Hopp til innhold

Svaner og gjess

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svaner og gjess
Grågås (Anser anser)
Nomenklatur
Anserinae
Vigors, 1825
Populærnavn
svaner og gjess
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenAndefugler
FamilieAndefamilien
Økologi
Antall arter: 27
Habitat: terrestrisk og akvatisk
Utbredelse: kosmopolitisk
Inndelt i

Svaner og gjess (Anserinae) er én av fire underfamilier i andefamilien (Anatidae). Gruppen deles videre inn i fem tribus med tilsammen sju slekter og 27 arter. Mest basal i treet er leppeand (Malacorhynchus membranaceus), som per definisjon altså ikke er en and, men en gås. Hannen kalles gasse, hunnen gås.

Biologi

[rediger | rediger kilde]
Sædgås (Anser fabalis) i formasjon
Knoppsvaner (Cygnus olor) er blant de største fuglene som kan fly

Svaner og gjess skiller seg i hovedsak fra ender (Anatinae) gjennom å være fysisk større og ved å ha lengre hals, selv om halslengden kan variere mye. De mer basale artene er fysisk mindre og har kortere hals, som for eksempel leppeand (M. membranaceus) og fregneand (Stictonetta naevosa). Fjærdrakten varierer ubetydelig mellom kjønnene, i motsetning til endene, der hannen gjerne er praktfull og hunnen mer uanselig.[1]

Størst av alle er svanene, som dessuten også har den lengste halsen og den minst varierte fjærdrakten. Kjønnene skiller seg fra hverandre stort sett bare gjennom størrelsen, og hannen er størst. Svanene er faktisk blant de største fuglene som kan fly, og knoppsvane og sangsvane (de to største artene, som begge hekker i Norge) kan veie opp mot cirka 15–15,5 kg og mer. Vekten er på sitt høyeste i hekkesesongen.[1]

Svaner og gjess er selskapelige, men mer territoriale enn ender i hekketiden. Blant svaner (spesielt) og gjess varer pardannelsen potensielt livet ut, i motsetning til ender som i større grad kan anta nye partnere hver sesong. De kan opptre i alt fra små grupper til enorme flokker når de eter, slapper av eller sover, avhengig av art, årstid og lokaliteten. Dette gjelder både til vanns, på land, under flukt i luften, og under paringslek, men når eggene legges og rugingen tar til blir parene solitære og territoriale, og noen arter mer enn andre. Svaner kan i så måte bli så territoriale at de blir aggressive ovenfor mennesker og andre dyr, og det finnes mange eksempler på at svaner har angrepet mennesker. I så måte ble knoppsvanen «Havnesjefen» til et så stort problem på Osøyro i Os kommune i Hordaland, at den sensommeren 2017 ble avlivet.

Svaner og gjess er for en stor del trekkfugler, men det finnes også standfugler blant dem. Stort sett kan man hevde, at fugler som hekker på høye breddegrader trekker lenger enn de som hekker på lavere breddegrader. Når svaner og gjess trekker flyr de gjerne i plogformasjon (V-formasjon), for å spare energi. Dette gjør de gjennom å surfe på hverandres trykkbølger (en turbulens som skapes av vingen når fugler flyr). Mange arter trekker til polare strøk i hekketiden. I Norge kan man for eksempel se enorme v-formede flokker med kortnebbgås og hvitkinngås under vår- og høsttrekkene, som flyr over landskapet. Enkelte plasser kan også disse flokkene mellomlande, for å hvile og ete. Det skjer som regel i nær tilknytning til de samme faste våtmarkssytemene hver vår og høst.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[1] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[2][3] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Stamtre

[rediger | rediger kilde]

Følgende stamtre viser slektskap mellom de ulike delgruppene i andefamilien. Treet bygger på morfologiske og molekylærgenetiske studier og følger Taxonomy in Flux (v. 2.63).[4] Det hersker imidlertid en viss uenighet om dette, med henvisning til treet i HBW Alive ovenfor.[1]. Det er blant annet vanskelig å finne aksept for tribusene Biziurini og Callonettini.

   andefamilien (Anatidae)   

plystreender og hvitryggand (Dendrocygninae)




fregneand (Stictonettinae)



sporegås (Plectropterinae)



   Anserinae   

pungand (Biziurini)



dvergender (Nettapodini)




skarvender (Oxyurini)



svaner og gjess (Cygnini og Anserini)




   ender (Anatinae)   

gravender og gravgjess (Tadornini)



Mergini



Cairinini



Callonettini




dykkender (Aythyini)



grasender (Anatini)








Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  2. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  3. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  4. ^ «Taxonomy in Flux: Version 2.63». 8. oktober 2013. Besøkt 17. april 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Svaner_og_gjess&oldid=22331664»