alt utenom å sluke kameraet for å bevise det».[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «THE FIREBALL (U)» (på engelsk). British Board of Film Classification. 7. juli 1950. Arkivert fra originalen 15. januar 2017.
- ^ a b «The Fireball» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 20. september 2015.
- ^ De La Hoz, Cindy (2007). Marilyn Monroe: Platinum Fox (på engelsk). Running Press. s. 20. ISBN 978-0762431335.
- ^ Buskin, Richard (2001). Blonde Heat: The Sizzling Screen Career of Marilyn Monroe (på engelsk). Billboard Books. s. 55. ISBN 978-0823084142.
- ^ Crowther, Bosley (10. november 1950). «THE SCREEN: FIVE NEW FILMS ARRIVE AT LOCAL THEATRES; 'King Solomon's Mines' Bows at the Music Hall--The Capital Offers 'Devil's Doorway'». The New York Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. mars 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) The Fireball på Internet Movie Database
- (no) The Fireball hos Filmfront
- (sv) The Fireball i Svensk Filmdatabas
- (da) The Fireball i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) The Fireball på AllMovie
- (fr) The Fireball på Allociné
- (nl) The Fireball på MovieMeter
- (en) The Fireball på Turner Classic Movies
- (en) The Fireball på The Movie Database – film
- (en) The Fireball på American Film Institute
