Thalasseus
| Thalasseus | |||
|---|---|---|---|
 Hinduterne (T. bergii) i hekkedrakt
| |||
| Nomenklatur | |||
| Thalasseus Boie, 1822 | |||
| Populærnavn | |||
| (toppterner), (topphavterner) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Måkefugler | ||
| Underfamilie | Terner | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 6 | ||
| Habitat: | marin og terrestrisk | ||
| Utbredelse: | kyststrøk og pelagisk i verdenshavene | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Thalasseus (toppterner eller topphavterner) er en delgruppe som består av pelagisk overflatebeitende sjøfugler i gruppen terner (Sterninae), som videre inngår som ei delgruppe i måkefamilien (Laridae). Artene karakteriseres av en bakovervendt fjærtopp bakerst på krona.
Splitterne ((T. sandvicensis)) hekket i Vest-Agder og Rogaland i årene 1974 til 1987 og besøker fortsatt landet vårt regelmessig. Ei kongeterne (T. maximus) ble observert utenfor Larvik i Vestfold i 1976, men arten hekker ikke her og er heller ingen regulær gjest i Norge.
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]
De såkalte toppternene ble slått sammen med andre arter i den bredere gruppen Sterna, med basis i molekylære beviser og i henhold til Hackett (1989) og Sibley & Ahlquist (1990).[1][2] En fylogenetisk analyse av DNA-sekvensierte data fra mitokondrielle gener bekrefter imidlertid at toppterner utgjør ei monofyletisk gruppe.[3][4] Seks arter med toppterner ble derfor flyttet til slekten Thalasseus.[5]
Det er litt uklart hvor mange arter man skal regne til Thalasseus. Birds of the World og Clementslisten regner med seks arter.[6] IOC World Bird List regner med åtte arter,[7] i det Gill, Donsker & Rasmussen (2021) har høynet status for to tidligere underarter: T. albididorsalis (vestafrikatoppterne) splittes fra kongeterne med basis i at arten utgjør ei parafyletisk gruppe,[8] og strandterne (T. acuflavidus) splittes fra splitterne.[7]
Det hersker ikke konsensus om splittelsen i øyeblikket, selv om det trolig er bred støtte for å skille ut strandterne som en selvstendig art, bestående av to taxa; T. a. acuflavidus og T. a. eurygnathus.[5] Dette vil i så fall gjøre splitterna monotypisk. Enn så lenge følges Birds of the Worlds inndeling her, siden det ikke er konsensus om inndelingen.
Biologi
[rediger | rediger kilde]
Såkalte toppterner er relativt store terner som hekker i tette fuglekolonier langs kysten og på øyer i varme strøk, og eksepsjonelt også innover på fastland ved passende store ferskvannssjøer nær kysten. Tre av artene er kystorienterte og tre er mer pelagiske. Alle trives i varme strøk, selv om noen også besøker havområder i temperert sone. Fuglene styrtdykker direkte etter byttedyr i de øverste vannmassene.
Fjærdrakten har lysegrå til mellomgrå overside og hvit underside. I hekkedrakt bærer artene svart krone med en bakovervendt fjærkam bakerst på issen. Fjærkammen kan reises. I vinterdrakt er krona hvit og kun fjærkammen svart. Den minner da litt på en munkekrans.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[5] Norske navn på artene følger Norske navn på verdens fugler og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[9][10][11] Eventuelle navn i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.
- Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
- Chionidi, slirenebbfugler, 3 familier, 4 slekter, 13 arter
- Charadrii, lofugler, 6 familier, 3 underfamilier, 20 slekter, 90 arter
- Scolopaci (også kalt Limicoli), snipefugler (også kalt vadefugler), 5 familier, 5 underfamilier, 29 slekter, 112 arter
- Turnici, springvaktelfugler, 1 familie, 2 slekter, 17 arter
- Lari, måkefugler, 5 familier, 5 underfamilier, 40 slekter, 155 arter
- Dromadidae, krabbeeterfamilien, 1 slekt, 1 art
- Glareolidae, brakksvalefamilien, 3 slekter, 17 arter
- Stercorariidae, 1 slekt, 7 arter
- Alcidae, alkefamilien, 11 slekter, 25 arter
- Laridae, måkefamilien, 5 underfamilier, 25 slekter, 105 arter
- Larinae, måker
- Anoinae, noddyer
- Gyginae, silketerner
- Sterninae, terner (9 slekter, 38 arter)
- Onychoprion, (sotterner), (4 arter)
- Sternula, (dvergterner), (7 arter)
- Phaetusa (monotypisk)
- Gelochelidon (monotypisk)
- Hydroprogne (monotypisk)
- Larosterna (monotypisk)
- Chlidonias, (svartterner), (4 arter)
- Sterna, (havterner), (13 arter)
- Thalasseus (toppterner), (6 arter)
- T. maximus, kongeterne
- T. bergii, hinduterne
- T. sandvicensis, splitterne
- T. elegans, langnebbterne (monotypisk)
- T. bengalensis, bengalterne
- T. bernsteini, kinaterne (monotypisk)
- Rynchopinae, saksenebber
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hackett, S. J. (1989). Effects of varied electrophoretic conditions on detection of evolutionary patterns in the Laridae. Condor 91:73-90.
- ^ Sibley, C. G., and J. E. Ahlquist (1990). Phylogeny and Classification of Birds: A Study in Molecular Evolution. Yale University Press, New Haven, CT, USA. ISBN 978-0300040852
- ^ Bridge, E. S., Jones, A. W., & Baker, A. J. (2005). A phylogenetic framework for the terns (Sternini) inferred from mtDNA sequences: implications for taxonomy and plumage evolution. Molecular phylogenetics and evolution, 35(2), 459-469. https://doi.org/10.1016/j.ympev.2004.12.010
- ^ Banks, R. C., C. Cicero, J. L. Dunn, A. W. Kratter, P. C. Rasmussen, Remsen, J. V., J. D. Rising, and D. F. Stotz (2006). Forty-seventh supplement to the American Ornithologists' Union Check-list of North American Birds. Auk 123(3):926–936.
- ^ a b c Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Gulls, Terns, and Skimmers (Laridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.larida1.01
- ^ Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, S. M. Billerman, T. A. Fredericks, B. L. Sullivan, and C. L. Wood. 2007–2019. The eBird/Clements Checklist of Birds of the World: Latest and Previous Updates.
- ^ a b Gill, F, D Donsker, and P Rasmussen (Eds). 2021. IOC World Bird List (v 11.1). Doi 10.14344/IOC.ML.11.1. http://www.worldbirdnames.org/
- ^ J. Martin Collinson, Paul Dufour, Abdulmaula A. Hamza, Yvonne Lawrie, Michael Elliott, Clive Barlow, Pierre-André Crochet, When morphology is not reflected by molecular phylogeny: the case of three ‘orange-billed terns’ Thalasseus maximus, Thalasseus bergii and Thalasseus bengalensis (Charadriiformes: Laridae), Biological Journal of the Linnean Society, Volume 121, Issue 2, 1 June 2017, Pages 439–445, https://doi.org/10.1093/biolinnean/blw049
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Thalasseus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Thalasseus i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Thalasseus hos Artsdatabanken
- (sv) Thalasseus hos Dyntaxa
- (en) Thalasseus hos Fossilworks
- (en) Thalasseus hos ITIS
- (en) Thalasseus hos NCBI
- (en) Kategori:Thalasseus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Thalasseus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Thalasseus – detaljert informasjon på Wikispecies
