Hopp til innhold

The Dictator (2012)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The Dictator
Generell informasjon
GenreFilmkomedie[1]
Utgivelsesår2012
NasjonalitetUSA
Lengde83 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiLarry Charles[2][3][4][5][6][7] Rediger dette på Wikidata
ManusSacha Baron Cohen,[8] David Mandel,[9] Jeff Schaffer[9] Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Sacha Baron Cohen,[6][8] Scott Rudin,[6][8] Alec Berg,[8] Jeff Schaffer,[8] David Mandel[8]
MusikkErran Baron Cohen Rediger dette på Wikidata
FotoLawrence Sher Rediger dette på Wikidata
KlippGreg Hayden Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeSacha Baron Cohen,[2] Anna Faris,[2] Ben Kingsley,[2] John C. Reilly,[10] Megan Fox,[10] Edward Norton,[10] B. J. Novak,[9] Chris Elliott,[10] Kevin Corrigan,[10] J. B. Smoove,[9] Erick Avari, Barack Obama,[10] Fred Armisen,[10] Gad Elmaleh,[10] Aasif Mandvi,[9] Ajay Naidu,[9] Fred Melamed,[9] Bobby Lee,[9] Kathryn Hahn,[9] Garry Shandling,[9] Aleksander Krupa,[9] Hillary Clinton,[9] Jon Glaser,[9] Elena Goode,[9] Horatio Sanz,[9] Chris Parnell,[9] Jason Mantzoukas, Sayed Badreya Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Filmformat2,35:1
Farve/s.hvFarger
FilmselskapFour by Two Films Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)Paramount Pictures
UIP-Dunafilm (Ungarn)[11]
Netflix
Budsjett65 000 000 USD[12] Rediger dette på Wikidata
Totalomsetning179 379 533 USD[12] Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)16. mai 2012[13]
17. mai 2012 (utgivelsessted: Tyskland, Ungarn)[14][11]
Eksterne lenker
IMDb
Offisielt nettsted (en)

The Dictator er en svart komediefilm med politisk satire fra 2012. Sacha Baron Cohen er medforfatter og spiller hovedrollen i filmen. Filmen er regissert av Larry Charles, som tidligere har regissert Baron Cohens mockumentarer Borat og Brüno. Baron Cohen har rollen som generaladmiral Aladeen – diktatoren i den fiktive republikken Wadiya – som besøker USA. Andre skuespillerer inkluderer Anna Faris, Ben Kingsley, Jason Mantzoukas, og en ukreditert opptreden av John C. Reilly.

Produsentene Jeff Schaffer og David Mandel sa at Baron Cohens karakter var inspirert av virkelige diktatorer som Kim Jong-il, Idi Amin, Muammar Gaddafi, Mobutu Sese Seko og Saparmurat Niyazov.[15] Filmens åpningstekst dedikerer den til Kim Jong-il, «in loving memory». Den mottok blandede anmeldelser fra kritikere og hadde billettinntekter på 179 millioner amerikanske dollar.

Handling

[rediger | rediger kilde]

I 40 år har den fiktive nordafrikanske nasjonen Wadiya (som deler grense til Eritrea på et kart) blitt kontrollert av Haffaz Aladeen, en barnslig, sexistisk, anti-vestlig og antisemittisk diktator som omgir seg med kvinnelige livvakter. Han sponser terrorisme, og gir ly til al-Qaida-lederen Osama Bin Laden etter at amerikanerne drepte Bin Ladens dobbeltgjenger. Han ønsker å utvikle atomvåpen for å ødelegge Israel. Han nekter også å selge Wadiyas oljefelt, et løfte han hadde gitt til faren sin før faren hadde dødd. Etter at FNs sikkerhetsråd har besluttet å gripe inn militært, reiser Aladeen til FNs hovedkvarter i New York City for å holde en tale til rådet.

Kort tid etter ankomst til USA blir Aladeen kidnappet av Clayton. Han var angivelig ansvarlig for sikkerhetsforberedelsene rundt møtet, men i virkeligheten er han en leiemorder ansatt av Aladeens forræderske onkel Tamir – som ønsker å ta kontroll over hjemlandet deres. Tamir erstatter deretter Aladeen med en idiot ved navn Efawadh, som han har til hensikt å manipulere til å signere et dokument for å demokratisere Wadiya samtidig som han åpner opp landets oljefelt for utenlandske interesser. Men Aladeen stikker av, etter at Clayton ved et uhell brenner seg i hjel under et mislykket tortur-forsøk. Når det brente liket hans blir oppdaget, tror onkel Tamir at dette er Aladeen som er død.

Aladeen er imidlertid praktisk talt ugjenkjennelig, fordi Clayton hadde barbert av ham det ikoniske skjegget sitt før han døde. Når han vandrer gjennom New York City i sivile klær, møter Aladeen (fremdeles under den falske identiteten Allison Burgers) Zoey en menneskerettighetsaktivist som tilbyr ham en jobb i hennes sosialt progressive organisasjon. Aladeen avslår tilbudet, men møter «Nuclear» Nadal, den tidligere sjefen for Wadiyas atomvåpen-program – som Aladeen trodde han tidligere hadde henrettet på grunn av en krangel om stridshodets design. Aladeen følger etter ham, og møter ham ved en restaurant som drives av – og besøkes av – en rekke mennesker som Aladeen tidligere hadde beordret henrettet i hjemlandet deres.

Etter et mislykket forsøk på å dekke over sin virkelige identitet blir Aladeen anklaget for å være en «Aladeen-sympatisør» av restaurantens kelner, og flere av de andre gjestene ved restauranten. Nadal redder Aladeen fra å bli angrepet, og avslører at alle menneskene han hadde beordret henrettet ble sendt i eksil til USA – ettersom bøddelen var medlem av en motstandsbevegelse. Nadal går med på å hjelpe Aladeen for å hindre Tamirs komplott og gjenvinne makten hans, på betingelse av at Aladeen gjør ham til leder for Wadiyas atom-program igjen. Aladeen sier seg enig. Han begynner også et forhold med Zoey, men forholdt blir anstrengt etter at han bestemmer seg for å være helt ærlig med henne og endelig avsløre sin virkelige identitet. Hun mener at hun ikke kan elske en mann som har vært så brutal mot hans egne innbyggere.

Skuespillere

[rediger | rediger kilde]
  •  Sacha Baron Cohen som Haffaz Aladeen / Allison Burgers
  •  Jason Mantzoukas som Nuclear Nadal
  •  Anna Faris som Zoey
  •  Ben Kingsley som Tamir Aladeen, onkelen til Aladeen
  •  John C. Reilly som Clayton,
  •  Bobby Lee som Mr. Lao
  •  Sayed Badreya som Omar Aladeen, faren til Haffaz Aladeen.
  •  Adeel Akhtar som Maroush
  •  Fred Armisen som en restaurant-kelner

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.nytimes.com/2012/05/16/movies/the-dictator-with-sacha-baron-cohen.html; besøksdato: 7. mai 2016.
  2. ^ a b c d http://www.adorocinema.com/filmes/filme-188021/; besøksdato: 7. mai 2016.
  3. ^ http://www.filmaffinity.com/es/film518832.html; besøksdato: 7. mai 2016.
  4. ^ http://www.imdb.com/title/tt1645170/; besøksdato: 7. mai 2016.
  5. ^ http://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=188021.html; besøksdato: 7. mai 2016.
  6. ^ a b c http://www.dvdsreleasedates.com/movies/5403/The-Dictator-2012.html; besøksdato: 7. mai 2016.
  7. ^ http://bbfc.co.uk/releases/dictator-2012-0; besøksdato: 7. mai 2016.
  8. ^ a b c d e f http://www.adorocinema.com/filmes/filme-188021/creditos/; besøksdato: 7. mai 2016.
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://csfd.cz 
  10. ^ a b c d e f g h http://www.imdb.com/title/tt1645170/fullcredits; besøksdato: 7. mai 2016.
  11. ^ a b nmhh.hu[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b http://boxofficemojo.com/movies/?id=dictator.htm; arkiveringsdato: 3. desember 2015; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20151203090546/http://www.boxofficemojo.com/movies/?id=dictator.htm.
  13. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Internet Movie Database, verkets språk engelsk, www.imdb.com, besøkt 18. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Jeffries, Stuart (15. mai 2012). «The Dictator: are we right to laugh?». The Guardian (på engelsk). Besøkt 3. desember 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=The_Dictator_(2012)&oldid=24661901»