Stenopelmatidae
Stenopelmatidae | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Stenopelmatidae Burmeister, 1838 | |||
Populærnavn | |||
jerusalemsirisser | |||
Hører til | |||
Vortebitere og sirisser, rettvinger, vingede insekter, insekter | |||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 40 beskrevne, finnes trolig over 100 i verden ingen i Norge | ||
Habitat: | tørre enger, trær, i fjellet | ||
Utbredelse: | Nord- og Mellom-Amerika, Europa, sørlige Afrika, India, Indonesia | ||
Inndelt i | |||
Jerusalemsirisser (Stenopelmatidae) er en gruppe av rettvinger og tilhører en familiegruppe blant sirissene. Opphavet til navnet "jerusalemsirisser" er ganske uvisst, da dette stort sett er en amerikansk gruppe.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Middelsstore til meget store (opptil 69 mm), kraftige, gjerne gulbrune sirisserLenke. De ligner på kongesirisser (Anostostomatidae), som tidligere ble regnet til denne familien, men skiller seg fra disse blant annet ved at beina ikke er like piggete, stort sett er det bare bakleggene som har to rader av pigger. Hodet er stort, rundet og glatt, gulaktig på farge, med små fasettøyne. Antennene er omtrent så lange som kroppen. Hannene har store mandibler. Thorax er temmelig liten, bakkroppen stor og rund. Vinger mangler helt. Beina er meget kraftige, men uten pigger bortsett fra på bakleggen.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Som de fleste sirisser graver de og tilbringer mesteparten av tiden under jorden. Begge kjønn, også nymfene, lager trommelignende lyder ved å banke bakkroppen mot sidene i gangene deres eller mot bakken. Arter som ser svært like ut kan skilles ved hjelp av trommesignalene. Hannen overfører gjerne en stor, proteinrik pakke (spermatophylax) til hunnen under paringen, men ulikt en del andre rettvinger spiser hun ikke opp denne. Det forekommer at hunnen spiser opp hannen etter paringen. Stenopelmatidae er mer eller mindre altetende og kan spise både døde plantedeler, røtter, rotknoller og andre insekter. De kan være aktive både natt og dag. På grunn av den tunge bakkroppen etterlater de seg ofte karakteristiske slepespor i støv eller sand. Disse sirissene er svært trege.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]- vingede insekter (Pterygota)
- Neoptera («nyvinger»)
- Orthopteroida («gresshoppelignende insekter»)
- Orden rettvinger (Orthoptera)
- underorden vortebitere og sirisser (Ensifera)
- overfamilie Gryllacridoidea
- familie Jerusalemsirisser (Stenopelmatidae Burmeister, 1838)
- underfamilie Oryctopinae Kevan, 1986
- underfamilie Siinae Gorochov, 1988
- underfamilie Stenopelmatinae Burmeister, 1838
- slekten Ammopelmatus Tinkham, 1965 – 2 arter
- slekten Stenopelmatopterus Gorochov, 1988 – 3 arter
- slekten Stenopelmatus Burmeister, 1838 – 21 beskrevne arter, man antar det kan finnes over 100, tørre områder i Nord- og Mellom-Amerika
- slekten Viscainopelmatus Tinkham, 1970 – én art
- familie Jerusalemsirisser (Stenopelmatidae Burmeister, 1838)
- overfamilie Gryllacridoidea
- underorden vortebitere og sirisser (Ensifera)
- Orden rettvinger (Orthoptera)
- Orthopteroida («gresshoppelignende insekter»)
- Neoptera («nyvinger»)
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Liste over artene, fra Orthoptera Species File Online
- Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Stenopelmatidae i Encyclopedia of Life
- (en) Stenopelmatidae i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Stenopelmatidae hos Fossilworks
- (en) Stenopelmatidae hos ITIS
- (en) Stenopelmatidae hos NCBI
- (en) Kategori:Stenopelmatidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Stenopelmatidae – detaljert informasjon på Wikispecies
- Bildegalleri over nordamerikanske arter
- Norsk Entomologisk forening