Overføringsnett
Et overføringsnett er et elektrisk ledningssystem som løper fra kraftverk til forbruker. Overføringen skjer på høye spenningsnivåer for transport på lange avstander, og for lokal forsyning på lavere nivå. Desto høyere spenning desto mer kostbare komponenter. Valg av spenningsnivå er en teknisk-økonomisk optimalisering der et av parametrene er hvilken effektmengde som skal overføres. Overføringsnett kan variere i størrelse og kan dekke land og hele kontinenter.
Kraftnettets nettnivåer
[rediger | rediger kilde].png)
I et kraftnett overføres den elektriske energien hovedsakelig som trefase vekselspenning fra kraftverk til forbruker, og jo større overføringsavstand jo høyere spenningsnivå. Over større avstander brukes høyspent likestrømsoverføring. Energien kan dermed overføres over svært lange avstander bare spenningen er høy nok. Imidlertid er anleggene for de store spenningene meget kostbare. Dermed vil det være teknisk/økonomisk gunstig med en omvendt proporsjonalitet i forholdet mellom spenningsnivå og antall tilknytninger til nettet (kraftstasjoner, transformatorstasjoner og koblingsanlegg): jo høyere spenningsnivå, jo færre tilknytningspunkter. Dette skaper et hierarki der sentralnettet har få tilknytninger, regionalnettet flere og distribusjonsnettet de fleste.
Et annet viktig moment er at den fysiske størrelsen på kraftlinjene er proporsjonal med spenningen. For å gjøre minst mulig inngrep i landskapet vil det også være gunstig å la de mindre regional- og fordelingsnettet være mer finmaskede nett. Dette gjør det mulig med teknisk/økonomiske optimaliseringer av kraftnettet, slik at aktuelt nettnivå står i forhold til den energimengde som ønskes overført.
Siden bruk av elektrisitet for de fleste forbrukere skjer på lavere spenningsnivåer må det være transformatorer for å omgjøre spenningen til ønsket nivå. For vanlige husholdninger er spenningen i 230 V i Europa. Industribedrifter er eksempel på forbrukere som tar ut kraft med spenning på adskillig høyere nivå. Heller ikke generatorene i kraftverkene produserer strøm på samme spenningsnivå som er vanlig i det høyeste nettnivået, derfor har en transformatorer for å øke spenningen i kraftstasjonene.
Mikronett er den minste typen overføringsnett, og er gjerne lokalt avgrenset til husholdninger eller isolerte landsbyer og øyer.[1]
Overføringsnett er organisert i større synkroniserte områder. Nord-Amerika er delt i fire slike områder, som alle kjører 60 Hz. Det meste av Europa danner ett, de baltiske landene danner ett, Norden danner ett, foruten separate for Island, Storbritannia og Irland, som alle kjører 50 Hz.
Overføringsnett i Norge
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Overføringsnett i Norge
Distribusjonsnettet består av de lokale e-verkene som distribuerer elektrisitet til forbrukerne, det være seg husholdninger eller industri.[2] Nettet omfatter spenningsnivåer fra 230 V til 22 kV;[2] transformatorer som transformerer ned til 230 V og/eller 400 V kalles ofte for nettransformatorer. I dette nettet er det både luft- og kabelanlegg. Kabelanleggene består ofte av kabler som er gravd ned i bakken. Fordelingsnettet drives hovedsakelig radielt, det vil si at det nesten aldri er parallelle forbindelser på 22 kV- eller 230/400 V-nivået i normal drift. Fordelingsnettet eies og drives av e-verkene, som ofte eies av kommunene.
Regionalnettet består av kraftlinjer som ofte har en spenning på 132 kV, men 66 kV og 45 kV forekommer også.[2] En stor del av dette nettet er luftlinjer, men kabler forekommer spesielt ut til øyer. Denne typen nett er ofte maskenett. Det vil si at det ikke bare er én forbindelse mellom steder der strøm flyter inn og ut av nettet. Strømmen kan med andre ord gå flere veier fra et punkt til et annet. En sier det er parallelle veier mellom transformatorstasjoner og forbrukssteder. Disse eies gjerne av regionale kraftselskaper.
Sentralnettet utgjør selve hovedveiene i overføringsnettet og har vanligvis et spenningsnivå på 420 og 300 kV.[3] Sentralnettet er et sammenhengende nett som strekker seg over hele Norge og som benyttes for å overføre store energimengder over store avstander. Sentralnettet er et maskenett på samme måte som regionalnettet. Overføringslinjer og -kabler til utlandet er koblet til sentralnettet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Lillebo, Martin (18. juni 2024). «mikronett». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 18. desember 2024.
- ^ a b c [1] www.nve.no – Om kraftsystemet.
- ^ [2] http://www.regjeringen.no. Inger Østensen: Fakta – Energi- og vannressurser i Norge 2013. Olje- og energidepartementet, november 2012. ISSN: 0809-9464.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Open Infrastructure Map - Kart med oversikt over verdens strømnett hentet fra OpenStreetMap-databasen.