Tancred I av Sicilia

Tancred I av Sicilia Konge av Kongedømmet Sicilia
Tancred av Sicilia - fra Liber ad honorem Augusti, 1196
Født		1138 Lecce
Død		20. feb. 1194 Palermo
Beskjeftigelse		Monark
Ektefelle		Sibylla av Acerra
Far		Roger III av Apulia
Mor		Emma de Lecce
Barn		Vilhelm III av Sicilia
Nasjonalitet		Kongedømmet Sicilia
Gravlagt		Palermo katedral
Regjeringstid		1189–1194
Forgjenger		Vilhelm II av Sicilia
Etterfølger		Vilhelm III av Sicilia
Våpenskjold
Tancred I av Sicilia på Commons

Tancred I av Sicilia (født 1138 i Lecce, død 20. februar 1194 i Palermo) var konge av kongedømmet Sicilia fra 1189 til 1194. Han var en sønn utenfor ekteskap mellom den normanniske hertug Roger III av Puglia, den eldste sønnen til kong Roger II av Sicilia og Emma, datter av grev Achard av Lecce. Han arvet tittelen «greve av Lecce» fra sin bestefar, og ble således også referert til som Tancred av Lecce.

Opprør

Den 9. mars 1161 slo Tancred seg sammen med sin onkel Simon, prins av Taranto, i å invadere det kongelige palasset og ta kongen og dronningen, Vilhelm I av Sicilia og Margarete av Navarra, og deres to sønner, og deretter begå en massakre på byens muslimske befolkning. Opprinnelig var den eldste av de to sønnene, hertug Roger IV av Puglia, utsett til å bli kronet, men snart sørget folkets støtte for at Simon skulle bli konge. Før Simon kunne fremme seg selv som en kandidat brøt opprøret ned og folket ble nervøse. Opprørerne ble tvunget til sette kongen fri og trekke seg tilbake til sine festninger. De ble benådet på det vilkår at de dro i landflyktighet, og mange, blant annet Tancred, tok imot tilbudet.

Så snart som Vilhelm II døde i 1189 gjorde Tancred opprør på nytt og tok kontroll over øya, og han ble kronet som kong Tancred I av Sicilia tidlig i 1190. Hans kupp ble støttet av kansler Matthieu av Ajello og den offisielle klassen, mens de rivaliserende kravene til Roger IIs datter Constance av Sicilia og hennes ektemann Henrik VI av Det tysk-romerske rike ble støttet av de fleste innenfor adelen.

Det tredje korstog

Tancred var en god soldat, skjønt hans lille skikkelse ga ham tilnavnet «Tancredulus» fra poeten og kronikøren Peter av Eboli. Til tross for hans støtte hos folket hadde hans styre skremmende utfordringer fra begynnelsen. I 1190 kom Rikard I av England til Sicilia med en stor korsfarerhær på veg til Det hellige land. Rikard Løvehjerte krevde øyeblikkelig at hans søster, Vilhelm IIs dronning Joan av England, som hadde blitt fengslet av Tancred i 1189, skulle settes fri og hvert øre av hennes medgift og arv levert tilbake. Han insisterte også på Tancred oppfylte de økonomiske forpliktelsene som Vilhelm II hadde gitt til korstoget. Da Tancred verget seg mot disse kravene gikk den engelske kongen til angrep og erobret et kloster og festningen i La Bagnara.

Rikard ble sammensluttet på Sicilia av den franske korsfarerhæren, ledet av kong Filip II August av Frankrike. Tilstedeværelsen av to store utenlandske hærer førte til uroligheter hos lokalbefolkningen. I oktober gjorde befolkningen i Messina opprør og krevde at de utenlandske skulle forlate øya. Rikard svarte med å angripe Messina som han erobret den 4. oktober 1190. Etter at byen hadde blitt plyndret og brent etablerte han sitt hovedkvarter her og besluttet å overvintre.

Han ble værende i Messina fram til mars 1191 da Tancred endelig gikk med på en avtale. I henhold til avtalens viktigste krav:

• Joan ble løslatt og mottok sin arv sammen med den medgift som hennes far hadde gitt til den avdøde Vilhelm.
• Rikard og Filip anerkjente Tancred som den lovmessige konge av Sicilia, og lovte å holde freden mellom alle tre i deres kongedømmer.
• Rikard anerkjente offisielt sin nevø Arthur I av Bretagne, sønn av Geoffrey II, hertug av Bretagne, som sin arving til England og Angevin-riket. Tancred lovte å gifte en av sine døtre til Arthur når han ble myndig (Arthur var på det tidspunktet fire år gammel).

Trussel fra nord

Etter å ha signert traktaten forlot Rikard og Filip endelig Sicilia for Det hellige land. Etter å ha blitt kvitt korsfarerne måtte Tancred møtte trusselen fra nord. I april 1191 ble Henrik og Constance kronet som keiser og keiserinne av pave Celestin III i Roma, og deretter krevde de Sicilia i hennes rett som datter av Roger II med hans tredje hustru Beatrix av Rethel, og derfor den legitime arving til tronen.

Constance fulgte hennes ektemann som ledet en betydelig hær sørover. De nordligste byene åpnet sin porter for Henrik, blant annet festningene Capua og Aversa, og Salerno, den tidligere hovedstaden, sendte bud om at Henrik var velkommen og inviterte Constance til å bo i hennes far gamle palass for å unngå sommervarmen. Napoli var den første byen som ga Henrik motstand, og som greide å stå imot en beleiring ved hjelp av Tancreds flåte, ledet av Margaritus av Brindisi. Det var dog malaria og utbrudd av andre sykdommer som stoppet Henrik, og tvang ham til å trekke hæren tilbake. Constance ble igjen i Salerno med en liten styrke som et signal om at Henrik snart ville komme tilbake.

Et godt forhandlingskort

Straks Henrik hadde trukket tilbake hovedmengden av hæren erklærte de byene som tidligere hadde overgitt seg øyeblikkelig sin troskap til Tancred, antagelig for at de fryktet hans gjengjeldelse. Folket i Salerno så en mulighet til å vinne Tancreds gunst og overleverte Constance til ham i Messina. Det var et uvurderlig bytte som Henrik måtte vinne tilbake for enhver pris, og for Tancred var hun et velkomment forhandlingskort.

Han var villig til å gi henne opp om pave Celestin III legitimerte ham som konge av Sicilia, og paven selv håpet i å sikre Constances tilbakereise til Roma ville føre til at han kom på bedre fot med den tysk-romerske keiseren. Imidlertid greide Henriks soldater å gripe keiserinnen før hun nådde Roma og fraktet henne i sikkerhet over Alpene.

Tancred dør

Keiser Henrik hadde etterlatt garnisoner langs grensen av kongedømmet. Tancred forsøkte å vinne over byer ved å gi omfattende garantier om privilegier. Ved Gravina i juni 1192 forsterket han pavens støtte ved å overgi det kongelige legatpost av Sicilia. I 1192 og 1193 ledet han personlig suksessfulle hærtokt mot baronene i Puglia.

Den 20. februar 1194 døde Tancred i Palermo. Han ble etterfulgt av sin unge sønn Vilhelm III av Sicilia, og hans hustru Sibylla av Acerra etablerte en regentskap for sønnen. Senere det samme året kom Henrik tilbake til sørlige Italia i spissen for en veldig hær som var finansiert av den enorme summen av løsepenger som ble presset fra England for å løselate Rikard Løvehjerte som hadde sittet i fangenskap i Tyskland etter at han kom tilbake fra Midtøsten. Napoli overga seg i mai, bortimot uten at et skudd ble løsnet, og resten av Regno fulgte. Sybilla og den lojale admiral Margaritus av Brindisi var forberedt på å forsvare Palermo, men innbyggerne slapp keiseren inn den 20. november 1194. Tancreds familie falt i Henriks hender, og det ryktes at unge Vilhelm ble blindet og kastrert, og synes å ha død i Tyskland i 1198 som de siste av de normanniske kongene av Sicilia.

Litteratur

• Norwich, John Julius: The Normans in Sicily: The Normans in the South 1016-1130 and the Kingdom in the Sun 1130-1194, Penguin Global, 2004