Tempel Ridder Ordenen
- Se også Tempelridderordenen
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: Artikkelen framstår som en egenpresentasjon fra organisasjonens side. |
Tempel Ridder Ordenen (NB! Det er et navn og dermed en særskrivning) er en selvstendig, internasjonal organisasjon som har sitt utspring i amerikansk avholdsbevegelse på 1800-tallet, og finnes i alle nordiske land. Den nordiske tempelridderordenen har ingen direkte forbindelse med den opprinnelige tempelridderordenen, utover noen historiske referanser.
Ordenen presenterer seg slik: Tempelridderordenens mål er å samle menn til arbeid i det godes og det sannes tjeneste, til nytte for det samfunn alle er en del av, familien og for egen utvikling.
Det som er spesielt med denne ordenen er at alle medlemmer forplikter seg til å leve uten bruk av rusmidler. Selv om ordenen bygger på kristen etikk og henter det meste av innholdet fra Bibelen og kristne legender, krever den ikke noen bekjennelse fra medlemmene.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det nåværende broderskap har sin opprinnelse i totalavholdsbevegelsen i USA. Forholdene i USA på slutten av 1700-tallet og utover var svært broket og preget av elendighet og forfall. Vertshusene ble overalt det absolutte midtpunkt. Her møttes folk når arbeidstiden var omme. Her ble det «dans, kortspill og drikk».
Etter hvert sto det frem en del mennesker som innså at noe effektivt måtte gjøres for å snu denne uheldige utviklingen. En av de som kom til å spille en dominerende rolle i dette arbeidet var Benjamin Rush. Han var lege, psykiater og professor. Han var også en av de som underskrev uavhengighetserklæringen.
I 1840 kom Washingtonbevegelsen. I Baltimore samlet en klubb menn av arbeiderklassen seg på en kro. Om kvelden 2. april fikk de høre at en kjent avholdspredikant, pastor Mathew Hale Smith, skulle tale i en av kirkene i Baltimore. Klubben sendte da to av medlemmene for å høre på talen og for å argumentere mot han. De ble imidlertid så grepet fordi de opplevde at taleren på mange måter snakket om deres egen situasjon. Den 5. april bestemte seks av mennene å love at skulle slutte å drikke alkohol. De ville også kjempe sammen for å løfte alkoholikere ut av . Løftet avla de overfor en prest.
Dette ble grunnlaget for Washingtonian Temperance Society, eller Washingtonbevegelsen. Navnet var en hyllest til George Washington. Det ironiske var at Washington var en meget stor eier av brennerier. samfunn. Bevegelsen fikk helt fra begynnelsen mange tilhengere og hundretusener skrev under på avholdsløftet.
I 1842 ble «Sons of Temperance» stiftet i New York. Denne sammenslutningen skulle arbeide som en orden med ritualer, seremonier, passord og regalier. De hadde kjærlighet, renhet og troskap som motto. Et likesidet triangel med en seksoddet stjerne inni var symbolet.
I 1845 ble Tempel of Honor, med et mer utbygget gradsystem, stiftet av medlemmer fra Sons of Temperance. I Norden ble dette til Tempe Ridder Ordenen (dette er en særkrivning, jfr. navn på
Tempelridderordenen - Tempel Ridder Ordenen - i Norge
[rediger | rediger kilde]Grunnenheten i ordenen er lokale templer. Det første templet i Norge var riddertemplet Noreg i Arendal som ble stiftet i 1922.[1] Stortemplet for Norge og Island (Nå: Stortemplet for Norge, Island og Færøyene) ble innstiftet i 1947 i Oslo. Det er i underkant av 1000 medlemmer. Det gis også informasjon om ordenen gjennom åpne møter.
Tempel Ridder Ordenen er bygd opp i et gradsystem, der hver grad gir en fordypning i ordenens ideologi og budskap. Hver grads særegenhet og budskap forbeholdes dem som innehar graden, slik at hvert gradmøte blir til en unik høytid og en givende opplevelse. Det er dette som er bakgrunnen for taushetsløftet. Dessuten innebærer vandringen gjennom gradene ny innsikt og tilpassede forklaringer på de lavere gradenes innhold, noe som gir ytterligere en dimensjon til de ulike budskap. Det finnes tolv grader, oppdelt i syv arbeidsgrader og tre styregrader. Den første graden kalles innvielsesgraden, de tre neste kalles væpnergrader og deretter følger tre riddergrader. De to siste grader er hedersgrader og tildeles bare brødre som har gjort en ekstraordinær innsats for ordenen. Stortemplet arbeider i den åttende og niende graden og Det Høyeste Tempel i de tre siste gradene. Ridder Templene arbeider i de fire første gradene. Gradene 5, 6 og 7 gis av en organisatorisk enhet kalt Ridder Kapitler. Et Ridder Kapittel er en overbygning over ridderempler i en region. Det er sju ridderkapitler i stortemplet.
Det tar ca. 12 år å få de 10 ordinære gradene som et tempel gir. Medlemmene får delta i møter i den graden de selv innehar og lavere grader. I innvielsesgraden kan det være 9 til 12 møter i ett år. Gradene kan mottas etter visse tidsintervall og etter den interesse man viser. Hver grad har egne dekorasjoner som alltid benyttes ved møtene.
Ordenen har en medlemsoversikt med de viktigste data som navn, adresse, fødselsdato, grad. Medlemslistene er ikke hemmelig, heller ikke ordenens lover er hemmelige.
Styret for hvert ledd i organisasjonen kalles mesterråd: Mester, visemester, undermester, sekretær, seremonimester, skattmester og kapellan. Hvert tredje år samles man til " internasjonal generalforsamling, General Konvent. Dette er ordenens høyeste organ.
Tempelridderordenens gradsystem
[rediger | rediger kilde]Tempel Ridder Ordenen har 12 grader.
- 1. Innvielsesgrad (IG).
- 2. Kjærlighetens Grad (KG)
- 3. Renhetens Grad (RG)
- 4. Troskapens Grad (TG)
- 5. Prøvede Ridderes Grad (PRG)
- 6. Antagne Ridderes Grad (ARG)
- 7. Utvalgte Ridderes Grad. URG)
- 8. Stor Tempel Graden (STG)
- 9. Stor Templet Indre Cirkel Grad (STICG)
- 10. Høyeste Templets Grad (HTG)
- 11. Høyeste Templets Indre Cirkel Grad (HTICG).
- 12. Heders Grad. (HDG)
Ordenens veterantegn. Medlem som har tilhørt ordenen i mer enn 25 år kan utnevnes til ordenens veteran (OVN).
Ordenspatriark: En som har vært medlem i minst 50 år.
Oskar Eklund var stormester fra 1903 til 1940 og har hovedæren for ordenens organisasjon og innhold. For å hedre ham er det tre fortjenstmedaljer:
Eklund-medaljen i gull, Det Høyeste Tempelets hedersmedalje. Kan gis for større innsats internasjonalt.
Eklund-medaljen i sølv, Stor Templets hedersmedalje. Kan gis for større innsats innen et stortempel.
Eklund-medaljen i bronse, Ridder Templets hedersmedalje. Kan gis for større tjenester for sitt eget tempel.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Tempel Ridder Ordenen er internasjonal, og finnes i Sverige, Norge, Danmark, Finland, Island og på Færøyene. Tilsammen ca. 3 500 medlemmer.
I stortemplet for Norge, Island og Færøyene er det lokalavdeling i Akureyri, Bergen, Bodø, Drammen, Fredrikstad, Førde, Hamar, Haugesund, Hønefoss, Kristiansand, Larvik, Molde, Mysen, Oslo, Reykjavik, Sandefjord, Skien, Sortland, Stavanger, Tórshavn, Tromsø, Trondheim, Verdal og Ålesund.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Da tempelridderne kom til Arendal, www.avtrykk.no, 05.09.2020
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Tempelriddarorden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons