Hopp til innhold

Stina Nilsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stina Nilsson
FødtTäpp Karin Stina Nilsson
24. juni 1993Rediger på Wikidata (31 år)
Malung
BeskjeftigelseLangrennsløper, skiskytter Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige
UtmerkelserHans Majestät Konungens medalj för förtjänster om svensk idrott (2019)[1]
SportLangrenn
skiskyting (20202024)
Aktiv20122024
Høyde174 centimeter
Klubb(er)IFK Mora

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Sveriges flagg Sverige
Langrenn
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull Pyeongchang 2018 Sprint (k)
Sølv Pyeongchang 2018 Stafett
Sølv Pyeongchang 2018 Lagsprint (f)
Bronse Pyeongchang 2018 30 km klassisk
Bronse Sotsji 2014 Lagsprint (k)
Langrenn Verdensmesterskap
Gull Seefeld 2019 Stafett
Gull Seefeld 2019 Lagsprint (k)
Sølv Seefeld 2019 Sprint (f)
Sølv Lahtis 2017 Stafett
Sølv Falun 2015 Stafett
Sølv Falun 2015 Sprint (k)
Sølv Falun 2015 Lagsprint (k)
Langrenn Junior-VM på ski
Gull Liberec 2013 Stafett
Gull Liberec 2013 Sprint (k)
Gull Erzurum 2012 Sprint (f)
Sølv Erzurum 2012 Stafett

Täpp Karin Stina Nilsson (født 1993) er en svensk langrennsløper og tidligere skiskytter. Hun byttet fra langrenn til skiskyting i mars 2020,[2] og tilbake til langrenn i 2024.[3]

Som langrennsløper representerer hun IFK Mora SK på klubbnivå. Hun har gull og sølv fra vinter-OL 2018 i Pyeongchang, og hun har to VM-gull fra VM i 2019 og fem VM-sølv fra mesterskapene i 2015, 2017 og 2019. Nilsson kom på tredjeplass i Tour de Ski 2016/17. Nilsson vant tre VM-gull på juniornivå, og vant U23-klassen i verdenscupen i langrenn både i 2014/15 og 2015/16.

Stina Nilsson i 2015
Verdenscuprenn i Quebec 2019
Det svenske kvinnelaget som tok gull på stafetten under Ski-VM 2019

Nilsson ble svensk juniormester i sprint i 2010 og 2011.[4]

Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd som juniorverdensmester i sprint individuelt i junior-VM på ski 2012 og fulgte opp året etter i junior-VM på ski 2013. I stafett i samme mesterskap ble det henholdsvis sølv og gull. I 2013 kom hun på femteplass i sprinten i VM i Val di Fiemme.

Hun representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble utslått i semifinalen i sprinten, og hun tok bronse på lagsprinten sammen med Ida Ingemarsdotter.[5] Nilsson tok sølv i både sprint klassisk og i lagsprint fristil under Ski-VM 2015 i Falun.[6] I lagsprint gikk hun også nå sammen med Ida Ingemarsdotter.

Hun vant U23-cupen i verdenscupen i langrenn 2014/15, foran Teresa Stadlober og Nathalie von Siebenthal. I VM 2015 i Falun tok hun tre sølv, i sprint, lagsprint og stafett.

I sesongen 2015/16 tok hun bronse i sprintcupen. Nilsson tok sin første verdenscupseier da hun vant sprinten i fristil i Davos 13. desember 2015.[7]

Etter å ha vunnet sin tredje verdenscupseier i Québec i Ski Tour Canada 2016, sikret hun på nytt seier i U23-cupen i 2015/16-sesongen.

Nilsson kom på tredjeplass i Tour de Ski 2016/17. I VM 2017 i Lahtis gikk hun på Sveriges lag som tok sølv på tok hun sølv på 4 x 5 km stafett.

Hun ble olympisk mester på sprint i Vinter-OL 2018 i Pyeongchang, hvor hun også tok sølv på lagsprinten sammen med Charlotte Kalla og var med på det svenske laget som tok sølv på stafetten.

Hun tok sitt første svenske mesterskap på seniornivå da hun vant sprinten i 2018.

I VM 2019 i Seefeld gikk Nilsson ankeretappen på Sveriges lag som tok gull på 4 x 5 km stafett. De andre på laget var Ebba Andersson, Frida Karlsson og Charlotte Kalla. Nilsson vant sprintverdenscupen sesongen 2018/19. Det var første gang en svensk kvinne vant en av disiplinverdenscupene i langrenn.

Resultatoversikt

[rediger | rediger kilde]
Verdenscupseiere, individuelt
[rediger | rediger kilde]
Nr. Dato Sted Distanse Merknad
1. 2015-12-1313. desember 2015 Sveits’ flagg Davos Sprint fristil
2. 2016-01-1616. januar 2016 Slovenias flagg Planica Sprint fristil
3. 2016-03-044. mars 2016 Canadas flagg Québec Sprint fristil Ski Tour Canada 2016
4. 2016-11-2626. november 2016 Finlands flagg Ruka Sprint klassisk
5. 2016-12-3131. desember 2016 Sveits’ flagg Val Müstair Sprint fristil Tour de Ski 2016/17
6. 2017-01-033. januar 2017 Tysklands flagg Oberstdorf 10 km skiathlon Tour de Ski 2016/17
7. 2017-01-044. januar 2017 Tysklands flagg Oberstdorf 10 km fristil Tour de Ski 2016/17
8. 2017-01-077. januar 2017 Italias flagg Val di Fiemme 10 km klassisk Tour de Ski 2016/17
9. 2017-01-2828. januar 2017 Sveriges flagg Falun Sprint fristil
10. 2017-02-1818. februar 2017 Estlands flagg Otepää Sprint fristil
11. 2017-03-099. mars 2017 Norges flagg Drammen Sprint klassisk
12. 2017-03-1717. mars 2017 Canadas flagg Québec Sprint fristil
13. 2017-11-2424. november 2017 Finlands flagg Ruka Sprint klassisk
14. 2017-12-099. desember 2017 Sveits’ flagg Davos Sprint fristil
15. 2018-01-2020. januar 2018 Slovenias flagg Planica Sprint klassisk
16. 2018-12-1515. desember 2018 Sveits’ flagg Davos Sprint fristil
Verdenscupseire, lag
[rediger | rediger kilde]
Nr. Dato Sted Disiplin
1. 18. januar 2015 Estlands flagg Otepää 6 × 1,2 km lagsprint fristil
2. 17. januar 2016 Slovenias flagg Planica 6 × 1,2 km lagsprint fristil
Verdenscupen sammenlagt
[rediger | rediger kilde]
Sesong Sammenlagt Distanse Sprint U23
Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass
2011/12 8 93. - -. 8 63. - -
2012/13 51 67. - - 51 38. - -
2013/14 182 35. 10 72. 172 12. - -
2014/15 427 12. 62 41. 345 4. 427 1.
2015/16 995 11. 205 23. 602 3. 995 1.
2016/17 1 437 4. 467 6. 520 2. - -
2017/18 650 12. 83 33. 495 2. - -
2018/19 1072 5. 166 20. 626 1. - -
2019/20 251 29. 36 46. 167 16 - -
Continental cup
[rediger | rediger kilde]
Enkeltseire
Nr. Dato Sted Disiplin Cup
1. 14. januar 2012 Sveriges flagg Åsarne Sprint fristil Skandinavisk Cup
2. 21. januar 2012 Norges flagg Nes Sprint klassisk Skandinavisk Cup
3. 5. januar 2013 Sveriges flagg Östersund Sprint klassisk Skandinavisk Cup
Skandinavisk Cup sammenlagt
Sesong Sammenlagt
Poeng Plass
2011/12 224 10.
2012/13 210 16.
2013/14 125 25.
2014/15 60 39.
2015/16 - -

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.kungahuset.se, besøkt 13. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Sport, S. V. T. (22. mars 2020). «Längdskidor: Avslöjar: Stina Nilsson byter sport till skidskytte». SVT Sport (på svensk). Besøkt 13. november 2021. 
  3. ^ NRK (14. august 2019). «De siste sportsnyhetene fra NRK». NRK. Besøkt 23. april 2024. 
  4. ^ FIS - Stina Nilsson - National Jonior Championships, besøkt 8. januar 2017.
  5. ^ «Schedule and results». www.sochi2014.com. Arkivert fra originalen 20. mars 2014. Besøkt 25. april 2014. 
  6. ^ (no) «- Jeg var nervøs før jeg stilte til start. Jeg var kvalm, jeg hadde mest lyst til å spy». aftenposten.no. 20. februar 2015. Besøkt 20. februar 2015. 
  7. ^ «Norges seiersrekke brutt: Svenske knuste de norske jentene i spurten». Aftenposten. 13. desember 2015. Besøkt 13. desember 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]