Hopp til innhold

Stranger church

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dutch Stranger Church i London.

Stranger church var navnet på kirker som ble opprettet for utenlandske protestanter (strangers hadde opprinnelig samme betydning som fransk étranger) i England, eller for engelske protestanter i andre land under reformasjonen.

Stranger churches på kontinentet

[rediger | rediger kilde]

De fleste av de engelske kirkene på kontinentet ble grunnlagt av de som var i eksil under Maria I av England.

Stranger churches i England

[rediger | rediger kilde]

Den første stranger church i England ble opprettet av den italienske reformatoren Bernardino Ochino i 1547. Thomas Cranmer gav sin godkjenning i januar 1548. Den ble grunnlagt for italienere i London, men tok også imot protestanter av andre nasjonaliteter. Cranmer uttrykte klart at dette var en utvikling han støttet, gjennom å tvinge den konservative biskopen Edmund Bonner til å delta i den første gudstjenesten i kirken.

Mot biskop Nicholas Ridley av Londons ønske ble det opprettet andre stranger churches i hans bispedømme i 1550, med assistande fra blant annet William Cecil, 1. baron Burghley og Katherine Brandon, hertuginne av Suffolk. Den 24. juli 1555 ble en nederlandsk kirke godkjent ved kongelig charter. Menigheten fikk augustinernes kirke nær Threadneedle Street som gave; det ligger fortsatt en nederlandsk protestantisk kirke der, men den opprinnelige bygningen ble ødelagt av bombingen under andre verdenskrig. Kirken fikk navnet «Herren Jesu tempel» («Temple of the Lord Jesus»), og fikk ha fire pastorer, to for den nederlandske kirken og to for den fransk-vallonske som møttes i et kapell på samme sted.

Cranmers motivasjon for å godkjenne kirkene ser ut til å ha vært todelt. For det første kunne de illustrere hvordan protestantiske kirker kunne fungerer i England, innenfor en episkopal ordning som de mer radikale protestantene ville avskaffe. For det andre, og dette var kanskje viktigst, hjalp de utenlandske protestantene Cranmer og hans allierte i å rense ut det de oppfattet som heresi, f.eks. anabaptister til George van Parris som ble brent i 1551 med hjelp fra Jan Łaski.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata