Hopp til innhold

Sysselmann (Færøyene)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sysselmann (færøysk: sýslumaður) er en stilling innen politiet på Færøyene, som er innordnet Danmarks politi. Sysselmannen har både politimyndighet og sivile oppgaver, blant annet visse skifteforretninger,[1] utpanting og innkreving av skatter og avgifter,[2][3] borgerlig vigsel,[4] jordskifte og ordning av sambruk i utmark,[5][6][7] og oppsyn med grindhvalfangst.[8]

Sysselmannsombudet har blitt skilt fra politiledelsen, som ble organisert i større politidistrikter i 2010, men det er ikke noe hinder for at sysselmannen også kan være politidistriktsleder. Sysselmennene ansettes av politidirektøren (også kalt landfogden) på Færøyene, men politidirektøren skal innhente uttalelse fra Færøyenes landsstyre.[9]

Historisk har sysselmannsombudet på Færøyene har mye til felles med lensmannsombudet i Norge.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Syslene på Færøyene: Streymoy (grønt), Vágar (blått), Eysturoy (rødt), Norðoyar (gult), Sandoy (fiolett) og Suðuroy (turkis).

Færøyene er inndelt i seks sysler: Streymoy, Vágar, Eysturoy, Norðoyar, Sandoy og Suðuroy. Syslene oppstod som tinglag, formentlig helt tilbake i landnåmstiden.[10]

Det er ikke kjent når den norske kongen utpekte de første sysselmennene som sine ombudsmenn på Færøyene, eller hvilken plass sysselmennene hadde i øyenes første landskapslov. Sysselmenn er nevnt i Færøyingesaga, men det er usikkert hvor pålitelig dette er.[11][12]

Kong Magnus Lagabøtes retterbøter fra 1271 fastslo at den nye Gulatingsboken skulle gjelde på Færøyene, men videreførte en egen færøysk landbrukslovgivning. I retterbøtene nevnes kongens sysselmann og hans to lensmenn på Færøyene. Det er uklart om noen av sysselmennene i høy- og senmiddelalderen bodde på øyene.[11]

Sysselmennene ble senere fogdens medhjelpere, først og fremst ved skatteoppkrevingen, som etter gjennomføringen av Magnus Lagabøtes landslov var kommet i fastere former. Den tidligste skriftlige kilden til at tinglagene på Færøyene også hadde hver sin bofaste sysselmann, er et diplom fra 1407, som nevner en sysselmann på Suðuroy.[11]

Tingbøkene fra 1600-tallet viser at sysselmennene i tillegg hadde visse ordensoppgaver og ansvaret for å peke ut lagrettemenn. Sysselmannen hadde som en viktig oppgave å kalle inn til de årlige «grannestevnene» (færøysk: grannastevnur) i hver bygd, der reglene for sambruk i utmarken ble bestemt.[10][11] Sysselmennene var som regel velstående kongsbønder.[11]

Sysselmennene ble fastlønnede statstjenestemenn i 1851. 100 år senere var politiet på Færøyene fortsatt et rent ordenspoliti, der sysselmennene var øverste politimyndighet i hvert syssel, mens politistasjonen i Tórshavn hadde en kommunalt ansatt overpolitibetjent.[13] Sysselmennene fikk ikke krav om politiutdannelse før 1984.[14]

I 1913 ble Streymoy delt, så sysselmannen i Vestmanna betjente Norðurstreymoy og Vágar, mens Suðurstreymoy (unntatt Tórshavn) ble betjent av sysselmannen på Sandoy. Ordningen ble mislikt på Vágar og omgjort få år senere.[14][15] I 1953 ble stillingen som sognefogd i Vágur omgjort til Færøyenes syvende sysselmann, men i 1968 ble Suðuroy ett syssel igjen.[13][14]

I 2010 ble de seks syslene underlagt tre politidistrikter, så Streymoy, Vágar og Sandoy (midtdistriktet) har samme sysselmann, og Eysturoy og Norðoyar (norddistriktet) har samme. Suðuroy er eneste syssel i sitt politidistrikt.[14][16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Lov nr. 155 af 30. november 1874 om skifte af dødsbo og fællesbo m.v., som den senest er ændret ved anordning nr. 398 af 20. april 2010» (på dansk). Lógasavnið. Besøkt 1. desember 2024. 
  2. ^ «Lov nr. 40 af 30. Marts 1894 for Færøerne om Udpantning m.m.» (på dansk). Lógasavnið. Besøkt 1. desember 2024. 
  3. ^ «Lov om Inddrivelse af Skatter og Afgifter til det Offentlige m.m., sum broytt við løgtingslóg nr. 91 frá 7. juni 2020» (på dansk). Lógasavnið. Besøkt 1. desember 2024. 
  4. ^ «Anordning nr. 37 af 22. januar 2002 om ikrafttræden for Færøerne af lov om ægteskabs indgåelse og opløsning, sum seinast broytt við løgtingslóg nr. 159 frá 10. desember 2021» (på dansk). Lógasavnið. Besøkt 1. desember 2024. 
  5. ^ «Lov nr. 84 af 31. marts 1926 for Færøerne om Landvæsenskommissioner, sum seinast broytt við løgtingslóg nr. 91 frá 7. juni 2020» (på dansk). Lógasavnið. Besøkt 1. desember 2024. 
  6. ^ «Lov nr. 172 av 18. maj 1937 for Færøerne om Haugers Styrelse og Drift m.m., sum seinast broytt við løgtingslóg nr. 91 frá 7. juni 2020» (på dansk). Lógasavnið. Besøkt 1. desember 2024. 
  7. ^ «Lov for Færøerne om Udskiftning, sum seinast broytt við løgtingslóg nr. 91 frá 7. juni 2020» (på dansk). Lógasavnið. Besøkt 30. november 2024. 
  8. ^ «Løgtingslóg um broyting í løgtingslóg um grind og annan smáhval (Grindalógin)» (på færøysk). Lógasavnið. Besøkt 30. november 2024. 
  9. ^ Jamfør § 143 tredje ledd i Lov nr. 964 av 26. juni 2020: Retsplejelov for Færøerne: «Forinden indstilling om ansættelse af en polititjenestemand, herunder en polititjenestemand i en ledende stilling, indhenter landfogeden erklæring fra landsstyret.»
  10. ^ a b Sølvará, Hans Andrias (2002). «Frá norskum tingi til danskt amt – umleið 800–1816». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (på færøysk). 1. Tórshavn: Løgtingið. s. 43–44. ISBN 99918-966-4-3. 
  11. ^ a b c d e Mortensen, Andras (2021). «Kongsumsiting, skattur, líkningareindir og fólk í tí føroyska skattlandinum umleið 1300–1600». Fróðskaparrit (på færøysk). 67: 36–69. doi:10.18602/fsj.v0i0.127. 
  12. ^ Sølvará, Hans Andrias (2002). «Frá norskum tingi til danskt amt – umleið 800–1816». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (på færøysk). 1. Tórshavn: Løgtingið. s. 43–44. ISBN 99918-966-4-3. 
  13. ^ a b Boas, Vilhelm m.fl. (1956). Betænkning om politiets og arrestvæsenets fremtidige ordning på Færøerne (PDF) (på dansk). Rapport fra utvalg nedsatt av Justitsministeriet 26. september 1955. København og Tórshavn. s. 7–13. 
  14. ^ a b c d «Organisering af Færøernes Politi» (PDF) (på dansk). Færøernes Politi. 4. juni 2009. Besøkt 1. desember 2024. 
  15. ^ «Sýslumannsembætið í Vágum (110)». Løgtingstíðindi sak 193 (1933), s. 280–281.
  16. ^ «Retsudvalget (2020–21) REU, almindelig del, endeligt svar på spørgsmål 862» (på dansk). Folketinget. Besøkt 30. november 2024. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Skálagarð, Hjartvard E. (2000). Politi í Føroyum fyrr og nú (på færøysk). Føroya Politistafelag. ISBN 9991830790. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sysselmann_(Færøyene)&oldid=24836810»