Hopp til innhold

Strømmen Trævarefabrik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Strømmen Trævarefabrik, søndre del med monteringshallen 1920.

Strømmen Trævarefabrik, lokalt omtalt som Trevar'n, ble opprettet i 1884 av Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge, sønnesønn av legpredikanten Hans Nielsen Hauge. Her ble det laget dører, vinduer og listverk. Særlig var eksporten stor til Nederland, Tyskland, Storbritannia og Spania. Senere produserte bedriften ferdighus som i tillegg til europeiske land ble eksportert til Afrika og Sør-Amerika. Arkitekt var Holger Sinding-Larsen, som var opptatt av gammel norsk byggeskikk, og brukte sin kunnskap for å skape villaer inspirert av den hjemlige tradisjonen.

Borchgrevinks hus på Kapp Adare, boligdelen til venstre.

I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i 1912 var tallet steget til 200 og i 1919 til omkring 360. I 1919 brant bedriften ned, og ble etter det ikke bygget opp til samme størrelse. Ferdighusproduksjonen ble etter brannen lagt ned, mens de fortsatte produksjonen av møbler, dører og kjøkkeninnredninger. Bedriften gikk konkurs i 1929. Nye eiere startet senere Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S, denne var i drift fram til 1990.

Modell av Grytviken kirke i Hvalfangstmuseet.

I området rundt Trevar'n finnes fremdeles to av bedriftens ferdighus. Både Trevarelokalet og den tidligere direktørboligen tvers over veien kommer fra fabrikken. Det mest kjente ferdighuset er antagelig villaen Höfði (1908) i Reykjavik som arkitekt Olav Olson tegnet [1] for den franske konsul, og som den islandske regjeringen senere kjøpte som representasjonsbolig. 61 småhus og et hotell ble eksportert til den italienske byen Messina etter at den ble rammet av jordskjelv i 1908, mens et dansk gruveselskap tok med ei brakke til Grønland. Husene til Carsten E. BorchgrevinkKapp Adare i Antarktis står også fremdeles. Der bodde han da han var den første som overvintret i Antarktis (1899-1900). Trevar'n leverte også kirken som ble bygget av hvalfangere i GrytvikenSør-Georgia i 1913, den var tegnet av arkitekt Adalbert Kielland. Den ble satt opp på 29 dager av hvalfangerne der i 1913, og kirken hadde norsk prest fram til 1931. Da fangststasjonen ble nedlagt på 1960-tallet, forfalt kirken. Men i løpet av de siste årene er den blitt restaurert. Hvalfangerklubbene i Østfold og Vestfold har i samarbeid med britiske forskere satt den i stand, og i 1999 ble den vigslet på nytt. Organisasjonen Øyas Venner i Sandefjord gjennomførte et jubileumscruise med minnegustjeneste ved hundreårsjubileet på 1. juledag i 2013. Nylig feiret også en annen av fabrikkens kirkebygg sitt hundreårsjubileum: Tvøroyrar kirke på Færøyene som ble oppført 1908.

I 2014 kunne en annen av fabrikkens kirkeleveranser markere sitt hundreårsjubileum, nemlig sjømannskirken i Rotterdam. Kirken ble den 26. juli 1914 viet av Bjørgvin biskop - like før 1. verdenskrig satte Europa i flammer. I 1937 måtte kirken flyttes 170 meter fordi det skulle bygges ny biltunnel under elva Maas. Kirken ble flyttet i tre deler og plassert på grunnmuren etter en politistasjon som hadde stått der tidligere. I oktober 1941 ble kirken truffet av en gnist fra en engelsk brannbombe, og boligdelen ble skadet. Selve kirkebygget ble imidlertid reddet, og alle skadene ble utbedret.

I 2019 har Riksantikvaren systematisert og skannet over 36.000 tegningsblader som er gjort tilgjengelig for alle på nettet[2].

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse – Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929, Oslo 2002.
  • Bunæs, Steinar: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas venner og Strømmen Vel, Strømmen 2010.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo herred 1837-1937, Oslo 1937. Digital utgave på bokhylla.no
  • Johansen, Bjørn Vidar: Sinding-Larsen: Universitetsarkitekt med olympisk medalje, UiO 2007.