Stenactyla
| Stenactyla | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Stenactyla Fairmaire, 1896 | |||
| Populærnavn | |||
| hårbiller[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Hårbiller[2] | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 7 | ||
| Habitat: | larvene i ferskvann, voksne terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Stenactyla er en slekt av biller. De utmerker seg ved at de aller fleste artenes larver lever i ferskvann, de voksne derimot på land. Slike livssykler er vanlige hos mygg, øyenstikkere, døgnfluer, steinfluer og vårfluer, men uvanlige hos biller som vanligvis er enten land- eller vannlevende.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Små, avlange, mørke hårbiller. De kan kjennes på at antennene er trådformede, brystskjoldet (pronotum) er ganske kort og kroppen vanligvis dekket av korte hår. Langs sidene går et par skarpe kinn-lister. Antennene er 11-leddete, ganske tynne, rundt halve kroppslengden. Brystskjoldet (pronotum) er ganske kort og mye bredere enn langt. Dekkvingene er vanligvis avflatet midt på, sett ovenfra jevnbrede, tre til åtte ganger så lange som pronotum. De mangler tydelige punktrekker, men har fine, opphøyde lengderibber. Beina er temmelig tynne og skjøre (faller lett av), noen har fortykkede baklår og lange sporer på bakleggen. Larvene er avflatede, skrukketroll-lignende, bakkroppen langt tilspisset. De skiller seg fra andre billelarver ved at de har lange, flerleddete antenner. De kryper på bunnen og på vannplanter, svømmer ikke.
Levevis
[rediger | rediger kilde]De aller fleste artene har larver som lever i stillestående ferskvann, men noen tropiske arter lever i fuktig, død ved, og noen arter lever i rennende vann. Larvene tåler lite forurensning og kan brukes som indikatorer på vannkvalitet. De lever mest trolig av å filtrere detritus (råtnende plantemateriale, mudder). De puster i luft og må opp til overflaten for å hente denne av og til. Når larven er fullt utvokst, kryper den på land for å forvandle seg til en puppe. De voksne insektene finner man ofte i vegetasjonen. De flyr godt, særlig om natten, og blir ofte tiltrukket til lys. Hårbillene er ganske vanlige i tempererte områder, mindre vanlige i tropene.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Slekten er utbredt i Afrika.
Systematisk innedling
[rediger | rediger kilde]- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Overfamilien hår- og dvergbiller, Eucinetoidea (=Scirtoidea)
- Familien hårbiller, Scirtidae (=Elodidae, Helodidae)
- Underfamilien Scirtinae (=Cyphoninae)
- Slekten Stenactyla Fairmaire, 1896
- Stenactyla donckieri Pic, 1914
- Stenactyla jokoensis Pic, 1931
- Stenactyla lutea Pic, 1946
- Stenactyla pallipes Fairmaire, 1896
- Stenactyla ruficeps Pic, 1952
- Stenactyla strangulata Pic, 1928
- Stenactyla striata Pic, 1930
- Slekten Stenactyla Fairmaire, 1896
- Underfamilien Scirtinae (=Cyphoninae)
- Familien hårbiller, Scirtidae (=Elodidae, Helodidae)
- Overfamilien hår- og dvergbiller, Eucinetoidea (=Scirtoidea)
- Underordenen Polyphaga
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. oktober 2020. Besøkt 26. oktober 2020.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Lawrence, J.F., Hastings, A.M., Dallwitz, M.J., Paine, T.A., Zurcher, E.J. Elateriformia (Coleoptera). [1]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Stenactyla i Encyclopedia of Life
- (en) Stenactyla i Global Biodiversity Information Facility
- Stenactyla – detaljert informasjon på Wikispecies
