Hopp til innhold

Stig Millehaugen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stig Millehaugen
Født8. mai 1969Rediger på Wikidata (55 år)
BeskjeftigelseKriminell Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avTveitagjengen
Dømt forMord,[1] ran[1]
Dom6 års fengsel (1992)
17 års fengsel (1993)
21 års forvaring (2011)
StatusFengslet

Stig Millehaugen (født 8. mai 1969) er en norsk mann dømt for en rekke alvorlige lovbrudd. Han var tidligere medlem av Tveitagjengen og er senere blitt dømt for flere væpnede ran og to tilfeller av overlagt drap.

I november 2008 skiftet Millehaugen etternavn til Bergquist, men byttet etternavnet tilbake til Millehaugen i april 2009.[2]

Kriminalitet

[rediger | rediger kilde]

Tveitagjengen

[rediger | rediger kilde]

Millehaugen var et sentralt medlem i Tveitagjengen.[3] Han ble første gang tatt av politiet på Tveita i 1986, for å ha kjøpt en stjålet boblejakke.[4]

Ran av postkontor og bankran

[rediger | rediger kilde]

I februar 1992 ble Millehaugen dømt til seks års fengsel for væpnet ran av Klemetsrud postkontor i desember 1990 og ranet av Sparebanken Nors filial på Oppsal i Oslo i februar i 1991.[2]

Rømning og to nye postran

[rediger | rediger kilde]

Millehaugen rømte fra Berg fengsel i Tønsberg kommune i 1992 der han sonet for grovt ran. Deretter begikk han nye grove ran sammen med en medskyldig mens han var på rømmen.

13. august 1992 ranet han postkontoret på Svartskog i den tidligere Oppegård kommune. 31. august 1992 ranet han postkontoret på Nesbru i Asker kommune sammen med Trond Ron Jarle Horgen [5]. I flukten etter ranet på Nesbru tok Millehaugen og Horgen to tilfeldige kunder på postkontoret som gisler. De tok seg over fjorden fra Asker til Nesodden. Der presset de en Volvo av veien, før de kjørte videre i den med sjåføren som nytt gissel. Ransutbyttet på 740 000 kroner ble aldri funnet.[6]

Drap på fengelsbetjent i 1992

[rediger | rediger kilde]

Mens han var varetektsfengslet for disse nye ranene, rømte han fra Sarpsborg fengsel i desember 1992.[2][7]

I august 1993 ble han dømt til 17 år i fengsel for å ha skutt og drept fengselsbetjent Jon Arild Martinsen i Sarpsborg fengsel under rømningen.[2][7]

Han hadde planlagt en flukt og fikk smuglet en pistol inn gjennom vinduet på cellen. Våpenleveringen skapte såpass mye bråk at fengselsbetjenten Jon Arild Martinsen kom utenfor døren og spurte hva som skjedde. [6]

Millehaugen svarte at han måtte på toalettet. Da Martinsen åpnet døren, skjøt Millehaugen ham i brystet. [6]

Mens fengselsbetjenten lå døende på gulvet, løp Millehaugen til vaktrommet og truet en annen betjent til å kjøre ham til Oslo. Der meldte han seg for politiet dagen etter.[6]

Rømningen i oktober 2000

[rediger | rediger kilde]

I oktober 2000 stakk Millehaugen av under permisjon fra Ullersmo fengsel og rømte med kjæresten sin. Ifølge en ansatt, tømte han effektlageret og rømte etterpå.

Åtte måneder senere, i juni 2001, ble han pågrepet.[2]

Mulig bankran i desember 2000

[rediger | rediger kilde]
MP5 maskinpistol, våpentypen som ble brukt under ranet av Kredittkassens filial i Oslo i 2000.

Politiet mistenkte Millehaugen for ranet av daværende Kreditkassens filial på hjørnet mellom Bogstadveien og Industrigata i Oslo den 27. desember 2000 kl 9:30. Raneren var iført finlandshette og avfyrte flere skudd med et Heckler & Koch MP5 maskinpistol under ranet. Under flukten skjøt ransmannen 11 skudd mot en politipatrulje som tok opp jakten.[2][8]

Etter ranet truet raneren til seg en hvit Peugeot Partner varebil, som ble funnet på Tjuvholmen ved Filipstadkaia ca klokka 13.30.[9]

I 2003 ble han frikjent for ranet på grunn av manglende bevis. Han ble derimot dømt til ett års fengsel for våpenbesittelse under perioden på rømmen.[2]

«Fra denne perioden er han den 1. juli 2002 tiltalt for to forsøk på drap med skytevåpen, ett grovt ran, også ved bruk av våpen, to bilbrukstyverier, heleri av bl.a. diverse våpen, en politiuniform og en bil, uforsiktig omgang med våpen, og overtredelser av våpenloven og legemiddelloven,» ifølge dommen.[10]

På grunn av rømningsfrykt sonet Millehaugen lenge alene på avdeling A i Ringerike fengsel, den sikreste fengselsavdelingen i landet.[2]

Overlagt drap på Mohammed Javed i 2009

[rediger | rediger kilde]

19. januar 2009 ble den 28-år gamle Mohammed «Jeddi» Javed funnet skutt og drept i en utbrent Mercedes i drabantbyen Haugerud i Oslo. Han var leder av den norsk-pakistanske kriminelle gjengen Young Guns og hadde vært i en langvarig konflikt med gjengmedlemmer fra A-gjengen som han samarbeidet med tidligere. Den såkalte «A-gjengen» hadde i ti år vært i konflikt med «B-gjengen» og prøvde å slutte fred med den. B-gjengen nektet å forhandle med Young Guns. De mente at Young Guns var årsaken til hele konflikten. Resultatet ble at Young Guns ble utfryst av A-gjengen og hele det kriminelle miljøet.[11]

Straffesaken startet i Oslo tingrett 17. januar 2011. Aktor i saken var statsadvokat Svein Holden, og forsvarerne til Millehaugen var Morten Furuholmen og Per Johan Sjong Larsen. Ifølge aktor var drapet bestilt på en falsk Facebook-profil («Julie Hermannsen») av Ahmed Shahbaz Dad, som også sto tiltalt. Profilen ble funnet på en Fujitsu Esprimo-datamaskin som ble avdekket under en ransaking hjemme hos Dad.[12][13][14][15]

Jernbanestasjonen på Haugerud. I denne drabantbyen ble Mohammed «Jeddi» Javed likvidert av Millehaugen den 19. januar 2009. I 2012 ble Millehaugen dømt til 21 års forvaring for drapet.

Hovedvitnet i rettssaken var Alex Ruiz Fuica; han vitnet 18. januar 2011. Fuica skal ha kjørt Mercedesen, mens Javed satt foran i passasjersetet. I baksetet satt Stig Millehaugen.[16][17][18]

Dette hovedvitnet var en norsk-chilener som var dømt for å ha skutt rundt seg på gata mellom Oslo Plaza og Oslo Spektrum i Oslo sentrum i 2008.[19]

Fuica og Javed hadde hentet Millehaugen i hans leilighet på Sandaker for å planlegge et væpnet ran. Cirka klokken 18.30 tar Millehaugen fram en pistol og sjekker om den virker. Sekunder senere retter Millehaugen munningen mot bakhodet til Javed og fyrer av. Fuica styrter ut av bilen og søker hjelp på en ESSO-stasjon hvor han kontakter politiet .[16]

Millehaugen flytter bilen med liket av Javed til en parkeringsplass 50 meter fra åstedet. Der heller han på bensin og tenner på liket og bilen, før han reiser hjem til Sandaker, via Godlia stasjon.[16][20]

Kl 21:40 om kvelden ble Millehaugen pågrepet i frigangshjemmet i Sandaker. I vaskemaskinen ble det funnet klær med bensinrester. På hendene til Millehaugen fant politiet spor av krutt.[16] Millehaugen påstod selv at kruttslammet kom fra en maskinpistol han hadde kastet i Glomma.[21][22]

29. april 2011 dømte Oslo Tingrett Millehaugen til 21 års forvaring med 10 års minstetid for likvideringen av Javed. Dad ble av tingretten dømt til 21 års fengsel.[23][24]

31. januar 2012 kom ankesaken opp for Borgarting lagmannsrett.[25] Den 22. mars ble Millehaugen på nytt idømt 21 års forvaring med 10 års minstetid for overlagt drap, mens Dad ble dømt til 21 års fengsel.[26][27][28]

Rømningen i juni 2022

[rediger | rediger kilde]

1. juni 2022 møtte ikke Millehaugen til soning etter permisjon ved Trondheim fengsel. Han hadde permisjon fra kl 10 til kl 15, og et foto viser at han forlot fengselet omtrent kl 9. Han skulle møte noen personer og oppholde seg på bestemte steder i Trondheim sentrum. Da han ikke kom tilbake, ble det slått riksalarm, og han ble etterlyst av interpol.[10][29]

Neste dag ble en 53 år gammel mann pågrepet i Oslo og siktet for å ha gitt bistand til Millehaugen. Han innrømte å ha kjøpt flybilletter til Millehaugen før permisjonsdagen. Personen er oppvokst i Oslo og har hatt en nær relasjon med Millehaugen, siden i alle fall 2009.[30][31]

Oslo sentralstasjon i 2015. Under flukten i juni 2022 benyttet Stig Millehaugen fly fra Trondhjem til Oslo, og tok jernbane fra Oslo sentralstasjon til Helsfyr stasjon før han gjemte seg i Østmarka.

Et foto viser Millehaugen på Trondheim lufthavn, Værnes den 1. juni like før kl 12. Han reiste med et fly fra Norwegian Air Shuttle kl 12:01 og landet kl 12:51 på Oslo lufthavn (Gardermoen).[32] Det er ikke krav om identifikasjonspapirer (biometriske pass eller ID-kort) på norske flyplasser. Millehaugen reiste derfor anonymt.[33] Flere medpassasjerer skal ha sett Millehaugen på flyet.[34]

En drosjesjåfør kjørte Millehaugen fra Oslo lufthavn til Oslo sentralstasjon. Dette bekreftes av at Millehaugens mobiltelefon (som han hadde med seg fra fengselet) ble oppsporet av en lokal basestasjon samme dag, før den ble avslått og forbindelsen ble brutt.[35]

Et foto fra 1. juni rundt kl 14 viser Millehaugen gående ut av sentralbanestasjonen iført en stor, svart tursekk. Denne hadde han ikke da han reiste fra Værnes; på bildene fra fengselet og Værnes bar han kun en liten sekk.[36] Han forlot deretter Jernbanetorget i Oslo sentrum 1. juni kl 15:25 og tok toget til Frognerseteren stasjon og deretter Helsfyr stasjon i bydel Gamle Oslo. Han er fotografert gående ut fra Helsfyr stasjon mot bussterminalen med den samme svarte tursekken kl 15:32.[37][38][39]

Fra Helsfyr stasjon reiste han direkte til Østmarka i Bydel Østensjø i Oslo. Der oppholdt han seg under resten av flukten. Han var flere turer med jernbanen inn til Oslo sentrum for å kjøpe mat og turutstyr.[40]

Politiet har flere videoer av Millehaugen i nærheten av Østmarka. På en video ble han identifisert 7. juni.[41]

8. juni rundt kl 10:30 ble Millehaugen pågrepet i Østmarkveien 131, vest for Østmarksetra og nord for Ulsrudvann. Pågripelsen skjedde ved et veikryss i en skog, og han hadde hatt tilhold i en gapahuk i nærheten av hvor han ble pågrepet.[42]

Han var sterkt medtatt og våt under arrestasjonen og bar preg av å ha levd lenge utendørs. Han ble fulgt opp av politi og helsepersonell, før han ble avhørt på Grønland politistasjon.[43] 9. juni ble han overført til Ullersmo fengsel.

Fortsatt soning

[rediger | rediger kilde]

7. desember 2022 ba Stig Millehaugen om prøveløslatelse, via sin advokat Morten Furuholmen. Han hadde da ikke hatt permisjon fra Ullersmo fengsel siden rømningen i juni 2022.[44] Søknaden ble behandlet av Oslo Tingrett i august 2023, og den 13. september ble han innvilget prøveløslatelse under vilkår fra det tidspunktet kriminalomsorgen bestemmer.[45] Det var meningen at han skulle prøveløslatelses innen 1. juni 2024, men en drøy uke senere anket påtalemyndigheten beslutningen til Borgarting lagmannsrett. Den 19. januar 2024 avgjorde Borgarting lagmannsrett at vilkårene for prøveløslatelse ikke var tilstede.[46]

Selvbiografi

[rediger | rediger kilde]

Forlaget Press gav 28. april 2023 ut Millehaugens selvbiografi Gjerningsmann.[47]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Etterlyst internasjonalt: Dobbeltdrapsdømt møtte ikke opp etter permisjon». NRK. 1. juni 2022. 
  2. ^ a b c d e f g h «Dette er Stig Millehaugen». www.aftenposten.no. 20. januar 2009. Besøkt 9. juni 2022. 
  3. ^ «Drapsdømt rømling pågrepet». www.vg.no. Besøkt 1. juni 2022. 
  4. ^ Politi og røvere, Aftenposten, 24. januar 2009 kl 21:01, oppdatert 15. oktober 2011, besøkt 10. juni 2021
  5. ^ «Narko og ran for åpen soning». VG. 9. mai 2003. 
  6. ^ a b c d «I fengsel eller på rømmen siden 1988: Drap, henrettelse, gisler og grove ran». www.aftenposten.no. 2. juni 2022. Besøkt 13. september 2023. 
  7. ^ a b «Farlig drapsmann rømte». www.vg.no. 19. oktober 2000. Besøkt 13. september 2023. 
  8. ^ Norum, Hallvard (1. juni 2022). «Dette er Stig Millehaugen». NRK. Besøkt 13. september 2023. 
  9. ^ NRK (27. desember 2000). «Bankran i Bogstadveien». NRK. Besøkt 13. september 2023. 
  10. ^ a b Sindre Camilo Lode, Ingri Bergo, Stella Bugge og Eirik Husøy (1. juni 2022). «Politiet slår riksalarm: Dobbeltdrapsdømt møtte ikke opp etter permisjon». www.vg.no. Besøkt 1. juni 2022. 
  11. ^ NTB (21. januar 2009). «Dusør for å drepe Mohammed Javed». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 13. september 2023. 
  12. ^ «Vurderer lovens strengeste straff etter gjengdrap». Dagbladet. 16. januar 2011. Besøkt 16. januar 2011. 
  13. ^ «Drapstiltalt: - Det er tåpelig at jeg sitter her!». www.vg.no. 24. januar 2011. Besøkt 13. september 2023. 
  14. ^ «Slik forklarer Millehaugen Facebook-bevisene». www.vg.no. 20. januar 2011. Besøkt 13. september 2023. 
  15. ^ Mæland, Kjetil (20. januar 2011). «- Drapsprofil på Facebook». Nettavisen (på norsk). Besøkt 13. september 2023. 
  16. ^ a b c d Mæland, Kjetil (16. januar 2011). «Gangsterlederen og drapsmannen». Nettavisen (på norsk). Besøkt 13. september 2023. 
  17. ^ «RETTSSAKEN ETTER GJENGDRAPET: - Slengbemerkningene er helt uverdige». www.vg.no. 19. januar 2011. Besøkt 13. september 2023. 
  18. ^ «Hevder han satt ved siden av da kameraten ble skutt av Millehaugen». www.aftenposten.no. 18. januar 2011. Besøkt 13. september 2023. 
  19. ^ Har videoopptak av livredde vitner , Aftenposten, publisert 17.01.2011
  20. ^ Jarle Grivi Brenna: Hissig strid rundt Millehaugens bevegelser på drapstidspunktet: - Ikke noe problem å jogge etter en øl, vg.no, oppdatert 20. januar 2011
  21. ^ Dennis Ravndal, Jarle Grivi Brenna: Tømte maskinpistol og kastet den i Glomma. Drapssiktede Stig Millehaugen mener han har gode forklaringer på politiets tekniske funn i gjengdrapet., vg.no, 16. juni 2010
  22. ^ Jarle Grivi Brenna: Fant ikke maskinpistol i Glomma, vg.no, 20.januar 2011
  23. ^ «MILLEHAUGEN - Dømt til 21 år for drap». web.archive.org. 30. april 2011. Archived from the original on 30. april 2011. Besøkt 13. september 2023. 
  24. ^ «Millehaugen dømt til 21 års forvaring». www.aftenposten.no. 29. april 2011. Besøkt 13. september 2023. 
  25. ^ Drapsdømte Stig Millehaugen klar for ny rettsrunde, vg.no, oppdatert 30, januar 2012
  26. ^ «Millehaugen fikk 21 års forvaring for overlagt drap». Aftenposten. 28. mars 2012. Besøkt 28. mars 2012. 
  27. ^ «Stig Millehaugen kjent skyldig i overlagt drap». www.vg.no. 22. mars 2012. Besøkt 13. september 2023. 
  28. ^ NRK (22. mars 2012). «Millehaugen kjent skyldig». NRK. Besøkt 13. september 2023. 
  29. ^ Holm-Nilsen, Sverre (1. juni 2022). «Dobbeltdrapsdømte Stig Millehaugen er etterlyst – kom ikke tilbake til fengselet». NRK. Besøkt 13. september 2023. 
  30. ^ Ighoubah, Farid (3. juni 2022). «Pågrepet i Stig Millehaugen-saken: Politiet mener han kjøpte flybilletten». Nettavisen (på norsk). Besøkt 13. september 2023. 
  31. ^ Ravndal, Dennis (2. juni 2022). «Etterlyste Stig Millehaugen skal ha reist til Oslo». NRK. Besøkt 13. september 2023. 
  32. ^ «Jakten på Millehaugen: Ny fase i etterforskningen – ber passasjerer på fly om å melde seg». www.vg.no. 5. juni 2022. Besøkt 13. september 2023. 
  33. ^ «Ingen ID-kontroll på norske flyplasser: – Millehaugen kan ha fløyet som «hvem som helst»». www.vg.no. 3. juni 2022. Besøkt 13. september 2023. 
  34. ^ Politiet har fått tips fra Millehaugens medpassasjerer, nrk.no, 6. juni 2022, kl 17:23
  35. ^ Vilde Elgaaen, Gordon Andersen, Jostein Matreline Fausko, Kristoffer Solberg: Klappjakten på Stig Millehaugen: Etterforsker om han har hatt medhjelpere, VG, oppdatert 2. juni 2022
  36. ^ «Jakten på Millehaugen: Avbildet med stor tursekk i Oslo sentrum». www.vg.no. 3. juni 2022. Besøkt 13. september 2023. 
  37. ^ Emma Fondenes Ørebø, Synne Eggum Myrvang: Dobbeltdrapsdømte Stig Millehaugen sist sett på Helsfyr T-banestasjon, VG, 7. juni 2022
  38. ^ 7. juni 2022 kl. 13:47 Siste sikre observasjon av Millehaugen er Helsfyr T-banestasjon, nrk.no, 7. juni 2022 kl 13:47
  39. ^ Kjersti Lien: Ny sikker observasjon av Millehaugen, Dagbladet, 7. juni 2022
  40. ^ «Skulle kjøpe fleecegenser da han ble pågrepet». www.vg.no. 8. juni 2022. Besøkt 13. september 2023. 
  41. ^ AS, TV 2 (9. juni 2022). «Fant video av Millehaugen dagen før pågripelsen». TV 2 (på norsk). Besøkt 13. september 2023. 
  42. ^ «Stig Millehaugen pågrepet: – Han var medtatt». www.vg.no. Besøkt 8. juni 2022. 
  43. ^ NRK (8. juni 2022). «Stig Millehaugen sitter i avhør». NRK. Besøkt 13. september 2023. 
  44. ^ Sundby, Jens Christian (7. desember 2022). «Stig Millehaugen ber om prøveløslatelse». NRK. Besøkt 13. september 2023. 
  45. ^ Revheim-Rafaelsen, Mathias (13. september 2023). «Stig Millehaugen prøveløslates». NRK. Besøkt 13. september 2023. 
  46. ^ NTB: Retten sier nei til å løslate Stig Millehaugen på prøve, msn.com, 19 januar 2024
  47. ^ Millehaugen, Stig (2023). Gjerningsmann. Oslo: Forlaget Press. ISBN 978-82-328-0576-1. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata