Svend Haug
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Mange innslag av tankelesning som litterær sjanger («ingen forstod å utnytte dette bedre enn han.») og subjektive vurderinger («Det var forbausende hvor fort den unge forretningsmannen slo seg opp.») |
| Svend Haug | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. des. 1832 Sigdal kommune (Buskerud amt) | ||
| Død | 27. mai 1891 (58 år) | ||
| Beskjeftigelse | Trelasthandler | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Svend Svendsen Haug (1832–1891) var en trelasthandler i Drammen. Han drev også virksomhet i Värmland og var en pioner innen eksport til Australia og Sør-Amerika.
Han var tidlig ute med å benytte dampmaskiner og også innen tremasseindustrien var han en foregangsmann.
Svend Haug bygget Villa Fridheim ved Krøderen som sommerhus.
Oppvekst og starten på karrieren
[rediger | rediger kilde]Svein Haug ble født den 23. desember 1832 i Sigdal på gården Mollerud, som ligger høyt ovenfor Prestfoss, oppe mot Grågalten. Han vokste opp her og på Skartum nede i dalen. Hans foreldre var Svend Skartum og Ragni Haslerud.
Han flyttet etter hvert til Solums-hegnsle, som var knutepunktet for Sigdals tømmerhandel hvor han arbeidet med trelasthandelen som oppkjøper for større trelasthandlere.
Moren som hadde en liten landhandel hadde spart opp 12 spesidaler som Svend Haug fikk som startkapital da han som ny-konfirmert gutt dro for å starte sitt eget liv og sin egen trelastforretning.
I den tiden ble det skipet trelast fra Drammensvassdraget og fra Drammen til Danmark, Nederland og andre land. Det var tømmer som var fløtet nedover vassdraget til en av de mange sagene hvor tømmeret ble bearbeidet før utskiping. Det var i dette markedet Haug kastet seg inn med sin lokalkunnskap om tømmer fra skogene langs Simoa.
Fra hjembygda utvidet han i løpet av kort tid sitt område til en større deler av Drammensvassdraget med Modum og Krødsherad sine skoger. Han ble en betydelig konkurrent til kjøpmennene i Drammen og begynte å kjøpe skog til uthogst og foredlet tømmeret for egen regning ved sagbrukene i vassdraget. I Drammen hadde han sin kommisjonær som sørget for eksporten.
Kjøp av gård og borgerskap i Drammen
[rediger | rediger kilde]I 1858 kjøpte han gården Haug på Modum som var slektsgården til hans kone Thea (født Anna Mathea Christensdatter Sveaas 10. januar 1839). Han tok så navnet Haug etter denne gården. Ti år senere tok han borgerskap i Drammen, det fordi vassdragsloven kunne legge hindringer i vegen for at han fikk benytte vassdragets fløtings-innretninger. I 1871 flyttet han til byen.
Dampmaskinene hadde da begynt å øve sin revolusjonerende virkning også i trelastindustrien. Dampkraft avløste noe av vannkraften i foredlingen av trelasten, noe som konsentrerte fabrikkvirksomheten mer ved elvemunningen. Som en følge av jernbanen ble Drammen enda mer sentrum for omlandet.
Disse årene var trelastens gullalder. Særlig året 1874, da de gunstige konjunkturene nådde sitt høydepunkt. Etter dette gikk det nedover med trelastmarkedet og konkurser ble nesten daglige i Drammen. Svend Haug kom seg imidlertid uskadd gjennom krisen.
Svend Haug søkte stadig nye markeder for trelasten etter som de gamle stadig fikk større konkurranse eller ble ulønnsomme på grunn av toll-lover. Han var blant de første som begynte eksport til Australia og Sør-Amerika. Etter hvert overlot han en vesentlig del av salget til sin medarbeider og svoger, A. Sveaas, mens industrien ble hans satsningsområde.
Sagbruk og høvleri på Holmen
[rediger | rediger kilde]På den lille øya Holmen i Drammenselva munning hadde han et sagbruk og høvleri. Her oppholdt han seg daglig for å finne forbedringer.
Det store og mangfoldige bruket Hillringsberg i Värmland kjøpte han sammen med et par andre forretningsmenn fra Drammen. Fabrikken fikk sitt utstyr og organisering etter Haug sine planer. Også innen tremasseindustrien var han en foregangsmann og var en av de første som forsto denne industriens fremtid.
Bygging av Villa Fridheim
[rediger | rediger kilde]I 1890 startet han byggingen av et sommerhus på 1 000 m2 fordelt på to etasjer. Sommerhuset, Villa Fridheim, ble bygget på Bjørøya i Krødsherad og var i sveitserstil med innslag av nasjonalromatikk og dragestil. Det har et mektig villatårn og et sterkt visuelt uttrykk.
Svend Haug var i ungdommen en meget sprek kar, men fikk i sine eldre år en skade som etter hvert førte til at han måtte amputere beinet. Ytterligere sykdom førte til hans død 27. mai 1891.
Svend Haug fikk ikke oppleve at Villa Fridheim sto ferdig i 1892, men Thea Haug flyttet inn og bodde der til høsten 1908, da solgte hun eiendommen. Hun hadde da sammen med N. N. Skinnes gitt gaver til kommunen slik at det ble bygget et gamlehjem på Noreodden. Villa Fridheim ble i et par år drevet som hotell av frøken Ingeborg Arnesen fra Saltved Gaard i Enebak.
Ekteskap og familie
[rediger | rediger kilde]Thea Haug flyttet til godset Killingrud ved Drammen. Hun støttet mange velgjørenhets prosjekter som sykehjemmet Bethesda i Drammen og legater for arbeiderne og deres etterlatte ved Holmen Brug. I 1913 ble hun tildelt Hans Majestets gullmedalje for allmennyttig virksomhet.[trenger referanse] Thea Haug døde 12. november 1924. Thea og Svend Haug hadde 5 barn.
Svend Christian (1863-1912) og giftet seg med Llmi Anette Gutzeit, datter av konsul Hans Andreas Melhus Gutzeit og Anette Sophie «Sofie Annette» Gutzeit (Olsen). Han kjøpte store landområder på Cuba. Sammen med sin bror Einar drev de plantasjen Maravi, aktieselskapets navn var La Compania Maravi, i mange år.[trenger referanse] Svend Christian døde der i 1912, men ble ført til Norge og begravet på Nedre Bragernes gravplass.
Einar Haug (1871-1959) overtok trelastforretningen etter faren og moren og var også fransk konsul. Han giftet seg med Louise "Lovise" Bache, datter av konsul Erik «Erich» Olsen Bache og Henninge Bache (Astrup) i Drammen. Han var børskommissær i Drammen.[trenger referanse]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Hansen (Bygdeposten), Thormod R. (3. april 2021). «(+) Historien om familien Haug og Villa Fridheim på Noresund». Bygdeposten (på norsk). Besøkt 5. april 2021.
- Ivar Sæter sin beskrivelse om Villa Fridheim og om stedets eiere, i Krødsherred jubileumsskrift i 1914.