Stopping
Stopping av tekstiler er en måte å reparere rifter og andre hull i klesplagg og andre tekstile gjenstander.[1] Man kan bruke ulike teknikker og verktøy til stoppingen, og som hovedregel bruker man ulike metoder alt etter om tekstilen som skal repareres er strikket eller vevd. Man kan bruke symaskin eller stoppe for hånd.[1] Ettersom det har blitt stadig færre som har kunnskap om hvordan man stopper, har selve stoppeteknikken blitt ført opp på Norges Husflidslag rødliste for husflidsteknikker.[2]
Synlig vs. usynlig stopping
[rediger | rediger kilde]Tradisjonelt har det gjerne vært et mål at stoppingen skal gjøres på en slik måte at reparasjonen blir minst mulig synlig. Finere, vevde tekstiler kan kunststoppes, en teknikk der en etterligner vevningen, og bruker tråder tatt fra skjulte deler av plagget. Særlig på 2010-tallet og utover har det blitt vanlig i den vestlige verden å fremheve reparasjonen, for eksempel ved å bruke en farge på tråden som skiller seg markant fra fargen på det opprinnelige plagget.[2]
Stopping av strikkede tekstiler
[rediger | rediger kilde]Strikkede strømper og sokker blir utsatt for slitasje i skoene, spesielt på hælen. Også albuer på strikkede ermeplagg er utsatt for hull.
Stopping av tekstiler med masker, typisk strikkeplagg, foregår ved at en legger et redskap med avrundet overflate – en stoppesopp eller et stoppeegg – under partiet som har hull, og strekker ut tekstilet der det skal repareres. Stoppegarnet tres på en stoppenål, der nåløyet er videre enn på en synål.
Syteknikken kan variere, men vanligvis blir det lagt et tett rutenettverk av stoppegarnet over hullet og en centimeter eller så utenfor på alle kanter. Deretter «veves» stoppegarnet vekselvis over og under nettverket av tråder. Resultatet blir en forsterkning som kan gi plagget forlenget brukstid.
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Stopping for hånd av strikket tekstil. Illustrasjonen viser hvordan stoppegarnet - markert med lilla - "veves" inn i tekstilet der den opprinnelige tråden/garnet mangler. -
Stopping for hånd av vevd tekstil, i dette tilfelle et linstoff. Bildet er fra boken Encyclopedia of Needlework fra 1884. -
Stoppesopp og stoppegarn, begge deler produsert i Tyskland på 1950-tallet. -
Norsk stoppesopp fra Valdres, trolig fra rundt 1950, med inskripsjonen: Elsk din mann og stopp hans hoser, så får du vandre på røde roser. -
Noen stoppesopper er dekorert for å ligne fluesopp. Denne stoppesoppen måler 11 cm fra topp til bunn. -
Dette er et dansk stoppeegg fra 1950-tallet, med tilhørende maskenål for å plukke opp og erstatte raknede masker. Rillen i stoppeegget skal gjøre det lettere å plukke opp masker. -
Et stoppeegg brukes på samme måte som en stoppesopp. -
Det har blitt utviklet små miniatyrvevstoler spesielt for stopping; dette verktøyet har fått merkevarenavnet "SpedeWeve" og ble opprinnelig produsert i Lancashire i England.
.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Andersson, Gerd L. (1965). «Stopping av rift». Tekstilene våre : for ungdomstrinnet i grunnskolen. Oslo: Aschehoug. s. 83. ISBN 8203001416.
- ^ a b «Stopping - husflid.no». Norges Husflidslag. 19. november 2019. Besøkt 1. desember 2024. «Kristiansand Husflidslag har valgt stopping som rødlisteteknikk, etter at de så nytten av å dokumentere ulike stoppeteknikker etter å ha startet Norges første Fikselaug. Dette er verdifull kunnskap som de ønsker å bevare og formidle videre. [---] Det er mange måter å stoppe på. En kunststopper ønsker å stoppe usynlig slik at stoppingen blir en integrert del av det originale stoffet ved å bevare opprinnelig materiale og struktur, og etterlikne måten stoffet er vevd, strikket eller laget på. Dette var tidligere en del av undervisningen i skolen. (Bilde 1) | Nå er det mange som ønsker å bruke synlig stopping og la stoppingen dekorerer plagget.»