Stokkeelva
| Stokkeelva | |||
|---|---|---|---|
 Kort før utløpet i Mjøsa | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylker | Innlandet | ||
| Kommuner | Gjøvik | ||
| Nedbørfelt | 229,75 km²[1] | ||
| Start | Ringsjøen | ||
| – Høyde | 842,6 moh. | ||
| – Koord. | 69°52′08″N 10°24′04″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Tjern ved Hølbekkmyra | ||
| – Høyde | 700,8 moh. | ||
| – Koord. | 60°59′44″N 10°10′44″Ø | ||
| – Vannstreng | Navnløs bekk - Bergevatnet - Medvatnet - Veslevatn - Finnsjøen - Finna - Storelva - Ringsjøen | ||
| Munning | Mjøsa ved Redalen | ||
| – Høyde | 122,9 moh. | ||
| – Koord. | 60°53′14″N 10°40′37″Ø | ||
Stokkeelva[2] renner fra Ringsjøen i Snertingdal i Gjøvik kommune, østover til Mjøsa ved Redalen. Vannføringen i vassdraget er ikke regulert, men det er et kraftverk ved Høgfallet om lag 2,5 kilometer opp fra Mjøsa, som utnytter elvas naturlige vannføring.[3]
Elva ble tidligere brukt til tømmerfløting, i lang tid i regi av Stokkeelvas Fellesfløtningsforening.[4] Tømmeret ble sortert i et lenseanlegg ved elvas utløp i Mjøsa.
Stokkeelva har også en tynn bestand av storørret, men det er bare de nederste 300 meter av elva som er tilgjengelig for ørreten fra Mjøsa.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «NVE Atlas». Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. november 2015
- ^ Statens kartverk: Fakta om stedsnavn
- ^ «VOKKS årsrapport 2012» (PDF). VOKKS (Vest-Oppland Kommunale Kraftselskap). 25. april 2013. Besøkt 8. november 2015.[død lenke]
- ^ «Stokke 1913». Norsk Skogmuseum. Besøkt 2. mars 2017.
- ^ «Elvefiske Gjøvik». Alt Om Fiske. 5. mai 2009. Besøkt 8. november 2015.
Autoritetsdata