Hopp til innhold

Sunna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Sunna (islam)»)

Sunna (ar.: سنة, som betyr oppgått sti) er en benevnelse som finnes i flere retninger av islam (ikke bare sunniislam). Ordet blir ofte oversatt som tradisjon.

I sunniislam betyr Sunna de religiøse handlingene som ble innført av Muhammed i løpet av hans 23 år som leder, og som muslimene først mottok gjennom konsensus mellom Muhammed og hans disipler (Sahaba), og videre ble overført fra generasjon til generasjon. Noen mener at Sunna egentlig består av de religiøse handlingene som ble innført av Abraham og bare ble gjenopplivet av Muhammed.

Enkelt forklart kan vi dermed si at sunna er hva profeten Muhammed sa og gjorde.

Spørsmålet om hadith (ar.: حديث pl. أحاديث, Muhammed sine ord og handlinger) faller innenfor begrepet sunna er omstridt eller vil avhenge av konteksten. I islamsk lov, skiller Imam Malik- og Hanafi-tilhengerne mellom sunna og hadith. Imam Malik er for eksempel sagt å ha avslått hadithregler som ifølge ham var i strid med «etablert praksis hos folket i Medina».

I sjiaislam betyr ordet Sunna det som ble gjort, sagt og godkjent av Muhammed og de tolv imamene som sjiamuslimene mener ble valgt ut av Gud for å ta over etter profeten og lede menneskene på alle livets områder.

I forbindelse med biografiske nedtegnelser av Muhammed er Sunna synonymt med hadith, i og med at de fleste av personlighetstrekkene til Muhammed er kjent gjennom skildringer av han, det han sa og det han gjorde.