Hopp til innhold

Théodore Reinach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Théodore Reinach
Født3. juli 1860[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Saint-Germain-en-Laye
Død28. okt. 1928[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (68 år)
16. arrondissement
BeskjeftigelseMatematiker, antropolog, lingvist, arkeolog, politiker, kunsthistoriker, musikkforsker, historiker, professor, advokat, oversetter Rediger på Wikidata
Embete
  • Député de la Savoie (1906–1914)
  • generalsekretær (Société des études juives)
  • president (Société de Linguistique de Paris) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad
Utdannet vedLycée Condorcet
École pratique des Hautes Études
Sciences Po
EktefelleFanny Thérèse Reinach (1891ukjent)
SøskenJoseph Reinach
Salomon Reinach
BarnHélène Claireau[6]
Léon Reinach[7]
PartiIndependent Radicals
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière de Montmartre
Medlem avAcadémie des inscriptions et belles-lettres (19091928) (free member)[8]
Union Libérale Israélite de France
Conférence Molé-Tocqueville
Société de Linguistique de Paris
UtmerkelserConcours général
Offiser av Æreslegionen
Prix Bordin (1891)

Villa Kérylos

Théodore Reinach (født 3. juli 1860 i Saint-Germain-en-Laye i Frankrike, død 28. oktober 1928 i Paris) var en fransk filolog og oldtidsforsker. Han var arkeolog, papyrolog, musikolog og professor i numismatikk ved Collège de France fra 1924. Han var også politiker.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Théodore Reinach kom fra en velstående tyskættet jødisk bankiersfamilie. Han var bror til Joseph Reinach og Salomon Reinach. Haan ble utdannet ved Lycée Condorcet, Ecole des Hautes Etudes og Ecole des Sciences Politiques. Etter de juridiske studier i Paris arbeidet han fra 1881 til 1886 som advokat i appelldomstolen der.

Forskning og virke

[rediger | rediger kilde]

I 1890 begav han seg på en arkeologisk reise til Konstantinopel.

Reinach gjorde sin viktigste innsats som redaktør for Revue des études grecques (1888-1907) og senere for Gazette des beaux-arts (1906-1928). Reinachs forfatterskap omspenner vidt forskjellige områder; fornorientalsk historie (for eksempel Histoire des Israelites, 1888; Mithridate, 1890), arkeologi (for eksempel La nécropole royale de Sidon, 1892-1896), numismatikk (for eksempel L'histoire par les monnaies, 1902; Recueil général des monnaies grecques d'Asie Mineure sammen med E. Babelon, 1904), papyrologi (Papyrus grecs, 1905), og musikkhistorie (La musique grecques, 1926).

Han beskjeftiget også med religionshistorie og med jødedommen. Likeså var Reinach forfatter av grammatiske arbeider.

I 1895 utkom hans arbeid om den pontiske kong Mithridates VI, som skulle bli et standardverk. Reinach var dessuten utgiver av den trebinds franske oversettelse av Flavius Josephus' samlde verker (1900–1904). Han var ridder av æreslegionen.

Théodore Reinach ble valgt inn i det franske Chambre des députés og satt der som medlem av Bloc des gauches i årene 1906–1914.

Fra 1902 til 1908 lot han i Beaulieu-sur-Mer ved Côte d’Azur oppføre Villa Kérylos - den ble bygd i antikk gresk stil typisk for 2. og 1. årh. f.Kr. Arkitekt var Emmanuel Pontremoli (1865–1956). Villaen bestemte han i 1928 testamentarisk til Institut de France, som han selv var medlem av. Théodores sønn, Léon (1893–1943), fikk ansvaret for arkivene i Villa Kerylos. Léon Reinach, gift med Béatrice de Camondo, fikk to barn. Under andre verdenskrig overtok nazistene villaen og sendte Léon, Béatrice og de to barna til konsentrasjonsleiren Auschwitz der de ble myrdet.

Verker i utvalg

[rediger | rediger kilde]
  • Histoire des Israélites, Paris, Hachette, 1885.
  • Trois royaumes de l'Asie Mineure, Cappadoce, Bithynie, 1888
  • Mithradates Eupator, 1890
  • Textes d'auteurs grecs et romains relatifs au judaïsme, 1895.
  • Charles de Valois et les Juifs, 1901.
  • Histoire dos Israélites depuis la ruine de leur indépendance nationale jusqu'à n jours. 1901
  • Libretto til en opera av Albert Roussel: La Naissance de la lyre, 1923.
  • Histoire sommaire de l'affaire Dreyfus, 1924.
  • La musique grecque, 1926.
  • Œuvres complètes de Flavius Josèphe, 1932.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 111509, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 119888[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=theodore;n=reinach[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Léonore database, Léonore LH//2288/42, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Reinach,_Théodore, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, BNF-ID 11896910s, besøkt 27. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ gw.geneanet.org, besøkt 27. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Svensk uppslagsbok, band 22 (1935)
  • « Théodore Reinach», i Dictionnaire des parlementaires français (1889-1940), sous la direction de Jean Jolly, PUF, 1960