Hopp til innhold

Symeon Lukatsj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Symeon Lukatsj
Født7. juli 1893[1]Rediger på Wikidata
Ivano-Frankivsk
Død28. aug. 1964Rediger på Wikidata (71 år)
Ivano-Frankivsk
BeskjeftigelseKatolsk prest (1919–), katolsk biskop (1945–) Rediger på Wikidata
Embete
Symeon Lukatsj på Commons

Symeon Lukatsj (polsk: Symeon Łukacz, ukrainsk: Симеон Лукач, født 7. juli 1893 i landsbyen Starunja nær Stanislau i Kongedømmet Galicia og Lodomeria i Østerrike-Ungarn; død 22. august 1964 i Starunja i Ukrainsk SSR i Sovjetunionen) var en ukrainsk gresk-katolsk biskop av Stanislaviv. Han ble erklært en martyr av den ukrainske kirke og saligkåret av pave Johannes Paul II i 2001.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Symeon Lukatsj kom fra en bondefamilie[2] og hadde allerede antydet trangen å bli prest i sin tidlige ungdom. Etter at han ble uteksaminert fra gymnasiet begynte han å studere ved prestseminaret i Stanislaviv. Dtudiene ble avbrutt i to år under Første verdenskrig, men han fullførte dem i 1919.[3]

Prest

[rediger | rediger kilde]

I 1919, den eksakte dato er ikke kjent, ble han presteviet av biskopen av Stanislaviv, Hryhorij Khomysjyn. Deretter fulgte et kort virke i en menighet før han ble kalt til seminaret som spiritual.

Biskop

[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig vedvarte sovjetiske styrker sin okkupasjon av det vestlige Ukraina og fremmet med vold innlemmelsen av Galicia i den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk. Biskopen av Stanislau (nå Stanislavov), Hryhorij Khomysjyn, erkjente raskt farene dette innbar for ham selv og hans embedsutøvelse, og dermed for den gresk-katolske kirke i Ukraina. I april 1945, innen han ble arrestert i midten av 1945, ordinerte han derfor i hemmelighet Symeon Lukatsj til biskop og utnevnte ham til sin stedfortreder.

Første arrestasjon

[rediger | rediger kilde]

I 1949 ble Lukatsj arrestert av NKVD, det russiske hemmelige politi, og anklaget for å ha virket i den kirke som var blitt forbudt av staten og nektet å la den russisk-ortodokse kirke slå til seg denne gresk-katolske kirke. I desember 1949 ble biskop Symeon Lukatsj dømt til ti års fengsel og hardty straffearbeid og sendt til Krasnojarsk i Sibir.[3][4] Fram til løslatelsen i 1956 måtte han arbeide i skogen mange timer hver dag.

Etterpå skrev biskopen i sin selvbiografi:

«Jeg feiret den guddommelige liturgi i en leilighet og i noen få hus. Fra én til 30 personer tok del i gudstjenestene. Jeg døpte også, og ekteviet noen par. Men min samvittighet tillater meg ikke å nevne deres navn, slik at jeg dermed ikke skal bli årsak til at noen av dem som søkte min åndelige bistand skal lide. Jeg handlet i god tro og overbevisning, for tjener av Gudsv vilje, og således kom jeg i fare av å kollidere med statens lover. Finner staten med skyldig, er det jeg selv som tar ansvar og får konsekvensene».[5][6]

Etter løslatelsen viet Lukatsj seg til sjelesorg, men han takket nei til tilbudet om å gå fullstendig under jorden for en tid. Han fortsatte å arbeide i det skjulte, holdt gudstjenester og fortsatte med å gi prestedannelse. I løpet av denne tiden skrev han boken Falske profeter.

Andre arrestasjon

[rediger | rediger kilde]

I juli 1962 ble biskop Lukatsj arrestert igjen, hans personlige eiendeler konfiskert og han selv fengslet i Stanislau (nå Ivano-Frankovsk) fengsel. Sammen med ham ble også en annen undergrunnsbiskop stilt for retten, Ivan Slezjuk.[2] Denne gangen ble Lukatsj anklaget for å produsere og distribuere uønskede skrifter og for å styrke katolisismen. Ingen av påstandene ble avvist av biskopen, noe som medførte at han ble dømt til fem års fengsel. Der fortsatte de å avhøre ham.

I fengselet pådro han seg tuberkulose,[5][6] og ble løslatt fra fengselet i mars 1964 av helsemessige årsaker.

Tiden til sin død 22. august 1964 tilbrakte han på hjemstedet.

Saligkåring

[rediger | rediger kilde]

Den 27. juni 2001 ble biskop Lukatsj og 24 andre bekreftet som kåret til martyrer og salige av den ukrainske gresk-katolske kirke av pave Johannes Paul II i Lviv.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ GCatholic.org, GCatholic person ID 14546, oppført som Симеон Лукач[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Biographies of twenty five Greek-Catholic Servants of God vatican.va
  3. ^ a b 'Beatification of the Servants of God on June 27, 2001 Arkivert 2014-11-29 hos Wayback Machine at the website of the Ukrainian Greek Catholic Church
  4. ^ Alan Butler, Paul Burns. Butler's lives of the saints. Continuum International Publishing Group, 2005. d80
  5. ^ a b Church of the Martyrs: The New Saints of Ukraine. Publishing Division Svichado. 2004. ISBN 9665613456. 
  6. ^ a b «Faith Amid Hopelessness». The New Martyrs of the Ukrainian Greco-Catholic Church. Saskatoon: Saints Peter & Paul Ukrainian Catholic Church. 
  7. ^ www.catholic-hierarchy.org lukach, lest 10- april 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Symeon_Lukatsj&oldid=22488637»