Teemu Sippo
| Teemu Sippo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. mai 1947 (77 år)Lahtis | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1977–), katolsk biskop (2009–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Albert-Ludwigs-Universität | ||
| Nasjonalitet | Finland | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av Finlands hvite roses orden[1] Kommandørridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem[1] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Teemu Sippo (født 20. mai 1947 i Lahtis i Finland) er tidligere biskop i det katolske bispedømme Helsingfors. Han var den første finskfødte katolske biskop i landet siden Arvid Kurck (1464–1522).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Teemu Jyrki Juhani Sippo kom fra en luthersk bakgrunn. I 1966 konverterte han til katolisismen. Den 11. oktober 1970 avla han ordensløfter i ordensfellesskapet dehonianerne (Jesu Hjerte-fedrene), som var den orden som i lang tid hadde hatt Finland som et særlig ansvar.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet 28. mai 1977 i Sta. Marias kirke i Helsingfors, etter studier i katolsk teologi ved universitetet i Freiburg im Breisgau i Vest-Tyskland. Hans Diplomarbeit ble veiledet av Karl Lehmann og har tittelen Das Prinzip des Protestantismus bei Paul Tillich.
Han virket så som sjelesørger i katolske menigheter i blant annet Jyväskylä og Helsingfors. Han ble direktør for bispedømmets katolske informasjonssentrum inntil han i juli 1985 ble sogneprest i Sankt Henriks-katedralen i Helsingfors. I 2002 ble han dessuten leder for det finske økumeniske råd, og i 2004 biskoppelig vikar for bispedømmets finske økumeniske arbeid.
Biskop av Helsinki
[rediger | rediger kilde]Da hans forgjenger Józef Wróbel i 2008 gikk av for å bli hjelpebiskop i Polen, ble Sippo bispedømmeadministrator, og den 16. juni 2009 ble han valgt av pave Benedikt XVI til biskop for samme bispedømme. Bispedømmet hadde da rundt 12.000 registrerte katolikker.[2]
Bispevielsen fikk han fra sin tidligere akademiske veileder og lærer, Mainz' biskop, kardinal Karl Lehmann, den 5. september 2009 i den lutherske domkirken i Åbo[3]; medkonsekrerende var biskopene Józef Wróbel, hjelpebiskop av Lublin, og Czeslaw Kozon, biskop av København. Hans valgspråk ble «Christus fons vitae» (Kristus, livets kilde).
Han gikk av 20. mai 2019, noen år før normal aldersgrense, grunnet komplikasjoner etter et fall på glattisen i desember 2018 som medførte hodeskader og et tre måneder langt opphold på sykehus.[4] Ved hans avgang var den katolske kirke i Finland på åtte menigheter med omkring 15 500 registrerte medlemmer. Om lag halvparten av katolikkene i Finland har sitt opphav i andre land. I Finland var det 30 katolske prester og om lag 30 ordenssøstre.[5]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Erkebiskop Cesare Orsenigo (1873-1946) *1922
- Kardinal Josef Frings (1887-1978) *1942
- Erkebiskop Wendelin Rauch (1885-1954) *1948
- Erkebiskop Eugen Viktor Paul Seiterich (1903-1958) *1952
- Erkebiskop Hermann Josef Schäufele (1906-1977) *1955
- Kardinal Hermann Volk (1903-1988) *1962
- Kardinal Karl Lehmann (1936-2018) *1983
- Biskop Teemu Sippo (1947- ) *2019[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Kuka kukin on 2015, side(r) 858[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.nordicbishopsconference.org/index.php?id=2824 nordicbishopsconference.org, lest 22. mai 2019
- ^ Mainzer Bistumsnachrichten Nr. 32, 2. september 2009
- ^ «Finlandia: vescovo di Helsinki Teemu Sippo, accolte le dimissioni per motivi di salute. A dicembre era stato vittima di un grave incidente» (på italiensk). Agensir. 20. mai 2019.
- ^ https://www.nordicbishopsconference.org/index.php?id=2843 nordicbishopsconference.org, lest 22. mai 2019
- ^ catholic-hierarchy.org sippo, lest 16. juli 2023
Kilder
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Maarit Olkkola: Unexplained road. Evening Times, 2009, No. 15.8., p 28.
- Fides - Catholic Diocese of Journal 08/2009, p 6.
- Katholische Nachrichten kreuz.net, Der Skandalbischof wurde ernannt, 18.6.2009.
- Teemu Sippo: Position Paper of marriage to protect the Catholic Church. 19.3.2009. Helsinki 11.8.2009.
- Teemu Sippo: Trenton and the Vatican II exhibition Kotimaa.fi . 17.3.2009. Helsinki 11.8.2009.
- Katholische Nachrichten kreuz.net, Wie viele Reserve hat die Kirche noch?, 5.7.2010.
- Fides - Catholic Diocese of Journal 09/2011, p 7, 13/2011, p 6.
- M. Angela Toigo, one mouse prayers, KATT 1984, Helsinki, Finland, ISBN 951-9386-25-4.
- Bernhard Welte, Nothingness light. possibility of a new religious experience. The log-books in 2008, Helsinki, Finland, ISBN 978-951-825-037-4.