Stenidius
Stenidius | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Stenidius La Ferté-Sénectère, 1847 | |||
Synonymi | |||
Stenicollis Marseul, 1879 | |||
Populærnavn | |||
sandbiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Underorden | Polyphaga | ||
Familie | Sandbiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 14 | ||
Habitat: | terrestrisk, på bakken | ||
Utbredelse: | Gamle verden | ||
Inndelt i | |||
Stenidius er en slekt av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Små til middelsstore sandbiller, kroppen tydelig oppdelt i hode, bryst og bakkropp med markerte innskjæringer mellom. På farge er de oftest brunlige eller svarte, dekkvingene har ofte lysere flekker eller tverrbånd. Oversiden er fint og sparsomt hårete. Hodet er stort og gjerne mer eller mindre firkantet. Fasettøynene er ganske små og runde. Antennene er 11-leddete, ganske lange og mer eller mindre trådformede. De ytterste leddene kan være sterkt forlengede. Bakerst er hodet kraftig innsnevret, og disse billene har en tydelig, smal "hals", noe som er karakteristisk for familien. Brystskjoldet (pronotum) er temmelig lite, høyst så bredt som hodet og minst så langt som bredt. Ofte er det timeglass-formet sett ovenfra. Pronotums fremkant har en skjeformet utvekst som nesten dekker hodet sett ovenfra. Dekkvingene er mye bredere enn pronotum, parallellsidige eller ovale, tydelig punkterte, men vanligvis uten markerte punktrekker. Beina er temmelig lange og slanke, men lårene er ofte fortykkede. For- og mellomføttene har fem ledd, bakføttene fire. På alle beina er det nest ytterste fotleddet tolappet.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Sandbillene ser ut til å være altetere som kan leve på mange ulike slags føde. De spiser blant annet små leddyr, sopp og pollen. Det antas at noen kan leve av andre insekters egg. De er særlig vanlige mellom råtnende plantedeler som komposter eller lignende, og på varme, soleksponerte steder. De løper omkring med kvikke, brå bevegelser og man tar dem gjerne ved første øyekast for små maur. Det er vist at sandbiller blir tiltrukket til giftstoffet cantharidin, som visse andre biller produserer. Man tror at de spiser dette for selv å bli usmakelige for rovdyr.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Slekten er utbredt i Afrika og Asia.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]- Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Overfamilien Tenebrionoidea Latreille, 1802
- Familien sandbiller, Anthicidae Lacordaire, 1825
- Underfamilien Anthicinae Lacordaire, 1825
- Stammen Formicomini
- Slekten Stenidius La Ferté-Sénectère, 1847
- Stammen Formicomini
- Underfamilien Anthicinae Lacordaire, 1825
- Familien sandbiller, Anthicidae Lacordaire, 1825
- Overfamilien Tenebrionoidea Latreille, 1802
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
Lister over artene
[rediger | rediger kilde]- Stenidius armifer Kejval, 2004
- Stenidius bezdeki Kejval, 2006
- Stenidius carnivorax Kejval, 2004
- Stenidius contractipennis Pic, 1911
- Stenidius dolosus Kejval, 2002
- Stenidius elegans Kejval, 2006
- Stenidius finicola Kejval, 2002
- Stenidius glabratus Kejval, 2002
- Stenidius karooensis Kejval, 2004
- Stenidius laopako Kejval, 2004
- Stenidius namibianus Uhmann, 1994
- Stenidius saigonensis (Pic, 1921)
- Stenidius tenuipes LaFerté-Senéctère, 1849
- Stenidius vittatus (Lucas, 1843)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 29. august 2020. Besøkt 29. august 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Stenidius i Global Biodiversity Information Facility
- Stenidius – detaljert informasjon på Wikispecies
- Telnov, D. Gallery of beetles of the family Anthicidae (Billedgalleri). [1]