Hopp til innhold

Strandfuru

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Strandfuru
Nomenklatur
Pinus pinaster
Aiton
Populærnavn
strandfuru
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseNakenfrøede planter
OrdenBartrær
FamilieFurufamilien
SlektPinus
Økologi
Habitat: skogdannende
Utbredelse:
     – naturlig utbredelse
– isolert populasjon
– naturalisert

Strandfuru (Pinus pinaster) er en furuart. Den tilhører underseksjonen Pinaster som hovedsakelig er utbredt i middelhavslandene.

Det kan bli opptil 40 m høyt. Kronen er glissen med brede kranser av spredtsittende greiner. På eldre trær er stammen naken langt opp. Barken hos unge trær er lysegrå med dype furer, men blir etterhvert mørkt purpurfarget, svart eller rødlig med dype, smale furer. Nålene sitter to sammen og er 15–20 cm lange. Konglene er kjegleformede og 8–22 cm lange.

De mørke greinene, store kongler, lange nåler og rødbrun stamme skiller strandfuru fra de andre furuartene i middelhavslandene. Arten viser flere tilpasninger til hyppige skogbranner: tidlig blomstring, kongler som blir modne over lang tid og tykk bark.

Innenfor utbredelsesområdet kan arten vokse under ganske varierende forhold. Den finnes fra havets nivå opp til 2100 moh. i Atlasfjellene. Nedbørforholdene varierer fra årsnedbør på 1400 mm og ingen tørketid til årsnedbør på 350 mm og fire måneder i året uten regn. Den vokser helst på sur jord, men trives også på sand og annen næringsfattig jord der mange andre trær ikke kan vokse.

Arten er utbredt i det vestlige middelhavsområdet både i Europa og Nord-Afrika, samt langs atlanterhavskysten i Portugal, Spania og sørvestlige Frankrike. Den er vanlig på Korsika, og det er noen små bestander på Sardinia og Pantelleria. De store furuskogene i Les Landes sørvest i Frankrike består av denne arten og er et resultat av omfattende skogplanting. Den blir ofte plantet for å stabilisere sanddyner og er naturalisert andre steder i middelhavsområdet og i Vest-Europa nordover til Sør-England og Nederland.

Strandfuru har stor økonomisk betydning i Spania, Frankrike og Portugal. Virket brukes til papirmasse, bygningstømmer og paletter for kunstmalere. Harpiksen brukes til fremstilling av terpentin og kolofonium.

Arten er plantet som tømmertre og for erosjonskontroll i andre verdensdeler. Den store frøproduksjonen, frøspredning med vind og hurtig vekst gjør at den lett fortrenger naturlig vegetasjon. Strandfuru er regnet som en invasiv art i Chile, Uruguay, Australia, New Zealand og Sør-Afrika, og den er tatt med i Verdens naturvernunions liste over de 100 mest skadelige invaderende artene i verden.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]