Stein Tønnesson
Stein Tønnesson | |||
---|---|---|---|
Født | Stein Dorenfeldt Tønnesson 2. des. 1953[1] (71 år) København[2] | ||
Beskjeftigelse | Historiker, universitetslærer, journalist, sakprosaforfatter | ||
Akademisk grad | Dr.philos. (1991)[3] | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Kåre D. Tønnesson | ||
Søsken | Johan L. Tønnesson | ||
Parti | Sosialistisk Venstreparti[4][2] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Arbeidssted | Nordisk institutt for Asiastudier (1992–1998) (forskningsprofessor)[5] | ||
Fagfelt | Øst-Asias historie, Sørøst-Asias historie, Vietnam |
Stein Dorenfeldt Tønnesson (født 1953) er en norsk historiker med Øst-Asia og Sørøst-Asia som spesialfelt. Hans forskning og undervisning har for en stor del omfattet tema som Vietnamkrigen, nasjonal identitet i Sørøst-Asia og konflikten om Sør-Kina-havet. Han har også vært opptatt av revolusjoner, global historie, globalisering og norsk idrettshistorie. Han har stillingen som forskningprofessor ved PRIO.
Tønnesson ble født i København, men er oppvokst i Bærum.[6]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han ble cand.philol. (med fagene historie og fransk) ved Universitetet i Oslo i 1982. Han tok en doktorgrad i historie i 1991.[7] Avhandlingen handlet om Vietnams historie og hadde tittelen The Vietnamese Revolution of 1945: Roosevelt, Ho Chi Minh and de Gaulle in a World at War.[8]
Tønnesson har vært ansatt ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO) siden 1992. Han var direktør ved instituttet fra 2001 til 2009[9] og forskningprofessor fra 2009. Han har også vært forskningsprofessor ved Nordisk institutt for Asiastudier i København i 1992–1998, professor II ved Senter for Utvikling og Miljø (Universitetet i Oslo) 1998–2001, seniorforsker (senior fellow) ved United States Institute of Peace 2010–2011 og leder av The East Asian Peace Program ved Uppsala universitet 2011–2016.[7] I sine yngre år arbeidet han som journalist i Glåmdalen og Østlendingen.[6]
Tønnesson har utgitt fagbøker som Røde skoger : skogsarbeidere forteller fra klassekampen på landsbygda (utgitt på Pax forlag i 1976) som handler om skogsarbeidernes klassekamp i Hedmark i 1920- og 1930-årene,[10] Folkehelse, trim, stjerner 1939–1986 (1986, bind 2 av Norsk idretts historie)[9] og Explaining the East Asian Peace (2017) som omhandler hele Øst-Asia fra Myanmar og Indonesia til Mongolia, Korea og Japan.
Familie
[rediger | rediger kilde]Stein Tønnesson er bror av sakprosaprofessor Johan L. Tønnesson og sønn av historiker Kåre Tønnesson.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Fredriksstad Blad, www.nb.no, utgitt 2. desember 2012, besøkt 15. juni 2021, «2. desember 1953 ble historikeren Stein Tønnesson født»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Bergens Tidende, utgitt 15. mars 2003, besøkt 15. juni 2021, «Han er født i København, med dansk mor, og vokst opp vekselvis i de skandinaviske hovedstedene., Jeg vokste opp i en trygg og god familie i trygge omgivelser i Bærum»[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.prio.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, www.aftenposten.no, utgitt 4. oktober 2008, besøkt 15. juni 2021, «Direktør ved Institutt for Fredsforskning, Stein Tønnesson, sitter i SVs programkomité og er uenig i at USA er den største trusselen mot verdensfreden»[Hentet fra Wikidata]
- ^ ORCID Public Data File 2023, filnavn i arkiv 0000-0002-1007-2927.xml, pub.orcid.org, sist oppdatert 11. desember 2019, besøkt 10. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Ingen fred å få». www.bt.no. 2003. Besøkt 15. juni 2021.
- ^ a b «Stein Tønnesson – Peace Research Institute Oslo». www.prio.org (på engelsk). Besøkt 2. juli 2022.
- ^ Oslo (PRIO), Peace Pesearch Institute. «The Vietnamese Revolution of 1945: Roosevelt, Ho Chi Minh and de Gaulle in a World at War». www.prio.org (på engelsk). Besøkt 15. juni 2021.
- ^ a b Tønnesson, Øyvind (26. februar 2020). «Stein Tønnesson». Store norske leksikon. Besøkt 15. juni 2021.
- ^ «Glåmdalen 1976.09.03». Norge;Innlandet;;Kongsvinger;;;;. s. 12.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Cliostein (Tønnessons nettsted)
- Stein Tønnesson (Informasjon på PRIO)
- Essay av Stein Tønnesson i forbindelse med PRIOs 60-årsjubileum