Hopp til innhold

Tea Party-bevegelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tea Party-bevegelsen demonstrerer i Washington, D.C..
En demonstrant holder opp en plakat under en demonstrasjon 12. september 2009 i Washington, D.C..

Tea Party-bevegelsen er en amerikansk høyreorientert bevegelse som oppsto i USA etter at kongressen vedtok stimuleringspakken som skulle hjelpe mot finanskrisen i 2008. Navnet er valgt etter Boston Tea Party, en viktig hendelse i USAs historie, hvor man protesterte mot at man ble pålagt skattlegging uten å ha representasjon i parlamentet i London. På noen skilt brukt av gruppen, er «tea» gjort til et akronym for «taxed enough already» (beskattet nok allerede).

Målet til bevegelsen er å bruke mindre penger over statsbudsjettet, og minske skattene. Bevegelsen er mot at administrasjonen skal bruke penger for å få USA ut av resesjonen.[1][2]

Tea Party-bevegelsen er et løst nettverk basert på mange små foreninger og uten felles leder eller nasjonal organisasjon.[3]

Bevegelsen trekker republikanerne til høyre i politikken. Under et spesialvalg i et kongressdistrikt i New York i november 2009 trakk den moderate, republikanske kandidaten seg tre dager før valget og støttet demokratenes kandidat, mens det store flertallet av de konservative republikanerne, som Mike Huckabee, Sarah Palin, Michael Steele, Fred Thompson, Sean Hannity og Rush Limbaugh støttet Det konservative partiet i New Yorks kandidat Doug Hoffmann. Den demokratiske kandidaten Bill Owens fikk 48,3% mot Hoffmanns 46%.

Tea Party-bevegelsen la grunnlag for Donald Trumps seier i presidentvalget i 2016.[4]

En meningsmåling gjennomført av The New York Times og CBS i april 2010 viste at 18% av amerikanerne identifiserte seg med Tea party-bevegelsen. Disse beskrev seg gjerne som mer konservative enn den vanlige republikaneren, og mente Barack Obama var meget liberal. Ni av ti likte ikke jobben Obama gjorde, og var særlig misfornøyd med helsereformen, administrasjonens pengebruk og en følelse av ikke å bli hørt i hovedstaden. Undersøkelsen viste også at de fleste Tea Party-personene mente finanskrisen og resesjonen skyldtes USAs kongress, og ikke Wall Street eller George W. Bush, slik amerikanere flest mente. Tea Party-supportere var høyrere utdannet og tjente mer enn den vanlige amerikaneren i spørreundersøkelsen.[5]

Organisering og finansiering

[rediger | rediger kilde]

Tea Party-bevegelsen har ingen felles leder eller organisasjon, men er løst basert på mange små foreninger. I flere byer fins det konkurrerende Tea Party-foreninger. Den første helgen i februar 2010 ble The National Tea Party Convention holdt i Nashville med Sarah Palin som hovedtaler. Den ble boikottet av noen av Tea Party-foreningene, som var redd for at republikanerne ville prøve å ta over bevegelsen, eller at den skulle bli mer organisert.

Tea Party-bevegelsen er blant annet finansiert og organisert av den høyreorienterte tenketanken Americans for Prosperity som er grunnlagt av David Koch som igjen er den ene eieren av Koch Industries; det nest største private selskapet i USA.[6][7] Koch Industries gav denne gruppen 5 millioner dollar fra 2005 til 2008.[8] En annen betydelig organisasjon som står bak Tea Party-bevegelsen er Freedomworks, som ble dannet i 2004 etter at to andre organisasjoner (Citizens for a Sound Economy og Empower America), førstnevnte også grunnlagt av Koch Industries, slo seg sammen.[9][10] FreedomWorks ledes av den tidligere republikanske lederen i Representantenes hus, Dick Armey.

Reaksjoner

[rediger | rediger kilde]

Fra det republikanske parti

[rediger | rediger kilde]

Republican Governors Association (Foreningen for republikanske guvernører) lanserte i april 2010 kampanjen «Remember November», som spilte på folks misnøye mot administrasjonen og hentet inspirasjon fra Guy Fawkes, mannen som i 1605 prøvde å sprenge Storbritannias parlament i protest mot undertrykkingen av den katolske del av befolkningen. Denne historien ble gjort populær av tilhengere av presidentkandidaten Ron Paul før republikanernes primærvalg i 2008.[11]

Coffee party

[rediger | rediger kilde]

Som en protest mot Tea Party-bevegelsen deltok i flere i såkalte Coffee Party-møter, hvor de fortalte hvor lei de var republikanerne og Tea Partyerne.[12]

Fremskrittspartiet

[rediger | rediger kilde]

Flere representanter fra Fremskrittspartiet (Frp) har vært i USA for å lære om deres verdier.[13] Representanter fra Americans for Prosperity deltok på landsmøtet til FrP i 2010.[14]

Tea Party Bevegelsen i Norge

[rediger | rediger kilde]

I 2010 ble en norsk Tea Party Bevegelse startet. Bevegelsen ble startet opp av medlemmer fra de politiske partiene Det Liberale Folkeparti (DLF) og FrP. Den norske Tea Party Bevegelsen er en grasrotbevegelse som tilsvarende i USA arbeider for at skattene skal ble redusert og reduksjon av det som kalles «offentlige inngrep i nordmenns privatliv».

Suppleringsvalg

[rediger | rediger kilde]

Den republikanske senatoren Scott Browns valgseier i suppleringsvalget i Massachusetts blir også tilskrevet Tea Party-bevegelsen. En annen seier som tilskrives Tea Party-bevegelsen kom 8. mai 2010, da den republikanske senatoren Bob Bennett ble nektet å stille til valg for en fjerde periode. Bennett stemte for finansredningspakken til George W. Bush.

Mellomvalget 2010

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Mellomvalget i USA 2010

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ferrara, Peter (15. april 2009). «The Tea Party Revolution». The American Spectator. Arkivert fra originalen 20. april 2009. Besøkt 18. juni 2009. 
  2. ^ Seleny, Jeff (12. september 2009). «Thousands Rally in Capital to Protest Big Government». The New York Times. Besøkt 28. september 2009. 
  3. ^ 'Tea party' movement faces challenge of having no single leader, goal Washington Post, 21. september 2010
  4. ^ Tea Party-bevegelsen la grunnlaget for Donald Trump. Nå vil motstanderne hans bruke den samme taktikken for å bekjempe ham.. (13. januar 2017). Aftenposten. Besøkt 17. februar 2021.
  5. ^ Kate Zernike og Megan Thee-Brenan (14. april 2010): Poll Finds Tea Party Backers Wealthier and More Educated. New York Times.
  6. ^ «Americans for Prosperity» (på engelsk). Sourcewatch. Besøkt 21. oktober 2010. 
  7. ^ «Koch Classics» (på engelsk). The Rachel Maddow Show - MSNBC. Besøkt 21. oktober 2010. 
  8. ^ «Caught Red Handed» (på engelsk). The Rachel Maddow Show - MSNBC. Besøkt 21. oktober 2010. 
  9. ^ «Freedomswork» (på engelsk). Sourcewatch. Besøkt 21. oktober 2010. 
  10. ^ «Citizens for a Sound Economy» (på engelsk). Sourcewatch. Besøkt 21. oktober 2010. 
  11. ^ Michael Scherer (23. april 2010): Republican Governors Pay Homage To Guy Fawkes. TIMEs nettsider.
  12. ^ Steve Tuttle (22. april 2010): The Coffee Party Heats Up. Newsweek.
  13. ^ «Siv Jensens amerikanske treningsleir». www.bt.no. Besøkt 4. januar 2023. 
  14. ^ «Tea Party-misjonær tente Frps landsmøte». www.aftenposten.no. Besøkt 4. januar 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]