Hopp til innhold

The Day Will Dawn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The Day Will Dawn
Generell informasjon
FilmtypeLangfilm
SjangerDramafilm
Krigsfilm
Utgivelsesår1942
Prod.landStorbritannia
Lengde1 t. 34 min.[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiHarold French
ProdusentPaul Soskin, Harold Boxall, Tom White
ManusforfatterTerence Rattigan, Anatole de Grunwald, Patrick Kirwen
MusikkRichard Addinsell
SjeffotografBernard Knowles
KlippMichael C. Chorlton
Foran kamera
MedvirkendeHugh Williams
Griffith Jones
Deborah Kerr
Ralph Richardson
Prod.selskapNiskos Films
DistributørGeneral Film Distributors Ltd.
Eksterne lenker
IMDb

The Day Will Dawn er en britisk dramafilm fra 1942 i regi av Harold French.

Manuset ble skrevet av Terence Rattigan, Anatole de Grunwald og Patrick Kirwen, basert på en originalhistorie av Frank Owen. Handlingen er lagt til Norge under den andre verdenskrig. Mens tyskerne invaderer Polen i september 1939, blir den tidligere hesteveddeløp-korrespondenten Colin Metcalfe fra Storbritannia utstasjonert som utenrikskorrespondent i det nøytrale Norge.

I rollene ses blant andre Hugh Williams, Griffith Jones, Deborah Kerr og Ralph Richardson.[2]

Filmens amerikanske tittel var The Avengers.[2]

Handling

[rediger | rediger kilde]

Etter invasjonen av Polen i september 1939 plasseres den tidligere hesteveddeløp-korrespondenten Colin Metcalfe som utenrikskorrespondent i det nøytrale Norge. Åtte måneder senere møter han en norsk fisker, kaptein Alstad, ved en bar, hvor det oppstår et slagsmål mellom britiske sjømenn (som synger Rule, Britannia!) og tyske sjøfolk (som synger nazistpartiets hymne Horst-Wessel-Lied) Kaptein Alstad tar Metcalfe om bord på båten sin under en sjøreise i Norges territorialfarvann, hvor de ser «Altmark» og de blir skutt mot av en tysk ubåt, til tross for den norske nøytraliteten. De kommer deretter tilbake til hjemhavnen hans i Langedal, og Metcalfe reiser til Oslo for å rapportere dette til den britiske ambassaden - til tross for den tyske kommandantens og den tysk-sympatiserende lokale politimesteren Ottoman Gunter. Der møter Metcalfe også Frank Lockwood på vei tilbake til England fra vinterkrigen i Finland.

Metcalfe informerer den britiske ambassaden, og advarer også avisen han er ansatt i hans om at en tysk krig mot Norge er nært forestående. Alstads datter Kari kam også fortelle ham om mistenkelige tyske handelsskip i Bergen, som faren hennes mistenker egentlig har tyske tropper om bord. Metcalfe blir deretter kidnappet av tyskerne, og havner om bord på et skip på vei til den tyske havnen i Bremen. I mellomtiden blir Norge invandert av Tyskland. Neville Chamberlains regjering blir sagt opp, og Winston Churchill blir innsatt som ny britisk statsminister. Et britisk krigsskip fanger opp skipet som Metcalfe blir holdt på, og de frigjør ham. Men skipet blir straks omdirigert til Cherbourg for å hjelpe Operasjon Ariel, evakueringen av britiske tropper fra det nordvestlige Frankrike, før skipet kan frakte Metcalfe tilbake til Storbritannia. Midt i blodbadet på en kai i Cherbourg, oppdager Metcalfe at Frank Lockwood ligger døende av skader.

Tilbake i Storbritannia begynner den tyske Blitzkrieg. Metcalfe blir sendt ut i fallskjerm tilbake over Langedal, og skal sabotere en kamuflert Ubåt-base i nærheten, og deretter rømme over grensen til det nøytrale Sverige. Men ved landing blir han oppdaget og forfulgt av tyske soldater. Men han klarer så vidt å stikke av, og finne dekning. Der oppdager han også at Alstad har blitt internert av tyskerne, og Kari har brakt skam over seg selv ved å bli forlovet med den forræderiske Ottoman Gunter. Men Kari avslører at hun bare sa ja til hans forlovelse, i håp om å få faren hennes skal bli løslatt fra tysk fangenskap.

Alstad blir løslatt og går med på å hjelpe Metcalfe med å signalisere til britiske bombefly med lommelykter for å veilede dem inn på deres raid på den, og Kari og Metcalfe tar et romantisk farvel. Signaleringen er vellykket og basen ødelagt, men Alstad blir drept av en tysk patrulje. Metcalfe kommer tilbake for å fortelle Kari nyhetene, akkurat som Gunter og tyskerne tar åtte tilfeldige gisler som vil bli skutt hvis den britiske spionen de gir ly ikke blir gitt opp. Metcalfe overhører dette, og gir seg. Gunter vender tilbake til Kari for å prøve å redde henne fra skytegruppen hun også vil møte for å ha gitt ly til spionen, men hun nekter og blir låst inne med gislene, selv om Gunter viser henne godheten ved ikke å skille henne fra Metcalfe. De forbereder seg på å dø, og det første partiet til skytelaget blir tatt ut, men så kommer et britisk kommandoraid. I kaoset blir Gunter skutt av kommandanten mens sistnevnte prøver å rømme i all hast, og gislene blir alle frigjort uskadd. Kommandosoldatene fanger byen og dens tyske garnison og drar så nesten umiddelbart, og tar Metcalfe, Kari, gislene og deres familier i sikkerhet i England.[4][3]

Rolleliste

[rediger | rediger kilde]

(I utvalg)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «THE DAY WILL DAWN». British Board of Film Classification. Besøkt 7. desember 2017. 
  2. ^ a b «The Day Will Dawn (1942)». BFI. Besøkt 7. desember 2017. 
  3. ^ «Kvantifisering og rapportering av nitrogen og fosfor utslipp fra akvakultur-anlegg (Engelsk)». dx.doi.org. 1. juni 2005. Besøkt 4. september 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=The_Day_Will_Dawn&oldid=24659073»