Hopp til innhold

Tørrtrening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tørrtrening er en form for trening hvor man etterligner en annen øvelse, gjerne under forhold som ligner på dem man møter for eksempel under konkurranse[1] eller simulerer andre forhold. Tørrtreningen kan utføres for eksempel av økonomiske grunner eller som alternativ trening. Motsatsen kalles noen ganger for skarp trening, hvor man trener på den faktiske øvelsen.

Skyting

[rediger | rediger kilde]
Klikkpatroner til haglegevær

Innen skyting betegner tørrtrening all trening uten skarp ammunisjon, enten med tomt våpen eller med klikkpatron. Tørrtrening kan gi enklere og tryggere opplæring ved at man raskt blir kjent med våpenet. Det kan også bli enklere å gjennomføre avtrekkstrening uten av man napper avtrekket grunnet fravær av smell og rekyl. Man kan også trene på mange steder hvor man ellers ikke kan skyte med skarp ammunisjon. Det kan for eksempel trenes på ting som grep, sikting, trekk, avtrekk, lading og utbedring av feilfunksjonering.

Våpenslitasje

[rediger | rediger kilde]

På de fleste moderne sentertente våpen forårsaker ikke tørrklikk merkbar slitasje. På de fleste randtente våpen bunner imidlertid tennålen mot pipen dersom man trekker av på tomt kammer, hvilket kan føre til at tennstempelet knekker. Det kan også oppstå skade på kammeret på enkelte randtente skytevåpen.[2] Uansett om våpenet er senter- eller randtent bør man alltid forsikre seg om at produsenten har godkjent våpenmodellen før man tar tørrklikk på tomt kammer. Klikkpatron anbefales uansett i mange tilfeller dersom det skal tørrtrenes mye.

Sikkerhet

[rediger | rediger kilde]

Det er stort fokus på sikkerhet for å unngå vådeskudd under tørrtrening. Tørrtrening bør utføres i sikker retning med et egnet kulefang.[3] Tørrtreningen bør utføres uten skarp ammunisjon tilstede, og våpen og alle magasiner bør kontrolleres jevnlig for skarp ammunisjon.

Skyting med løspatroner innebærer en sikkerhetsrisiko, og skyting med løspatroner regnes derfor normalt ikke som tørrtrening, men heller som skarp trening.

Laser

[rediger | rediger kilde]

Noen klikkpatroner er utstyrte med laserstråle (laserpatron) eller infrarød stråle slik at man kan simulere treffpunkt. Det finnes også kamerasystemer eller andre typer sensorer for å detektere treff slik at man kan simulere konkurranser.[4] Det finnes også egne spesielle laservåpen eller ombyggingssett med eller uten simulert rekyl. Noen eksempler på kommersielle treningssystemer med laser er iMarksman,[5] SIRT,[6] iDryfire,[7] LASR (Laser Activated Shot Reporter),[8] MantisX,[9] LaserLyte,[10] Laser Ammo,[11] LaserHIT[12] eller SCATT.[13] Noen eksempler på løsninger med åpen kildekode er ShootOFF[14] og HomeLESS.[15]

Laserfarger

[rediger | rediger kilde]
Laserstråler: Rød (650 nm) 100 mW, grønn (532 nm) 50 mW og fiolett (405 nm) 150 mW.

Forskjellige lasersystemer har ulike tekniske løsninger som ikke nødvendigvis er kompatible. Effekten på laserstrålen ligger typisk rundt 1-5 mW. Fargen på laseren er typisk enten grønn (520 nm), rød (630-670 nm) eller infrarød (780 nm, usynlig). Rød og grønn laser kan fanges opp av de fleste vanlige kameraer, mens man må ofte ha et spesielt kamera for å fange opp infrarød laser ettersom de fleste vanlige kameraer har et IR-filter.

SIRT-modellene (Shot Indicating Resetting Trigger) fra Next Level Training var en av de første store produsentene av tørrtreningssystemer for pistol, og siden har lignende produkter begynt å bli tilbydt av mange andre produsenter. Noen lasersystemer har flere lasere i samme enhet. Et slikt eksempel er SIRT 110 som har én laser (take-up laser, kan deaktiveres[16]) som lyser så lenge avtrekkeren er trykt inn forbi avtrekkerhaken (reset point), og en annen laser (shot indicator) som lyser etter at avtrekkeren har blitt utløst og så lenge den holdes inne. Disse to laserstrålene leveres av SIRT i kombinasjon rød/rød eller rød/grønn, og på rød/grønn varianten kan fargene byttes om av brukeren med en knapp. Det finnes også lasermoduler[17] på ettermarkedet slik at SIRT 110 kan bygges om til andre laserfarger (infrarød/rød, altså at den ene laseren er usynlig) for bruk med infrarøde kamera som fanger opp bølgelengder mellom 780-940 nm. Bruk av to ulike laserstråler gjør at et kamerasystem kan fange opp bevegelser i våpenet før og etter skuddet går.

  • Diagram for øyefølsomhet, med vertikale streker for bølgelengdene til noen vanlige laserfarger
    Diagram for øyefølsomhet, med vertikale streker for bølgelengdene til noen vanlige laserfarger

Pulsvarighet

[rediger | rediger kilde]

Varigheten på laserpulsen måles i millisekunder (ms), og er viktig for korrekt deteksjon hos skive- eller kamerasystemer. Noen lasere har justerbar pulsvarighet.[18] Med de enkleste laserpatronene er varigheten på pulsen ofte mekanisk styrt av tennålen og vil typisk ligge på 100 ms med en rent elektromekanisk mekanisme, mens noen systemer har digitalt kontrollerte pulser som er kortere, for eksempel 60 ms[19] eller 1 ms.[20] Disse kan være påkrevde for at kamera- eller skivesystemer på korrekt måte skal detektere enkeltskudd. Dette står i motsetning til lasersystemer som gir fra seg en kontinuerlig laserstråle så lenge avtrekkeren holdes inne, som for eksempel SIRT 110. Det fins også ombyggingssett eller pulsmoduler på ettermarkedet for å konvertere enkelte lasersystemer til å gi fra seg en puls for bruk med skivesystemer. Eksempelvis tilbyr en produsent[21][22] en ettermarkedsmodul som kreves for bruk med deres skiver og har en oppgitt pulsvarighet på 65 ms.[23] En annen produsent[24] tilbyr en pulsmodul som gir fra seg en 30 ms puls ved hvert avtrekk, og hevder at den fungerer med skivesystemer fra både LASR, Laser Ammo og LaserLyte. Laserpistoler brukt til moderne femkamp har siden 2014 vært standardisert til en pulslengde på 15.6 ms. Før 2014 var pulsvarigheten standardisert til 25.2 ms.

Lasersystemer for bruk med simulert rekyl har svært kort puls[25] (i størrelsesordenen 6-8 millisekund[26]) for at treffpunktet ikke skal påvirkes nevneverdig av bevegelsen i våpenet. Dette kan kreve bruk av spesielle høyhastighetskameraer (for eksempel 200 fps), ettersom mange vanlige web- og mobilkamera ikke har rask nok bildefrekvens.[27]

  • Firkantpulser til et signal som skrus av og på
    Firkantpulser til et signal som skrus av og på

Akselerometer og gyroskop

[rediger | rediger kilde]

Akselerometer og gyroskop kan brukes for dataanalyser av bevegelser i våpenet under både skyting og tørrtrening. Mantis var en av de første store produsentene av slike systemer da de lanserte MantisX-systemet, som på noen områder kan erstatte eller være et supplement til laser for tørrtrening og kan fungere som skytetimer festet på et våpen i stedet for å bruke en egen håndholdt enhet med mikrofoner.[28] Slike skytetimere kan være særlig egnet på innendørs baner med mye refleksjoner av støy eller på våpen med liten skuddsmell som luft- og salongvåpen.

Bueskyting

[rediger | rediger kilde]

Innen bueskyting refererer tørrtrening til at man slipper strengen uten pil. Det anbefales å unngå tørrtrening med bue, ettersom pilen vanligvis absorberer mye energi som da istedet tas opp av selve buen hvilket kan skade buen. Compound-buer er særlig utsatte på grunn av stor spenning og mange bevegelige deler. På moderne compound-buer kan ett enkelt slipp uten pil føre til skader, men disse er ikke alltid umiddelbart synlige. Man bør spesielt inspisere for sprekker i materialet.

Armbrøst har enda høyere dravekt, og er derfor enda mer utsatte for å bli skadet ved tørrtrening.

Svømming

[rediger | rediger kilde]

Ordet tørrtrening brukes av svømmere for trening som foregår på land.

Brettsport

[rediger | rediger kilde]

Snakeboard er en type rullebrett som kan brukes til å tørrtrene for snowboard og surfebrett.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 3. januar 2021. 
  2. ^ Dunlap, Roy F. Gunsmithing: A Manual of Firearms Design, Construction, Alteration, and Remodeling. For Amateur and Professional Gunsmiths, and Users of Modern Firearms. Stackpole Books. s. 348. ISBN 978-0-8117-0770-1. Besøkt 10. januar 2013. 
  3. ^ Dry Fire Training web.archive.org
  4. ^ «Dry fire tools». Concealed Carry Inc. Besøkt 26. april 2018. 
  5. ^ iMarksman Use of Force Firearms Simulators for Practicing at Home
  6. ^ Next Level Training | SIRT
  7. ^ iDryfire Laser Target System for Practicing at Home
  8. ^ Laser Activated Shot Reporter
  9. ^ Dry Fire Training System & Training Aids for Home & Range | Mantis X
  10. ^ LaserLyte
  11. ^ Home | Laser Ammo
  12. ^ LaserHIT - Modern Firearm Training at Home
  13. ^ SCATT shooter trainers
  14. ^ ShootOFF - Free Dry Fire Laser Firearm Training Software
  15. ^ HomeLESS.eng
  16. ^ «SIRT Training Tool Manual 2012-01-31» (PDF). 
  17. ^ [«Bytting av lasermodul på SIRT» Sjekk |url=-verdien (hjelp). 
  18. ^ Smart DryFireMag setup - YouTube
  19. ^ Blackbeard: the auto-resetting trigger system for AR-15 - Mantis
  20. ^ «LaserHIT - Modern Firearm Training at Home». LaserHIT - Modern Firearm Training at Home (på engelsk). Besøkt 3. januar 2021. «2. LASER TRAINER WITH DOT, NOT DASHES» 
  21. ^ «Shooter Make Ready is a revolutionary dry fire training tool by Accelerated Firearm Training». 
  22. ^ «Manual: SIRT OneShot Installatiion for use with Shooter Make Ready by Accelerated Firearm Training» (PDF). 
  23. ^ «SIRT OneShot-modulen fra Accelerated Firearm Training er oppgitt til å ha en pulsvarighet på 65 ms». 
  24. ^ «Invisible Laser Module for SIRT 110 Training Pistol – iDryfire». 
  25. ^ «Up your Marksmanship with LASR Classic and Recoil Simulation». Besøkt 18. januar 2023. 
  26. ^ «DRY FIRE TRAINING Software: LASR X or LASR Classic - Which is the Best Option for You?». Besøkt 18. januar 2023. 
  27. ^ «"What about recoil?". LASR Team Store». www.lasrapp.org. Besøkt 18. januar 2023. 
  28. ^ Mantis. «Indoor Shot Timer». Mantis (på engelsk). Besøkt 14. januar 2023. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tørrtrening&oldid=23251359»