Susanne Albrecht
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Susanne Albrecht | |||
---|---|---|---|
Født | 1. mars 1951![]() Hamburg | ||
Beskjeftigelse | Lærer, politisk aktivist ![]() | ||
Utdannet ved | Universität Hamburg Universitetet i Leipzig[1] | ||
Far | Hans-Christian Albrecht | ||
Søsken | Julia Albrecht | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Medlem av | Rote Armee Fraktion[1] | ||
Susanne Albrecht (født 1. mars 1951 i Hamburg) er en tysk tidligere terrorist. Hun var medlem av den venstreekstreme tyske terrororganisasjonen RAF.
Hun var datter av en velrenommert advokat. Etter å ha avlagt Abitur på en kostskole i 1971 studerte hun pedagogikk, sosiologi og psykologi ved Universität Hamburg, og var aktiv i husokkupantmiljøet i byen.
Albrecht var en av hovedgjerningsmennene bak drapet på bankmannen Jürgen Ponto, styreformann for Dresdner Bank, den 30. juli 1977 i Oberursel ved Frankfurt am Main. Som datter av et ektepar som var venner av Ponto-familien avtalte hun å møte ham og ble sluppet inn av den intetanende Ponto. Straks trengte terroristene Brigitte Mohnhaupt og Christian Klar seg også inn i Pontos villa, og det ble klart at det dreide seg om et borføringsforsøk. Det kom til håndgemeng da Ponto satte seg til motverge, og terroristene avfyrte fem dødelige skudd.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f4/Bundesarchiv_Bild_183-1990-0612-033%2C_Cottbus%2C_Sachsendorf%2C_Wohnhaus.jpg/250px-Bundesarchiv_Bild_183-1990-0612-033%2C_Cottbus%2C_Sachsendorf%2C_Wohnhaus.jpg)
Fra 1978 til 1979 oppholdt Albrecht seg i en palestinsk treningsleir i Jemen.
Den 25. juni 1979 deltok hun, sammen med Werner Lotze og Rolf Clemens Wagner, i et bombeangrep på NATOs øverstkommanderende i Europa, general Alexander Haig, i den belgiske byen Obourg. Haig overlevet attentatet.
I 1980 flyktet Albrecht sammen med en rekke andre RAF-medlemmer via Tsjekkoslovakia til DDR, hvor hun levde under falskt navn frem til den tyske gjenforeningen ti år senere.[2] Den 6. juni 1990 ble hun arrestert i Berlin-Marzahn. På dette tidspunktet kalte hun seg Becker, var gift, hadde et barn og arbeidet som kjemilaborant.
I den omfattende rettssaken tilsto hun alt og vitnet mot tidligere medsammensvorne (kronvitne), og ble derfor bare dømt til tolv års fengsel. Hun ble løslatt på prøve allerede i 1996.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.spiegel.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Behrendt, Michael (5. juni 2010). «Die Jagd nach Susanne Albrecht». DIE WELT. Besøkt 1. mars 2020.