Tapirer
| Tapirer | |||
|---|---|---|---|
 Bairds tapir (Tapirus bairdii)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Tapirus Brünnich, 1771 | |||
| Synonymi | |||
| Tapiridae | |||
| Populærnavn | |||
| tapirer | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | hovdyr | ||
| Familie | Tapirfamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 5 | ||
| Habitat: | terrestrisk, våtmark og regnskog | ||
| Utbredelse: | Amerika, Sørøst-Asia | ||
| Inndelt i | |||
Tapirer (Tapirus) er en familie store, planteetende hovdyr. Fem arter er kjent, hvorav fire er hjemmehørende i det sørlige Amerika og en i Sørøst-Asia. Alle tilhører samme slekt, som også er den eneste i tapirfamilien (Tapiridae). Tapirenes nærmeste nålevende slektninger er neshorn og hester.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]
Tapirer har en griselignende kropp og hodeform. Skallen er lang og hodet har små øyne og korte, oppstående ører som er ansatt lagt bak på skallen. Et særtrekk er nakkekammen (en sagital kam som løper fra hodet og ned nakken mot skuldrene), som varierer i tydelighet blant artene. Et annet er den store, bevegelige og svært kjøttfulle nesen, som er full av muskler og kan minne om en ultrakort elefantsnabel. Tapirnesen er et viktig griperedskap når dyra spiser. Bena er korte og kraftige, med fire tær på forbena og tre på bakbena. Tærne ender i hovlignende negler, med foten har også ei sentral tråpute.
En tapir blir cirka 1,5–2,5 m lang og måler gjerne cirka 80–100 cm i skulderhøyde. De veier normalt mellom 150 og 350 kg, men kan bli både større og mindre. Den ny-oppdaga dvergtapiren (T. kabomani) har en kroppslengde på cirka 130 cm, en skulderhøyde på cirka 90 cm og en vekt på omkring 110 kg.[1] Tapirer kan leve til de blir omkring 30 år gamle.
Tapirene lever stort sett solitært. De er sky og som regel natt- og skumringsaktive. Dyra kommer bare sammen for å pare seg. Hunnen går drektig i cirka 13 måneder og føder som regel et avkom hvert andre eller tredje år. Avkommet er kamuflasjefarget, rødbrunt med hvite prikker og linjelignende flekker. Etter hvert som avkommet vokser til forsvinner kamuflasjefargen.
Tapirer trives i våtmark, regnskog og tåkeskog og er ypperlige svømmere som lett krysser ei stri elv. Ofte er også vann eller tett krattskog en del av dyras fluktstrategi. De spiser i stor grad løv, skudd og frukt, og er derigjennom viktige spredere av ufordøyde frø som bidrar til gjenvekst. I Sør-Amerika er jaguaren tapirens største fiende, mens tigeren trolig utgjør den asiatiske skaberakktapirens største trussel. Tap av habitat, spesielt gjennom avskoging, utgjør også en stor trussel for alle artene, sammen med illegal jakt.
Fylogeni
[rediger | rediger kilde]Familien Tapiridae (Gray 1821) består kun av slekten Tapirus (Brünnich 1772). Det eldste fossile beviset man har for denne familien dateres til Europa under oligocen (for cirka 33–37 millioner år siden).[2] Fossiler er dessuten funnet i Asia og Nord-Amerika. Ifølge Radinsky (1965) oppsto Tapiridae fra Helaletidae, nærmere bestemt fra slekten Colodon.[3] Det eldste fossile beviset man har for slekten Tapirus stammer også fra Europa og dateres til europeisk oligocen.[4]
Slektstre
[rediger | rediger kilde]Stamtreet nedenfor er i henhold til Steiner og Ryder (2011).[5]
| Perissodactyla |
| |||||||||||||||
Etterslektstreet nedenfor er i henhold til Cozzuol m. fl. (2013).[1]
| Tapirus |
| ||||||||||||||||||||||||
Arter
[rediger | rediger kilde]- Tapirus indicus (skaberakktapir), det sørlige Thailand og Myanmar, Malayahalvøya og på Sumatra
- Tapirus bairdii (Bairds tapir), fra Mexico til Ecuador, vest av Andes
- Tapirus terrestris (amazonastapir, lavlandstapir), våtmark og regnskog i Sør-Amerika, øst av Andes
- Tapirus pinchaque (andestapir, fjelltapir), Andes fra Colombia via Ecuador til det nordlige Peru
- Tapirus kabomani (dvergtapir), Amazonas, Rondônia og Mato Grosso i Brasil og sør i Colombia[1]
Til nå har man regnet med fire arter med tapirer, men mot slutten av 2013 ble en femte art beskrevet i Journal of Mammalogy, 94(6):1331–1345, 2013. Det er en ny dvergart som lever i delstatene Amazonas, Rondônia og Mato Grosso i Brasil og i departementet Amazonas sør i Colombia.[1]
Skaberakktapir, Bairds tapir og andestapir står alle oppført som sterkt truet på IUCNs rødliste, mens amazonastapir regnes som sårbar. Man vet imidlertid svært lite om bestanden av amazonastapirer. Dvergtapiren er så nyoppdaget at den ennå ikke har rukket å bli vurdert.
Fotogalleri
[rediger | rediger kilde]-
skaberakktapir
Tapirus indicus -
Bairds tapir
Tapirus bairdii -
amazonastapir
Tapirus terrestris -
andestapir
Tapirus pinchaque
,_Tierpark_Hellabrunn,_M%C3%BAnich,_Alemania,_2012-06-17,_DD_01.JPG)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Mario A. Cozzuol, Camila L. Clozato, Elizete C. Holanda, Flávio H. G. Rodrigues, Samuel Nienow, Benoit de Thoisy, Rodrigo A. F. Redondo, and Fabrício R. Santos. (2013). A new species of tapir from the Amazon. Journal of Mammalogy, 94(6):1331-1345. 2013. American Society of Mammalogists. DOI: 10.1644/12-MAMM-A-169.1. Besøkt 2013-12-21
- ^ Hulbert RC. (1995). The giant tapir, Tapirus haysii, from Leisey Shell Pit 1A and other Florida Irvingtonian localities. Bull Fla Mus Nat Hist 37: 515-551.
- ^ Radinsky LB. (1965). Evolution of the tapiroid skeleton from Heptodon to Tapirus. Bull Mus Comp Zool 134: 69-106.
- ^ McKenna MC and Bell SK. (1997). Classification of Mammals-Above the species level. Columbia University Press, New York. Pp. 631.
- ^ Cynthia C. Steiner and Oliver A. Ryder: Molecular phylogeny and evolution of the Perissodactyla. Zoological Journal of the Linnean Society 163, 2011, S. 1289–1303
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) tapirer i Encyclopedia of Life
- (en) tapirer i Global Biodiversity Information Facility
- (en) tapirer i Global Biodiversity Information Facility
- (en) tapirer hos Fossilworks
- (en) tapirer hos ITIS
- (en) tapirer hos ITIS
- (en) tapirer hos NCBI
- (en) Kategori:Tapirus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Tapirus – detaljert informasjon på Wikispecies
