Hopp til innhold

Stordal gamle kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stordal gamle kirke
Halvard Hatlen
OmrådeStordal kommune (–2019)
Fjord kommune (2020–)
BispedømmeMøre bispedømme
Byggeår1789
Arkitektur
Arkitektsogneprest Ebbe Carsten Tønder
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
Tårnja
Kirkerommet
DiverseRosemaling av Andreas Reinholt og Webjørn Halling (Vebjørn Olsen Hamarsbøen), krusifiks fra 1200-tallet
Beliggenhet
Kart
Stordal gamle kirke
62°23′02″N 7°00′52″Ø
Stordal gamle kirke på Commons

Stordal gamle kirke eller Rosekyrkja, er en åttekantet sentralkirke fra 1789 i Fjord kommune, Møre og Romsdal fylke.

Bøndene kjøpte kirken med hver sin part i 1774, og i 1825 ble disse partene innløst av menigheten. Kirken eide hele eller deler av gårdsbruk frem til omkring 1900 da de ble innløst og verdiene brukt i den nye Stordal kirke.[1] Kister under gulvet ble i 1851 flyttet til kirkegården.[2] Fortidsminneforeningen overtok som eiere av kirken i 1908.[3] Åttekantkirken fra 1789 erstattet en liten stavkirke fra middelalderen.

Prestestova ligger like ved kirken. Den har fungert som varmestue for dåpsbarn og menighet. Men også til konfirmantundervisning og som overnattingssted og skifterom for presten som ofte bodde i en annen del av prestegjeldet.

Utforming

[rediger | rediger kilde]

Byggverket er i tømmer og ble bygd av gårdbrukerne på stedet. Den er en av de mest dekorerte kirkene i Norge. Den syv år eldre Norddal kirke i naboprestegjeldet skal være den første åttekantkirken på Sunnmøre. Sogneprest Ebbe Carsten Tønder (fra 1759 til sin død 1785) tegnet Stordal gamle kirke men døde fire år før kirken ble bygget, og den må ha vært planlagt omtrent samtidig med Norddal kirke. Tønder var fra Trondheim og kan ha blitt inspirert av de to eldste åttekantkirkene der (Hospitalskirken og Bakke kirke).[3] Åttekantede kirker ble vanlig rundt 1800.[4]

Stranda med Stordal ble i 1759 skilt fra Ørskog prestegjeld og Tønder var den første presten i det nye prestegjeldet. Stordal gamle kirke har et langstrakt åttekantet grunnplan. Åttekanten er 10 meter bred på det bredeste og bygget er i alt 22,5 meter. Koret er et rektangulært tilbygg mot øst og med høyere gulv enn skipet, mens våpenhuset er et tilbygg mot vest der det også er adkomst til galleriet. Tak med takrytter understøttes av fire søyler i skipet (søylene kan skrive seg fra stavkirken).[5]

Taket er dekket av rød pannestein som er yngre enn bygget ellers. Takrytteren toppes av en jernvimpel. Bygget er laftet av tømmerstokker som ikke er høvlet bare tilpasset med øks. Trekonstruksjonen hviler på en lav tørrmur av gråstein. Gråsteinsmuren rundt kirkegården skriver seg trolig fra stavkirkens tid. Den første bordkledningen var rød og ble i 1861 erstattet av hvitmalt panel.[5]

Ved reparasjon midt på 1800-tallet fant man kister under korgulvet og disse kisten ble da lagt i en fellesgrav på kirkegården. Koråpningen ble samtidig forandret ved at korgitteret ble fjernet og alterringen ble utvidet.[4]

Dekoren

[rediger | rediger kilde]

Fra utsiden ser kirken ganske ordinær ut, men innvendig er den rikt dekorert med rosemaling på vegger, søyler, galleri og i taket. Rik dekormaling innvendig var vanlig på 1600-1700-tallet og sjelden senere.[4] Rosemalingen ble malt i 1799 av Vebjørn Hamarsbøen i renessansestil fra 1700-tallet,[6] med tema over ranker og drueklaser, snirkler og roser i solgul og himmelblå farge. Til dekormalingen er det brukt limfarge.

Krusifikset i kirken

]]

Vebjørn Hamarsbøen kom trolig fra Hol i Hallingdal og slo seg ned i Loen i Nordfjord.[4]

Langs veggene finnes motiver av bibelske personer og hendelser. De fem gode og fem dårlige jomfruer er fremstilt på nordre langside noe som tradisjonelt var den siden kvinnene satt på. Langveggen mot syd er dekorert med apostlene, dette var tradisjonelt den siden mennene satt. Andreas er avbildet med korset, Jacob med øksen og Bartholomeus med kniven. Jesus er nærmest prekestolen. De fire evangelistene er fremstilt ved oppgangen til koret. På nordveggen er David og Goliat, Samson og løva, og de «dårlige» og «de kloke jomfruer» avbildet. Under de dårlige jomfruer står skrevet «Ubetenksom ikke ver, og som de Dårlige jomfruer. De som brudgommen fra seg drømte og sin Salighet forsømte.»[4] Skriften under de kloke jomfruer er utvisket.

Under prekestolen står «I Året 1799 blev den malet og kierkens prydelse in rettet og bekostet af den godsædige Stordals Almue den suma 50 Daler som er besørget i god Stand af de gode danne Mænd, hvis Minde ofte Slegten her skal find. Anno 1799».

Altertavla er malt treskurd. Fyllingene prekestolen er malt med forsiktige blomstermotiver.[4]

Stavkirken

[rediger | rediger kilde]

Den tidligere kirken på stedet var en langkirke i stavkonstruksjon. Kirken er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1432, senere i Trondhjems Reformats 1589, samt i 1665, 1709 og 1722. Den ble dels omtalt som «Stoladalskirkja».[7] Hans Strøm beskrev kirken 1766 slik: «Kirken er nu omstunder en liden og uanseelig Stav-Kirke, som slet ingen Mærkværdigheder har, og eier kun ringe Jordegods bestaande af 2 Voge og 18 Mark Fisk. Dens Vedligeholdelse besørges af Sognemændene, som selv eier Kirken.»[8][9] Treverk fra stavkirken ble trolig brukt om igjen, blant annet i taket i våpenhuset og de fire store pilarene. Et krusifiks fra 1200 tallet og en døpefont er tatt vare på. Stavkirken var trolig også rosemalt innvendig.[10] Noe av treverket har form og farge som tyder på gjenbruk fra et eldre bygg.[4]

Et krusifiks fra stavkirken skriver seg fra 1200-1300-tallet og stavkirken antas å ha blitt oppført på den tid. Det var trolig en enkel langkirke, det vil si grunnriss som langstrakt firkant, omtrent som Rinde stavkirke i Sogn. Den var 62 fot lang (20 meter) og 26 fot bred (8,6 meter) med et våpenhus på 12x12 fot. Den hadde 6 søyler (staver) med en i hvert hjørne og to i overgangen mellom kor og skip. Kor og skip var like høye og like brede. Deler av svalgangene var intakt i 1727. Stavkirken fikk nytt tårn omkring 1700.[9][11] På 1700-tallet var bygget i dårlig stand og blant annet omkring 1720 ble det satt opp støtter.[12]

Kirken ble solgt til Jetmund Erichsen Stordalsholm i 1724 for 80 riksdaler. Salget av kirker på den tiden skulle skaffe inntekter til staten som hadde pengemangel. Jetmund overtok med det alle kirkens inntekter og pliktet samtidig å holde kirken vedlike og dekke andre utgifter. I 1774 overtok bøndene kirken for 436 riksdaler, og bøndene eide da hver sin andel i kirken.[12][13] Bord med treskurd funnet på gården Løset skriver seg trolig fra stavkirken.[14]

Bilder

[rediger | rediger kilde]
  • Interiøret med de fire søylene sett fra galleriet
    Interiøret med de fire søylene sett fra galleriet
  • Prekestolen
    Prekestolen
  • Kor med alter, krusifiks, døpefont.
    Kor med alter, krusifiks, døpefont.
  • Markus og Lukas
    Markus og Lukas
  • De «dårlige jomfruer» på nordvegg med tekst under
    De «dårlige jomfruer» på nordvegg med tekst under
  • Tak over skip med reip til kirkeklokkene
    Tak over skip med reip til kirkeklokkene
  • Modellskip hengende over midtgangen
    Modellskip hengende over midtgangen
  • Benker med navn på dør
    Benker med navn på dør
  • Budskap på dør i våpenhuset
    Budskap på dør i våpenhuset
  • Sett mot nord, våpenhus til venstre, kor til høyre
    Sett mot nord, våpenhus til venstre, kor til høyre
  • Steingjerde og østfront
    Steingjerde og østfront
  • Tårn
    Tårn

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sæther mfl (1989) s. 19.
  2. ^ Sæther mfl (1989) s. 23.
  3. ^ a b Ekroll, Øystein (2012): Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur (foto: Per Eide). Bla forlag: Larsnes.
  4. ^ a b c d e f g En reise gjennom norsk byggekunst: Fortidsminneforeningens eiendommer gjennom 150 år. [Oslo]: Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen. 1994. ISBN 8290052448. 
  5. ^ a b Sæther mfl (1989) s. 20-23.
  6. ^ Ellingsgard, Nils (20. februar 2017). «Vebjørn Olson Hamarsbøen». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 3. februar 2021. 
  7. ^ Sæther mfl (1989) s. 11.
  8. ^ Strøm, Hans (1766): Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge. Kiøbenhavn, s.220.
  9. ^ a b Farstad 2020, s. 9.
  10. ^ Storfjordnytt 16. juli 2003.
  11. ^ Sæther mfl (1989) s. 12.
  12. ^ a b Farstad 2020, s. 11.
  13. ^ Sæther mfl (1989) s. 18.
  14. ^ Sæther mfl (1989) s. 22.

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stordal_gamle_kirke&oldid=24718884»