Svartvalnøtt

Svartvalnøtt
	Svartvalnøtt i Marburg i Tyskland
	Nomenklatur
	Juglans nigra; L.
	Populærnavn
	svartvalnøtt
	Klassifikasjon
Rike	Planter
Rekke	Dekkfrøete planter
Klasse	Tofrøbladete planter
Orden	Bøkeordenen
Familie	Valnøttfamilien
	Miljøvern
	Fremmedartslista:
	NK — Ingen kjent risiko 2023
	Økologi
Habitat:	skog
Utbredelse:

Svartvalnøtt (Juglans nigra) er et løvfellende tre i valnøttfamilien.

Det er et stort tre som blir 40–50 m høyt. Kronen er høy og kuppelformet og sitter som regel på en rett og høy stamme. Barken er mørkebrun eller svart med et rombeformet mønster av ribber. Knoppene er spisse og lysebrune med grå hår. Bladene er spredte og finnete. Antall småblader varierer mellom 11 og 23, men er som regel 15 eller 14. Småbladene er grunt tannete, og de største småbladene, 9 × 3 cm, sitter midt på bladet. Hannraklene sitter 3–5 sammen ytterst på fjorårsskuddene og er 5–10 cm lange. Hunnblomstene er endestilte og sitter 5 sammen. Fruktene er runde, grønne, glatte og 3–5 cm i diameter.^[3]^[4]

Svartvalnøtt vokser i ulike typer blandet løvskog i det østlige og sentrale Nord-Amerika, men finnes aldri i store bestander. Den vokser ofte sammen med tulipantre, kvitask, romhegg, svartlind, amerikabøk, sukkerlønn, eik og hickory. Lengst vest er den begrenset til elvesletter der finnes sammen med kvitalm, amerikanesletre, grønnask og asklønn, eller lave skråninger sammen med svartlind og rødeik.^[5]

Utbredelsen streker seg fra vestlige Vermont og Massachusetts vestover gjennom New York til sørlige Ontario, sentrale Michigan, sørlige Minnesota, østlige Sør-Dakota og nordøstlige Nebraska, sørover til vestlige Oklahoma og sentrale Texas. Den mangler i Mississippi-dalen og -deltaet, men finnes østover til nordvestlige Florida og Georgia.^[5]

Trevirke fra svartvalnøtt er verdifullt og brukes til møbler, parkett og geværkolber. Det brukes ofte som tynn finér som limes på billigere treslag. Nøttene er velsmakende og ettertraktet av både mennesker og dyr, men skallet er svært hardt og vanskelig å åpne. Knuste skall er blitt brukt som slipemiddel og til andre industrielle formål.^[5]

Svartvalnøtt er mye plantet som skogstre for tømmerproduksjon i Sentral- og Øst-Europa, og finnes forvillet i Østerrike, det tidligere Tsjekkoslovakia, Danmark, Tyskland, Italia og Romania.^[6] I Norge blir arten av og til plantet på Sør- og Vestlandet.^[3]

Svartvalnøtt skiller ut et allelopatisk stoff, juglon, som gjør at enkelte andre treslag ikke kan vokse i nærheten. Blant arter som ikke tåler svartvalnøtt er papirbjørk, rødfuru, weymouthfuru, furu og eple.^[5]

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2023. Besøkt 2. oktober 2023.
^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for Juglans nigra som NK (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 2. oktober 2023.
^ ^a ^b A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 195. ISBN 82-10-01282-7.
^ «Juglans nigra». Flora of North America. Besøkt 6. mai 2015.
^ ^a ^b ^c ^d R.D. Williams. «Black Walnut». Silvics of North America. Besøkt 6. mai 2015.
^ «Juglans nigra». Flora Europaea. Besøkt 6. mai 2015.