Strekkmerker
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Striae atrophicae | |||
---|---|---|---|
Område(r) | Dermatologi | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | L90.6 | ||
ICD-9-kode | 701.3 | ||
DiseasesDB | 30027 | ||
MedlinePlus | 003287 | ||
eMedicine | derm/406 | ||
MeSH | D057896 |
Strekkmerker (medisinerspråk: striae eller entall stria) er en form for arrdannelse i huden, som kan sees ved at vevet har avvikende, ofte mere rødlig eller lilla farge, kan være nedsenket i forhold til øvrig hudoverflate og ikke blir brunt, men solbrent. Årsaken er at huden er forstrukket. Merkene kan minskes over tid, men ikke forsvinne helt.
Merkene er ofte en følge av rask økning av hudoverflaten, assosiert med vekst i puberteten, større vektøkning, vanligst ved graviditet, men også bodybuilding som overgår hudens elastisitet. Hormonelle faktorer antas også å spille en rolle, men der gjenstår mye forskning.
Strekkmerker kan forekomme overalt på kroppen, men har hyppigst forekomst over større lagre av underhudsfett. Det vanligste er rundt navlen, bryster (graviditets- eller ammingsstrekk), men også armer, føtter, hofter og bakpartier.
Mange opplever strekkmerker som sjenerende. De utgjør ingen kjent helserisiko, og eventuell behandling vil derfor normalt anses som kosmetisk. Der finnes i dag behandlingsformer, men ingen av disse er 100% sikre med hensyn til resultat.
Tegn og symptomer
[rediger | rediger kilde]Striae, eller "strekkmerker", ser først ut som rødaktige eller lilla skader som kan dukke opp hvor som helst på kroppen, men de oppstår oftest der det samler seg mest fett.[1][2] De vises vanligvis på magen (spesielt rundt navlen), brystet, skuldrene, armhulene, ryggen, hoftene (både innvendig og utvendig), lårene og baken. Over tid blir de atrofiske og mister pigment. De berørte områdene ser tomme ut og føles myke.
Strekkmerker vises i dermis, det elastiske midterste laget av vev som hjelper huden med å beholde formen.[3] Strekkmerker dannes ikke så lenge dermis støtter huden; strekkpåvirkning påvirker hvor strekkmerkene dukker opp og i hvilken retning de går.
De kan (men ikke alltid) gi følelse av svie og kløe, i tillegg til emosjonell stress. I seg selv utgjør de ingen helsefare og påvirker ikke kroppens evne til å fungere normalt og komme seg. Likevel liker noen mennesker ikke utseendet på strekkmerker. De forekommer oftest hos unge kvinner som ofte søker behandling hos en hudlege[4] etter graviditet.
Forebygging
[rediger | rediger kilde]Kollagen og elastin er proteiner i huden som gir styrke, fasthet, elastisitet og hjelper strukket hud med å gå tilbake til sin opprinnelige tilstand. Å øke produksjonen av kollagen og elastin bidrar til å forhindre strekkmerker.[5] Strekkmerker kan også oppstå på grunn av næringsmangel. Å spise mat som fremmer hudhelse, som mat rik på sink, proteinrik mat og mat med høyt innhold av vitamin A, C og D, kan bidra til å bli kvitt strekkmerker.[6] En systematisk gjennomgang fant ingen bevis for at kremer og oljer er nyttige for å forhindre eller redusere strekkmerker under graviditet.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «What Do Stretch Marks Look Like?». www.dermaclara.com. Besøkt 8. januar 2025.
- ^ «What are stretch marks?». www.skinhelpers.com. Besøkt 8. januar 2025.
- ^ «Your Comprehensive Guide to Stretch Marks». roxanaaesthetics.com. Besøkt 8. januar 2025.
- ^ «Risk factors associated with striae gravidarum». www.jaad.org. Besøkt 8. januar 2025.
- ^ «Skin: Layers, Structure and Function». my.clevelandclinic.org. Besøkt 8. januar 2025.
- ^ «Stretch Marks». my.clevelandclinic.org. Besøkt 8. januar 2025.
- ^ «Topical preparations for preventing stretch marks in pregnancy». pubmed.ncbi.nlm.nih.gov. Besøkt 8. januar 2025.