T-banetog i Oslo

T-banetog i Oslo eies av Oslo Vognselskap. Sporveien T-banen har hatt en gammel vognpark der de eldste vognene er fra 1960-tallet. Imidlertid er det nå kun MX3000-tog i bruk. Mens T-banen i øst har hatt en svært homogen vognpark, de opprinnelige vognene var enerådende fra åpningen av og frem til 1990-tallet, har det i vest vært brukt mange ulike vogntyper. Eksempelvis var teakvogner fra 50-tallet mye brukt på Holmenkollbanen^[1] frem til 1995.

De vestlige forstadsbanene

Fra starten i 1898 hadde forstadsbanene mye forskjellig materiell. Bl.a:

«1000-serien» T1-T4

Utdypende artikkel: T1000-serien

1000-seriens 1001–1105 (T1-2, T1-1 og T2) er de opprinnelige T-banevognene som ble kjøpt inn til åpningen av de østlige banene mellom 1964 og 1967. 1106–1135 (T3) ble anskaffet mellom 1969 og 1972 og 1136–1162 (T4) ble anskaffet mellom 1975 og 1977. Vognenene var den klart vanligste i trafikk, frem til MX3000 overtok denne statusen i 2008. 19. juni 2009 ankom togtypen for siste gang Ellingsrudåsen stasjon i ordinær trafikk. Det er planlagt at man tar vare på 6 vogner. Vognene er kun utstyrt med strømavtaker for strømskinne og kunne derfor ikke brukes på Holmenkollbanen.

«1300-serien» T5-T8

Utdypende artikkel: T1300-serien

1300-seriens 1301–1333 (T5 og T6) ble anskaffet mellom 1978 og 1981. I tillegg ble noen vogner ombygd fra 1000-seriens 1147–1162 (T4) til 1334–1349 (T7 og T8) mellom 1985 og 1989. Vognene skiller seg fra 1000-serien blant annet ved at de er utstyrt med både strømavtaker for luftledning og strømavtaker for strømskinne. 1300-vognene kan dermed brukes over hele T-banenettverket, bortsett fra på Grorudbanen ovenfor Hasle stasjon på grunn av for lav tunnelhøyde. Utseendemessig skiller også vognene seg noe fra 1000-serien, de fleste vognene har for eksempel større vinduer i front, blant annet for å bedre oversikten ved kryssing av planoverganger. Grunnet forholdsvis få vogner av denne typen, ble de brukt nesten bare på linje 1 som tovognstog og 4/6 som trevognstog (1300-vogner ble brukt på Ringbanen siden T5-T7 har automatiske skiltkasser som gjør det enkelt å skilte mellom linje 4 og 6). 1300 var opprinnelig levert kun med takstrømavtakere, men ble siden ombygd for bruk på begge systemer. Før de østlige og vestlige banene ble koblet sammen i 1993 gikk 1300-vognene utelukkende på de vestlige baner, mens vogner i 1000-serien kun gikk på de østlige banene.

T2000

Utdypende artikkel: T2000

T2000 bestod av seks tovognstog (12 vogner) som ble kjøpt inn i 1994 for å erstatte de gamle teakvognene. Togene var plaget av barnesykdommer i starten, men etter hvert har de begynt å fungere greit. T 2000 var den første vogntypen på T-banen der passasjerene kunne spasere mellom vognene. Mange var også svært fornøyd med seteløsningen i vognsettene, da disse ikke var organisert som sittegrupper, men som rader med 3 x 2 seter, enten mot eller med kjøreretningen. T 2000 var utstyrt med strømavtakere på taket, men var ikke brukt på Kolsåsbanen da de ikke kunne kjøres i trevognstog. Derfor ble vogntypen normalt brukt kun på linje 1.

T2000-togsettene ble hugget opp og solgt som skrapmetall for gjenvinning i 2011, med unntak av to av vognene som ble bevart til museumsbruk.^[2]

MX3000

Utdypende artikkel: MX3000

Vinteren 2005/2006 testet Oslo T-banedrift nye t-banevogner fra Siemens AG som har erstattet hele den tidligere vognparken. De nye vognene har et nytt utseende og er av typen MX 3000. De første vognene av denne typen ble satt i trafikk september 2006 og trafikkerer i dag alle t-banelinjer.

M4000

Den 16. februar 2022 besluttet bystyret i Oslo at Sporveien skal kjøpe inn 20 nye T-banetog som skal leveres til åpningen av Fornebubanen i 2027/28. M4000 vil på mange måter ligne på dagens vognsett, MX3000. Det vil også legges opp til bedre løsninger for av- og påstigning og informasjon til passasjerer, samt at det vil være økt fokus på sikkerhet og bærekraft.^[3]

Tekniske data, sammenligning

Serie	Nummer	Byggeår	Leverandør	Høyeste hastighet	Vekt	Sitte- og ståplasser	Noter
T1-2	1001–1005 1007 1009–1012 1014–1026 1028–1030	1964–1966	Strømmens Værksted, AEG/EGA, NEBB, Høka	70 km/t	27 400 kg	60/117	Har førerrom i begge ender
T1-1 T2	1006, 1008 1013, 1027 1031–1105	1964–1967	Strømmens Værksted, AEG/EGA, NEBB, Høka	70 km/t	27 400 kg	63/117	1006, 1008, 1013 og 1027 er ombygd fra T1-2 ved at ett førerrom er fjernet
T3	1106–1135	1969–1972	Strømmens Værksted, AEG/EGA, NEBB	70 km/t	27 400 kg	63/117	1135 er delvis ombygd til T4
T4	1136–1146	1975–1976	Strømmens Værksted, AEG/EGA, NEBB	70 km/t	27 400 kg	60/117	—
T5	1301–1318	1978	Strømmens Værksted, AEG/EGA, NEBB	70 km/t	27 400 kg	70/110	—
T6	1319–1333	1980–1981	Strømmens Værksted, AEG/NE, NEBB	70 km/t	27 400 kg	64/106	Har førerrom i begge ender
T7	1334–1343	1976–1977	Strømmens Værksted, AEG/EGA, NEBB	70 km/t	27 400 kg	60/117	Ombygd fra T4 1150–1159 fra 1985 til 1987
T8	1344–1349	1976–1977	Strømmens Værksted, AEG/EGA, NEBB	70 km/t	27 400 kg	57/117	Ombygd fra T4 1147–1149 og 1160–1162 i 1989 Lettere ombygd enn T7 Gikk som regel som midtvogner
T2000	2001–2012	1994	EB Strømmens Verksted, AEG, MAN	100 km/t	31 000 kg	50/125	—
MX3000	3001-30115	2005–2015	Siemens AG	70 km/t (80 km/t)	97 083 kg	138/493	Går fastkoblet i trevognssett da vognene deler vitale komponenter: 3101–3201-3301 (Modul 3001) osv.
M4000	4001-	2026-	—	—	—	—	—

Referanser

^ http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/sporveiene/hkb.asp
^ 1994: Kjøpt for 240 millioner 2011: Solgt for én million kroner. Aftenposten.no 19. oktober 2011. Besøkt 18. januar 2013.
^ «Nyheter og pressemeldinger - Sporveien». sporveien.com. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 21. februar 2022.

Eksterne lenker

Ruter.no – Om-T-banevognene^{[død lenke]}
Tbane.no - Materiellet^{[død lenke]}
NJK.no - Sporvogner, forstadsbane Arkivert 10. juli 2016 hos Wayback Machine.

[1] ttp://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/sporveiene/hkb.asp

[T2000-2] 1994: Kjøpt for 240 millioner 2011: Solgt for én million kroner. Aftenposten.no 19. oktober 2011. Besøkt 18. januar 2013.

[3] «Nyheter og pressemeldinger - Sporveien». sporveien.com. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 21. februar 2022.

[1]

[2]

[3]