Hopp til innhold

The Beauty That Still Remains

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The Beauty That Still Remains
År2015
TekstAnne Frank, Marcus Paus (bearbeidelse)
KomponistMarcus Paus
SpråkEngelsk

The Beauty That Still Remains («Skjønnheten som fortsatt er igjen») er et korverk av den norske komponisten Marcus Paus basert på Anne Franks dagbok. Verket ble skrevet for Det norske jentekor på oppdrag fra regjeringen i forbindelse med 70-årsmarkeringen for andre verdenskrigs slutt i 2015, og hadde premiere 8. mai samme år i Universitetets aula, åpnet av forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide.[1][2][3] Verket ble utgitt på platen med samme navn av Det norske jentekor i 2020 sammen med Maja Ratkjes avantgardistiske verk Asylos. Verket fikk en svært god mottakelse fra musikkritikere i Norge og utlandet.[4][5][6][7][8][9]

Innhold og mottakelse

[rediger | rediger kilde]

Verket består av elleve satser: «Prologue: Dearest Kitty», «The World Transformed I», «Cadenza I», «Empty Days», «Cadenza II», «Prescription for Gunfire Jitters», «A Portrait of Anne», «Intimations of Love», «Cadenza III», «The World Transformed II» og «Epilogue: The Beauty That Still Remains».[10]

Tittelen er hentet fra en passasje i Franks dagbok:

Jeg tenker ikke på all elendigheten, men på all den skjønnheten som fortsatt er igjen. I dette er mor og jeg forskjellige. Hennes råd i møtet med nedtrykthet er: 'Tenk på all elendigheten i verden og vær glad for at du ikke opplever det'. Mitt råd er: 'Gå utenfor, ut i naturen og nyt solskinnet. Gå ut og prøv å finne tilbake til lykken i deg selv. Tenk på alt det vakre i deg selv og rundt deg, og vær lykkelig!'

Anne Frank

Guy Rickards skrev i Gramophone at[5]

følelsen i det sitatet, fokuset på det positive i en svært farlig tid, er den søylen Marcus Paus' usedvanlig vakre kantate er bygd rundt. Innkapslet i den siste av de elleve satsene, Epilogue, er nettopp disse ordene lagt inn i en melodisk strøm som er fengende og hjerteskjærende på samme tid (...) noe av kraften i Paus' utforming kommer av hans bruk av jentekor som hovedmedium, der mange av sangerne – i enhver fremførelse – er på samme alder som Anne Frank var da hun skrev ordene, før hun ble forrådt og transportert i dødsleiren. Men det hadde hatt lite å si om ikke Paus' musikalske oppfinnsomhet var så stor som den er. Dette gis en ekstra dimensjon med den rollen akkordeon-akkompagnementet har (...) her er det en ekte følelse av sammensmelting, kontrapunkt og kryssbefruktning mellom de musikalske trådene, på en måte som gjør at da jeg over omtalte The Beauty That Still Remains som en kantate, like godt kunne kalt den en konsert for akkordeon med korakkompagnement. Musikken fungerer like godt i begge formater og enda mer som en syntese. Den finske komponisten Mikko Heiniö har klart en tilsvarende blanding i noen av sine klaverkonserter (om enn ikke så vellykket som Paus har klart her) og den egentlige stamfaren til denne typen verk er det makeløse Wirklicher Wald av Arne Nordheim. Dette er det fineste verket jeg har hørt av Marcus Paus.

Guy Rickards, Gramophone

Verket ble av Vårt Land fremhevet som en av de beste klassiske utgivelsene i 2020.[11]

Album

[rediger | rediger kilde]

Verket ble utgitt på platen med samme navn av Det norske jentekor på plateselskapet 2L i 2020, sammen med Maja Ratkjes avantgardistiske verk Asylos.[4][6][7][8][9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «– Musikk uten melodikk er som et språk uten adjektiver». Aftenposten. 7. mai 2015. 
  2. ^ «UiO markerer 70-årsjubileet for frigjeringa i Aulaen». Uniforum. 8. mai 2015. 
  3. ^ «Slik feires fredsdagen». Dagsavisen. 7. mai 2015. 
  4. ^ a b Nordal, Ola (26. mars 2020). «Sepiatoner og sanglek». Ballade. 
  5. ^ a b Rickards, Guy (2020). «Paus – The Beauty That Still Remains». Gramophone – via Klassisk musikk. 
  6. ^ a b Clements, Dominy (2020). «Marcus Paus (b. 1979): The Beauty That Still Remains (2015, text by Anne Frank)». Musicweb. 
  7. ^ a b «The Norwegian Girl Choir – The Beauty That Still Remains - Blu-ray Auro 3D and Dolby Atmos surround release». HiRes Edition. 14. januar 2020. 
  8. ^ a b Erikson, Trond (23. februar 2020). «Spennende og viktig korplate». Den Klassiske Musikkbloggen. Trond Erikson (musikkritiker i NRK). 
  9. ^ a b Franck, Remy (2. april 2020). «Über die Unverletzlichkeit der Menschenwürde». Pizzicato. 
  10. ^ The Beauty That Still Remains, 2L
  11. ^ «Dette er anmeldernes klassiske favoritter fra 2020». Vårt Land. 2. januar 2021. 
Autoritetsdata


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=The_Beauty_That_Still_Remains&oldid=21173328»