Hopp til innhold

Tafjord 5 kraftverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tafjord 5 kraftverk
LandNorge
StedFjord kommune[1]
VassdragTafjordvassdraget
MagasinSmettevatnet, Brusebotnvatnet
Prod.start1982[2][3]
EierTafjord Kraftproduksjon AS[2]
OperatørTafjord Kraftproduksjon AS[2]
Tekniske data
Slukeevne12.8 m³/s[4]
Fallhøyde709 meter[3]
Effekt82,7 megawatt[4]
Årsproduksjon418.3 GWh[5]
Kart
Tafjord 5 kraftverk
62°11′55″N 7°30′09″Ø

Tafjord 5 er et vannkraftverk ved Tafjord i Norddal kommune i Møre og Romsdal.

Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 320 GWh. Det er installert en peltonturbin på 82,7 MW.

Verket er eid av Tafjord Kraft. Produksjonen startet i 1982 og den ble utvidet i 1985.

Tafjord 5 utnytter fallet på 823 og 709 meter fra to inntaksmagasin med ulike høyder til Zakariasvatnet. Stasjonen kan veksle mellom vann fra de to magasinene med ulik fallhøyde. Stasjonen er plassert 1000 meter inne i fjellet på grunn av det store trykket som fallhøyden gir. Anlegget satte i sin tid verdensrekord i høyeste råsprengte trykksjakt. Avløpet går til Zakarisvatn og vannet utnyttes videre i Tafjord 4.

Brusebotn og Grønvatnet i Skjåk reguleres mellom 1 273 og 1 255 meter og mottar også vann fra Tafjord 6. Det hentes også inn vann fra Øvre Hulderhoppvatnet, Smettevatn og Heimste og Fremste Vetledalsvatn samt noen bekkeinntak. Deler av nedslagsfeltet (omkring 35 km²) ligger i Skjåk kommune (Vulus nedbørsfelt som er en sideelv til Otta (elv)[6]). Nedbørsfeltet utgjør totalt omkring 104 km² og magasinkapasiteten er på 158 millioner m3.

Stasjonen sett fra Zakariasdammen over Zakariasvatnet.

Stasjonen ligger i 1 000 meter inne i fjellet i Rødalen ved Zakariasvatn som er magasin for Tafjord IV.

Opprinnelig ble det planlagt tre kraftstasjoner Rødalen, men i stedet ble det bygget en stasjon som kunne håndtere vann fra magasiner med ulik høyde. Planleggingen begynte i 1973 og søknad om konsesjon ble levert i 1974. Konsesjon ble gitt i juni 1977 og anleggsarbeidet tok til i oktober 1977, første byggetrinn var klart i 1982. Det ble bygget en rekke tunneler, blant annet en overføringstunnel på over 8 km. I forbindelse med utbyggingen ble det fremmet krav om vei til Tafjord til erstatning for ferge.[7]

Noen av tunnelene som inngår

  • Overføringstunnel (tverrsnitt 8 m2) Vikvatn-Brusebotn 2,3 km
  • Overføringstunnel (tverrsnitt 8 m2) Fremste Smettevatn-Nedre Koppane 8 km
  • To tilløpstunneler (tverrsnitt 10 m2) 2,6 og 2,3 km
  • Trykktunneler 618 m og 1540 m
  • Avløpstunnel (tverrsnitt 16 m2) 810 m
  • Adkomstunnel (tverrsnitt 36 m2) 925 m

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=434; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 8. oktober 2020; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
  2. ^ a b c https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=434; NVEs vannkraftdatabase; arkiveringsdato: 28. november 2020; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20201128142002/https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=434; besøksdato: 8. oktober 2020.
  3. ^ a b «Kraftanleggene i Tafjord» (PDF). Tafjord Kraft. s. 6. Besøkt 8. oktober 2020. 
  4. ^ a b Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, arkiveringsdato 28. november 2020, www.nve.no, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 8. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 8. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1994. ISBN 8257305685. 
  7. ^ Tenfjord, Johan Kåre (1992): Tafjord Kraftselskap 1917–1992. Ålesund: Kraftselskapet.