Overføringsnett i Norge
Overføringsnett i Norge er et elektrisk ledningssystem som løper fra kraftstasjon til forbruker. Overføringen skjer på høye spenningsnivåer for transport på lange avstander, og for lokal forsyning på lavere nivå. Desto høyere spenning desto mer kostbare komponenter. Valg av spenningsnivå er en teknisk-økonomisk optimalisering der et av parametrene er hvilken effektmengde som skal overføres.
Distribusjonsnett
[rediger | rediger kilde]Distribusjonsnettet består av de lokale e-verkene som distribuerer elektrisitet til forbrukerne, det være seg husholdninger eller industri.[1] Nettet omfatter spenningsnivåer fra 230 V til 22 kV;[1] transformatorer som transformerer ned til 230 V og/eller 400 V kalles ofte for nettransformatorer. I dette nettet er det både luft- og kabelanlegg. Kabelanleggene består ofte av kabler som er gravd ned i bakken. Fordelingsnettet drives hovedsakelig radielt, det vil si at det nesten aldri er parallelle forbindelser på 22 kV- eller 230/400 V-nivået i normal drift. Fordelingsnettet eies og drives av e-verkene, som ofte eies av kommunene.
Regionalnett
[rediger | rediger kilde]Regionalnettet består av kraftlinjer som ofte har en spenning på 132 kV, men 66 kV og 45 kV forekommer også.[1] En stor del av dette nettet er luftlinjer, men kabler forekommer spesielt ut til øyer. Denne typen nett er ofte maskenett. Det vil si at det ikke bare er én forbindelse mellom steder der strøm flyter inn og ut av nettet. Strømmen kan med andre ord gå flere veier fra et punkt til et annet. En sier det er parallelle veier mellom transformatorstasjoner og forbrukssteder. Disse eies gjerne av regionale kraftselskaper.
De største regionalnetteierne Elvia AS >2600km, Tensio AS >1800km, Glitre Nett AS >1800km og Arva AS >1300km.
Sentralnett
[rediger | rediger kilde]
Sentralnettet utgjør selve hovedveiene i overføringsnettet og har vanligvis et spenningsnivå på 420 og 300 kV.[2] Sentralnettet er et sammenhengende nett som strekker seg over hele landet[hvilket?] og som benyttes for å overføre store energimengder over store avstander. Sentralnettet er et maskenett på samme måte som regionalnettet.
Statnett forvalter og styrer sentralnettet. De største kraftverkene er direkte tilknyttet sentralnettet. Det samme er de aller største forbrukerne, som først og fremst er kraftintensiv industri.
| Parameter | Distribusjonsnettet (høyspent) | Regionalnettet | Sentralnettet |
|---|---|---|---|
| Spenning [kV] | 1-22 | 45 - 132 | 132-420 |
| Samlet lengde [km] | 98 842 | 318 687 | 11 062 |
| Overføringskapasitet [MVA] | 1–10 | 10 – 400 | 200 – 2000 |
| Årlige tap [%] | 5,4 | 1,8 | 2,9 |
En del sentrale data for disse nettene er vist i tabellen «Karakteristiske verdier for kraftnettene i Norge». Verdiene for overføringskapasitet i tabellen varierer så mye fordi tabellen tar med både de laveste og høyeste spenningen for hvert av de tre nettene. Imidlertid er overføringskapasitet et spørsmål om overføringsspenning, tverrsnitt på lederne og hvor stor oppvarming disse kan tåle, samt motstanden (som i vekselspenningsteknikken betegnes impedans). Kapasiteten er oppgitt i VA, altså Volt-Ampere, som er produktet av strøm og spenning. Dette er en vanlig betegnelse for effekt i et kraftsystem, kort forklart er dette under visse forhold det samme som effekt i Watt (W) som er benyttet ellers i artikkelen. Tapene er beregnet som den momentane forskjellen mellom produsert effekt og forbrukt effekt. Det totale tapet i kraftnettet i Norge ligger normalt på 10 Twh per år, eller 8 % av normal årsproduksjon[3]
Nettselskaper og lokale elektrisitetstilsyn
[rediger | rediger kilde] | Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. |
Et nettselskap er et selskap som eier og driver overføringsnett for elektrisk energi. Nettselskapene utgjør dessuten det lokale elektrisitetstilsyn. Det er 94 nettselskaper i Norge.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d [1] www.nve.no – Om kraftsystemet.
- ^ a b [2] http://www.regjeringen.no. Inger Østensen: Fakta – Energi- og vannressurser i Norge 2013. Olje- og energidepartementet, november 2012. ISSN: 0809-9464.
- ^ [3] Arkivert 7. april 2014 hos Wayback Machine. www.regjeringen.no - Det Kongelige Olje- og energidepartement. Meld. St. 14 (2011-2012): Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet.
- ^ [4]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Open Infrastructure Map - Kart med oversikt over verdens strømnett hentet fra OpenStreetMap-databasen.