Taungoo-dynastiet
| Taungoo-dynastiet | |||
|---|---|---|---|
|
| |||
| Grunnlagt | 1485 (Julian) | ||
| Opphørt | 23. mars 1752 | ||
| Hovedstad | Taungoo (1486-1539) Pegu (1539-00) Ava (1599-1752) | ||
| Areal | 1 550:: ~317,000 km² 1 582: ~1,300,000 km² 1 635: ~675,000 km² 1 725: ~595,000 km² | ||
| Befolkning | ~3.000.000 (1581) ~2.000.000 (1635) | ||
| Bef.tetthet | 4 innb./km² | ||
| Styreform | Monarki | ||
| Statsoverhode | Konge | ||
| Offisielle språk | Burmesisk, mange andre. | ||
| Statskirke | Theravadabuddhisme, andre. | ||
| Eksisterte | Januar 1486–april 1752 | ||
Taungoo-dynastiet (burmesisk: တောင်ငူခေတ်; IPA: tàuɴŋù kʰɪʔ; også stavet Toungoo), også kjent som (særlig i rikets storhetstid) Det andre burmesiske imperiet, var Burmas herskerdynasti fra midte av det sekstende århundre til 1752. Under sine tidlige konger Tabinshwehti og Bayinnaung klarte dynastiet å gjenforene områdene som tidligere hadde ligget under Pagan-dynastiet for første gang siden 1287, og for første gang klarte det å inkorporere Shan-statene i det burmesiske riket. Ved sitt høydepunkt inkluderte Det første Taungoo-imperiet også Manipur, Mong Mao, Siam og Lan Xang, men riket som kom til å bli Sørøst-Asias største imperium noensinne, brøt sammen i 1599, etter atten år med Bayinnaung som konge.
Dynastiet bygde seg fort opp igjen ledet av Nyaungyan og hans sønn Anaukpetlun, som klarte å gjenopprette et mindre, mer lettstyrt rike, som i 1616 besto av Nedre Burma, Øvre Burma, Shan-statene og Lan Na. Det gjenopprettede riket, som nå ble styrt fra Ava, bygde opp et politisk system, hvis grunnleggende trekk kom til å bli videreført under det etterfølgende Konbaung-dynastiet inn i det nittende århundre. Kongen byttet nå ut de arvelige høvdingstillingene fullt og helt med utvalgte guvernører i hele Irrawaddy-dalen, og reduserte de arvelige rettighetene til shanhøvdingene. Dynastiets sekulære reformer og handel førte til en blomstrende økonomi i mer enn åtti år.
Dynastiet begynte senere en nedgangsperiode på grunn av kongenes "palassyre." Fra 1720-åra ble riket utsatt for angrep fra meiteiene fra Chindwin-dalen og et opprør i Chiang Mai. I 1730-åra ble meiteienes angrep stadig mer intensive, og de trengte stadig dypere inn i det sentrale Burma. I 1740 startet monene i Nedre Burma et opprør og grunnlag det gjenopprettede Hanthawaddy-kongedømmet. Hanthawaddy-hærene inntok Ava i 1752, og endte dermed Taungoo-dynastiets 266 år gamle styre.
Historie
[rediger | rediger kilde]Kong Mingyinyo grunnla det første Taungoo-riket i 1486 Taungoo, som ligger ved Sittangelva sør for Ava, mot slutten av Ava-dynastiets styre, og fram til 1510 var han en vasall under Ava. Etter at Ava ble erobret av de invaderende shanene i 1527, utvandret mange burmesere til Taungoo, som ble et nytt burmesisk maktsenter. Deretter erobret dynastiet mohnyinshanene i Nord-Burma.
Mingyinyos sønn Tabinshwehti forente så det meste av Burma, hvor han befestet sitt styre og erobret nye land i sør, hvor han invaderte Irrawaddy-deltaet og inntok monhovedstaden Pegu. I 1544 ble Tabinshwehti kronet til konge over hele Burma i den gamle hovedstaden Pagan. Nå hadde den geopolitiske situasjonen i det sørøstlige Asia undergått dramatiske forandringer. Shanene fikk makt i et nytt kongedømme i nord, Kongedømmet Ayutthaya (Siam), mens portugiserne hadde ankommet den sørlige delen av riket og erobret Malakka. På grunn av de nyankomne europeiske handelsmennene ble Burma igjen et viktig handelssenter, og Tabinshwehti flyttet hovedstaden til Pegu, siden denne byen hadde en mer gunstig plassering med tanke på handel. Han begynte så å samle en hær for å angripe kysten av Arakan i vest (også vist på kartet), hvor Tabinshwehtis styrker ble beseiret, men likevel klarte han å få kontrollen over Nedre Burma opp til Pyay. Han ledet så sin hær i dens tilbaketog østover til Ayutthaya, hvor han nå ble beseiret av thaistyrker i den burmesisk-siamesiske krigen i 1548-9, og også hans felttog i Ava i Øvre Burma ble mislykket. En periode med opprør og uroligheter blant folkene burmeserne hadde underkastet seg fulgte disse mislykkede felttogene, og i 1551 ble Tabinshwehti myrdet.
Tabinshwethi ble etterfulgt av sin svoger Bayinnaung, som styrte landet i tredve år, og som startet et militært felttog som førte til at burmeserne erobret flere andre stater, inkludert Manipur (1560) og Ayutthaya (1569). Bayinnaung var en energisk og effektiv leder og en dyktig militær kommandant, som gjorde Taungoo til Sørøst-Asias mektigste stat, og utvidet grensene fra Lao til Ayutthaya, nær Bangkok. Riktignok førte krigene hans til at Burmas ressurser ble brukt til krigføring, og både Manipur og Ayutthaya, som i femten år hadde ligget under Taungoo, ble fort uavhengige igjen. Bayinnaung skulle til å sette i gang et siste, avgjørende angrep mot kongedømmet Arakan da han døde i 1581. Hans sønn Nanda Bayin og hans etterkommere måtte slå ned opprør i andre deler av landet, og Arakan ble dermed aldri beseiret.
Taungoo-kongenes make ble utfordret av opprør i flere byer og fornyede portugisiske invasjoner, og trakk seg tilbake fra det sørlige Burma og grunnla et nytt dynasti i Ava, det gjenopprettede (andre) Taungoo-dynastiet eller Nyaungyan-dynastiet. Bayinnaungs sønnesønn Anaukpetlun forente nok en gang Burma i 1613 og beseiret portugiserne i deres forsøk på å overta landet, men over tid ble riket desintegrert. Anaukpetluns etterfølger Thalun gjenoppbygde det krigsherjede landet, og ut ifra Thaluns omsetting i 1635 har kongedømmets befolkning blitt anslått til to millioner.
Taungoo-dynastiet overlevde ennå et halvannet århundre, fram til Mahadammayazas død i 1752. Støttet av franskmennene i India gjorde Pegu endelig opprør mot Ava, som førte til at staten ble ytterligere svekket, før den brøt sammen i 1752, samme år som Konbaung-dynastiet overtok syter av landet.
Konger
[rediger | rediger kilde]
| Navn | Slektsforhold | Periode | Notater |
|---|---|---|---|
| Mingyinyo | 1510-1531 | Grunnlagger | |
| Tabinshwehti | Sønn | 1531-1551 | Flyttet hovedstaden til Pegu. |
| Bayinnaung | Svoger | 1551-1581 | Erobret store områder. |
| Nandabayin | Sønn | 1581-1599 | |
| Nyaungyan Min | Bror | 1599-1606 | |
| Anaukpeitlun | Sønn | 1606-1628 | |
| Minyedaikpa | Sønn | 1628 | |
| Thalun | Alaukpeitluns bror | 1629-1648 | Gjengrunnla dynastiet i Ava. |
| Pindale | Sønn | 1648-1661 | |
| Pye Min | Bror | 1661-1672 | |
| Narawara | Sønn | 1672 | |
| Minyekyawdin | Bror | 1673-1698 | |
| Sanay | Sønn | 1698-1714 | |
| Taninganwe | Sønn | 1714-1733 | |
| Mahadammayaza Dipadi | Sønn | 1733-1752 |