Hopp til innhold

Tarsosteninae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tarsosteninae
Tarsostenus univittaus
Nomenklatur
Tarsosteninae
Jacquelin du Val, 1860
Populærnavn
maurbiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieGnag- og maurbiller[2]
Økologi
Antall arter: 8
Habitat: terrestrisk, i død ved, planter eller lagrede matvarer
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Maurbiller (Cleridae) er en ganske artsrik familie av biller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.

Små til middelsstore (2 – 20 mm) biller, tydelig delt i tre kroppsavsnitt (hode, bryst, bakkropp). De er aktive i solskinn, løper rundt og kan ha en fjern likhet med maur. De er gjerne brokete farget i gult, rødt, brunt og svart, og kroppen har lange, utstående, fine hår (ikke børster). Hodet er omtrent så bredt som brystskjoldet, vanligvis med små, utstående fasettøyne. Kjevene er ganske kraftige og fremoverrettede. Antennene er 11-leddete, tykkere mot spissen, av og til med en 3-6 leddet kølle. Brystskjoldet er omtrent så langt som bredt eller lengre enn bredt. Dekkvingene har tydelige skuldre og er mer eller mindre parallellsidige. Av og til dekker de ikke hele bakkroppen. De har mer eller mindre tydelige rekker av punktgroper. Beina er slanke, føttene består av 5 ledd, men det fjerde leddet er svært lite slik at det tilsynelatende bare er fire ledd (pseudotetramere føtter). Det andre og tredje leddet er tolappede.

Larvene er avlangt sylindriske, tynnskinnede og lyse (ofte rosa), ryggplatene på framkroppen og hodekapselen er tydelig mørkere. Kroppen er kledt med fine, oppstående hår, beina er ganske korte.

Både larver og voksne biller er rovdyr, men de voksne kan også finnes på blomster der de spiser pollen. Mange lever av treborende insekter. Stor maurbille (Thanasimus formicarius) og liten maurbille (T. femoralis) er vanlige i barskog og lever av særlig av barkbiller (Scolytinae). De er lette å kjenne på fargene: hodet og den fremre del av brystkjoldet er svarte, bakre del av brystskjoldet og fremre del av dekkvingene klart røde, bakre del av dekkvingene svarte med to bølgete, hvite tverrbånd. En voksen bille spiser gjerne 3-5 barkbiller om dagen, og larvene er også grådige. De er derfor regnet som nyttedyr i skogbruket, fordi de hjelper til å holde bestandene av barkbiller i sjakk. Man ser ofte disse billene løpe omkring på nyfelte tømmerstokker. Sannsynligvis blir de tiltrukket av barkbillenes feromoner, siden de ofte går tallrikt i feromon-feller satt ut for å fange barkbiller. Stor maurbille har blitt innført til Nord-Amerika i et forsøk på å kontrollere skadedyr i skogen.

De slanke, brunlige artene i slekten Opilo lever av treborende insekter på løvtrær, særlig eik og bøk. De kan også finnes innendørs i hus angrepet av tyvbiller og borebiller (Anobiidae). Den fargerike arten bikubebille (Trichodes apiarius) er ikke funnet i Norge, men finnes i Mellom-Europa nord til Sør-Sverige. Den er mørk blåfiolett med tre oransjerøde tverrbånd på dekkvingene. De voksne billene finnes på blomster, larvene lever i bolene til ulike slags bier, også honningbier. Skinkebiller (slekten Necrobia) lever ulikt de fleste artene i familien mest av dødt materiale. De kan finnes på tørket kjøtt og fisk, og spiser også på inntørkede kadavere. De kan noen ganger være svært tallrike i hønsehus.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Tarsostenus hilaris
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 10. oktober 2020. Besøkt 10. oktober 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 10. oktober 2020. Besøkt 10. oktober 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Berlov, O. og Berlov, E. 2006. Atlas of checkered beetles (Cleridae) of Russia (engelsk, med bildegalleri). [1]
  • Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. 344 sider. ISBN 8712166936
  • Majka, C. 2006. A guide to the Cleridae of Atlantic Canada (med bildegalleri). [2]
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
  • Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om maurbiller, side 296-298.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata