Stein Bråten
Stein Bråten | |||
---|---|---|---|
Født | 3. nov. 1934[1] Oslo | ||
Død | 27. mars 2024[1] (89 år) | ||
Beskjeftigelse | Professor, sosiolog | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Utmerkelser | Norsk sosiologforenings hederspris (2006) |
Stein Leif Bråten (1934–2024) var en norsk professor i sosiologi.[2][3][4]
Han var spesielt kjent for sin teori om modellmakt,[5][6] og i 1989 ble han dr.philos. på et arbeid om førverbal kommunikasjon ved spedbarn.[2][7][8] I sin forskning arbeidet han blant annet med datasimulering av kommunikasjon mellom mennesker og dialogens gjensidige utvikling. Han var internasjonalt anerkjent for sitt arbeid på mor-barn interaksjon,[9] og Bråtens mest kjente bok er innføringsboken Kommunikasjon og samspill fra 1998.[2]
Han var professor emeritus ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.[10]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp på Adamstuen, tok examen artium på Fagerborg Gymnasium. Deretter tok han et års studium ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1955 tok han Forsvarets russiskkurs. Deretter tok han ettårig handelsgymnasium og diplomeksamen ved Institutt for Markedsføring.[11]
I 1967 tok han magistergraden i sosiologi på en avhandling om kommunikasjonsanalyse og ble i 1989 dr.philos. ved Universitetet i Bergen (UiB) med avhandlingen Spedbarnet i samspill - om menneskesinnets dialogiske natur.[12]
I perioden 1967-1971 var han direktør og forskningsleder ved Institutet för Marknads- och Samhållskommunikation i Sverige. I 1973 ble han professor i sosiologi ved UiO.[5] Han var gjesteprofessor i informasjonspsykologi ved Instituttet for kognitiv psykologi ved Universitetet i Bergen 1987-1989. I 2004 ble han professor emeritus ved UiO.[5]
Forskning
[rediger | rediger kilde]Utvalgte verv[6]
|
Arbeidet til Stein Bråten har vært fokusert spesielt rundt kommunikasjon. Mellommenneskelige relasjoner, blant annet mellom mor og barn er noen av hans forskningsfelt. Bråten var en avgjørende deltager i produksjonen av datasimulering som metode i 1960-årene. Han snakker om "ekte dialog" og hva som kan hemme og/eller fremme denne dialogen som skjer i sosial samhandling mellom mennesker. Hvordan dialogen også skaper kommunikasjonsnettverk mellom flere enn to individer har også vært en del av Bråtens forskningsinteresser. Spesielt er Bråten anerkjent for utviklingen av en teori om modellmakt og intersubjektivitet.[6] Noen hevder hans forskning baserer seg på, eller går ut fra George Herbert Mead, som blant annet er en grunnleggende karakter innen sosialpsykologien.[2] I 2006 fikk Bråten Norsk sosiologforenings hederspris.[3][13]
Dialogen
[rediger | rediger kilde]Bråten argumenterte for at en dialog aldri vil kunne forstås som en isolert handling. Subjektene vil alltid være påvirket av sine andre sosiale relasjoner og dette sosiale samspillet som vil pågå, vil avgjøre hvordan den mellommenneskelige samtalen fungerer og fremføres. Følelser er noe som legges til et individ, men Bråten mente dette heller aldri kan forstås isolert fordi følelsen kommer til uttrykk forskjellig avhengig av tilskuere/deltagere i det sosiale rommet individet deltar i. Bråten har også bidratt til forskningen omkring hvordan evnen til intersubjektivitet utvikles. Begrepet har fått en posisjon som empirisk fenomen og benyttes nå som teori om menneskets sosiale vesens funksjon i et samfunn.[9]
Datasimulering
[rediger | rediger kilde]Bråten var en nøkkelperson for utviklingen av en såkalt datasimulering av personers mellommenneskelige kommunikasjonsnettverk. Den sosialsemantiske modellen av hvordan dialogpartnere deltar i, etterligner og foregriper hverandres forståelse, var også en del av hans forskningsfelt. Bråten forklarte i et av sine verk at «selvsagt går det an å se på datateknologien som en utvidelse av vårt produksjonsmateriell, av våre redskaper - slik stenøksen var en forlengelse av menneskets hånd. Men datateknologien er også en forlengelse av menneskets ånd.»[8] Bråten snakker om de modellsterke som i en datasimuleringsteori vil være de som utvikler programvaren for det system alle andre brukere benytter seg av. Makten ligger i at programvaren ikke kan bli trukket i tvil om den er optimal eller ikke.
Modellmakt
[rediger | rediger kilde]Teorien om modellmakt utgjør en deling av to typer situasjoner mennesker kan havne i. De to er modellsterke og modellsvake posisjoner. Makt, hvis definert som differansen mellom aktørers mulighet til å påvirke motpartens handlinger, avgjøres i teorien om modellmakt av hvilken posisjon du selv godtar at du er i. «Modellmakt vil si innflytelse på andre i kraft av en gjennomslagskraftig virkelighetsmodell som de andre tilskriver som kilde for endegyldige svar på spørsmål om et bestemt saksområde, og som utelukker spørsmålshorisonten for alternative perspektiver og virkelighetsdefinisjoner».[2]
Spedbarnsstudier
[rediger | rediger kilde]Bråten var også engasjert i forskning på samhandlingen mellom forelder og barn, da spesielt mor-barn forholdet. I hans innføringssbok Kommunikasjon og samspill fra 1998 forsøkte han å stilisere teorier om hvordan barnet utvikler seg gjennom dialog både med andre og seg selv. Bråten har ved anledninger motsagt et skille mellom arv og miljø-debatten fordi han mener det er feil å ta en av dem vekk. De forklarer hverandre og er implisitt avhengige av hverandre. «Medfødte disposisjoner kan ikke aktualiseres og utfoldes uten samspillsmessig næring og miljøtilbud»[2] «Ikke bare er biologiske og kulturelle betingelser virksomme i forberedelsen til de første møter ansikt til ansikt. I ethvert møte oppstår noe nytt som virker tilbake på naturgitte og kulturgitte faktorer, og dermed nærer og overskrider dem».[2]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Nedenfor følger en liste over publikasjoner tilgjengelig som oversikt ved UiOs ansattsider.[5][14]
- Preverbal og symbolsk samhandling
- «Behovet for påstandsbestemmelse», 1964 (I Arne Næss red. Filosofiske problemer)
- «Tegnbehandling og meningsutveksling: Mot et sosialsemantisk systemperspektiv», 1973 (I serien Filosofiske Problemer nr. XLI, red. A. Næss)
- «Kodingskretsløp under symbolsk samhandling», 1973 (i Tidsskrift for samfunnsforskning)
- «Coding Simulation Circuits during Symbolic Interaction», 1974
- «Kommunikasjon og samspill – fra fødsel til alderdom», 1998 (2004)
- «Im Gegensatz zur Piagets Theorie: Spracherwerb und Sprachentwicklung», 2003
- «Dialogens speil i barnets og språkets utvikling», 2006
- Dialogisk natur og virtuelle annen
- «Menneskedyaden. En teoretisk tese om sinnets dialogiske natur med informasjons- og utviklingspsykologiske implikasjoner sammenholdt med utvalgte spedbarnsstudier», 1989, (dr.philos avhandling) med underliggende artikler:
- * «Born with the Other in Mind: Notes on Prosocial Implications and Some Existential Speculations», 1989
- * «Between Dialogical Mind and Monological Reason. Postulating the Virtual Other», 1988
- * «Dialogic Mind: The Infant and the Adult in Protoconversation», 1988
- * «G. H. Meads filosofi som grunnlag for dialogisk forståelse», 1989
- * «Spedbarnet i samspill. På leting etter forklaring», 1989 (2000)
- * «Hvis vår tenkning er dialogisk...Hva betyr det for ledelse og problemløsning?», 1990
- «The Virtual Other in Infants Minds and Social Feelings», 1992
- «The Newborn's Virtual Other: A model for human communication», 1992
- «Beginnings of cultural learning», 1994
- «Videoanalyser av spedbarnet i samspill bidrar til å opphevet et modellmonopol», 1996
- «Paradigmeskifte i spedbarnsforsking ..som kan gi oss et nytt syn på mennesket», 1996
- «Intersubjective Communication and Emotion in Early Ontogeny. Cambridge University Press 1998
- «Intersubjective communion and understanding: development and perturbation», 1998
- «Dialog med spedbarn – som også viser omsorg», 1999
- «On the foundations of (pre)verbal intersubjectivity: Introduction to a symposium in the Norwegian Academy of Science and Letters», 2004
- Datasimulering
- «A Simulation Study of Personal and Mass Communication», 1968
- «Progress Report on the Simcom Model», 1968
- «Noen simuleringsmodeller av kommunikasjon», 1969
- «Markedskommunikasjon og simulering», 1970
- «Kommunikasjonssimulering i samband med samfunnsinformasjon», 1970 (1972)
- «Description and Models of a Simulation of Communication Model», 1975
- «Simulering av moralsk dilemmabehandling under diadisk samhandling», 1977
- «(Med Urban Norlen) Simulation Model Analysis and Reduction», 1973
- «Value-discrepant Message Search as a Mode of Resolution: A Computer Simulation Exploration of Consistency Theory», 1974
- «En konsistens- og kommunikasjonsmodell som tillater simulering av EF-striden», 1976
- «The Human Dyad: Systems and Simulations», 1977
- «Computer Simulation of Consistency and Communication», 1977
- «Social Network and Multilevel Structure: System Description and Simulation», 1982
- «Visual Ambiguity: Simulation of Neural Networks in Competition», 1989 (1990)
- «From ‘neural net’ simulations of rival view», 2000
- Nettsamfunnet
- «Vår fremtida tekniske omvärld. Tendenser omkring 1975», 1969
- «Systemer og modellering», 1970
- «Systems Research and Social Sciences», 1978
- «Om systemforskning og systemtenkning», 1978
- «Dialogical Systems Approach: Dissonance, Dualities and Time», 1980
- «Om lokal- og personvern-orientert offentlig databehandling og databaser ved tjenesteyting overfor publikum», 1980
- «Samfunnsformer og samværstyper: D. Spørsmål om endringstendenser», 1981
- «Time and Dualities in Self-reflective Dialogical Systems», 1981
- «Modeller av dialogiske systemer. Tid og selvrefleksjon», 1983
- «Simulation and Self-organization of Mind», 1982
- «Datateknologi og kulturell endring: Mot et nettsamfunn?», 1983
- «Telematic trends and human traits», 1984
- «Artifacts of Mind», 2000
- Modellmakt versus dialog
- «Model Monopoly and Communication: Systems Theoretical Notes on Democratization», 1973
- «Ressursgap og selvrefleksjon. Inngrep utenfra eller omdanning innenfra?», 1978
- «Bør forskning formidle tvisyn?», 1979
- «Formidling av samfunnsvitenskapelig forskning», 1979
- «Konkurranse mellom mønstre», 1983
- «Dialogens vilkår i datasamfunnet», 1983
- «Legemiddelinformasjon i lys av teori om kommunikasjon og kognitiv konflikt», 1980
- «Quality of Interaction and Participation: On Model Power in Industrial Democracy and Computer Networks», 1982
- «Datateknologi, dialog og modellmakt», 1982
- «Asymmetric Discourse and Cognitive Autonomy», 1983
- «The Third Position – beyond Artificial and Autopoietic Reduction», 1987
- «Beyond Autopoiesis: Consciousness during Asymmetric Interaction», 1985
- «Paradigms of Autonomy – Dialogical or Monological?», 1992
- «The Third Position: Recent Advances in Theory and Praxis of Dialoging», 1992
- «Grunnlaget for dialog og for fremmedfrykt», 1995
- «Gruppepress, lydighet og meningskonflikt», 1998
- «Tilintetgjørelsens tjenere og totalitær systemlogikk», 2000
- Spedbarnsstudier
- «Altercentriskt deltagande som förklaring til att spädbarn kan ge omsorg», 1997
- «Infant learning by altercentric participation», 1998
- «From zoo observations of chimpanzees with offsprings», 2000
- «Delaktige spedbarn og dialogpartnere. Om altersentrisk persepsjon», 2000
- «Altercentric perception by infants and adults in dialogue», 2002
- «The other-oriented nature and nurture of the self-organizing mind», 2003
- «Beteiligte Spiegelung. Alterzentrische Lernprozesse in der Kleinkindentwicklung und der Evolution», 2003
- «Participant Perception of Others’ Acts. Virtual Otherness in Infants and Adults», 2003
- «Hominin infant decentration hypothesis: Mirror neurons system adapted to subserve mother-centered participation», 2004
- «On mirror neurons systems implication for social cognition and intersubjectivity», 2004
- «Foundations of (pre)verbal intersubjectivity light of new findings», 2004
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Våre Minnesider, oppført som Stein Leif Bråten / 03.11.1934 - 27.03.2024, jolstad.vareminnesider.no, besøkt 4. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Ragnvald Kalleberg (2010). «Stein Bråten – utdypning (NBL-artikkel)» (på norsk). Store norske leksikon (NBL). Besøkt 6. oktober 2010.
- ^ a b Bård Ketil Engen (3. februar 2010). «Hederspris» (på norsk). Norsk sosiologforening. Arkivert fra originalen 17. september 2012. Besøkt 7. oktober 2010.
- ^ Lars Mjøset - Minneord over Stein Bråten - Universitetet i Oslo 8. april 2024
- ^ a b c d Webredaksjonen ved ISS (17. februar 2010). «Stein Bråten» (på norsk). UiO. Besøkt 7. oktober 2010.
- ^ a b c Webredaksjonen ved ISS (29. mai 2009). «Stein Bråten» (på norsk). UiO. Besøkt 7. oktober 2010.
- ^ Psykoanalytisk dialog (2010). «Det finnes ikke Jeg uten Deg» (på norsk). Arkivert fra originalen 29. mai 2015. Besøkt 7. oktober 2010.
- ^ a b Enger, T. & og Hauge, K. «Samfunn og teknologi» (på norsk). Kagh.no. Besøkt 7. oktober 2010.
- ^ a b FsP. «Professor Stein Bråten: Barnets selvdannelse og altersentrisk gjendanning av omsorg og overgrep» (på norsk). Arkivert fra originalen 7. desember 2013. Besøkt 7. oktober 2010.
- ^ Anne Marie Astad (2010). «Gruppe 7: Samfunnsfag (herunder sosiologi, statsvitenskap og økonomi)» (på norsk). Det Norske Videnskaps-Akademi. Arkivert fra originalen 27. september 2011. Besøkt 7. oktober 2010.
- ^ Stein Leif Bråten - Norsk biografisk leksikon
- ^ Gunn E. Birkelund, Ivar Frønes, Lise Kjølsrød og Lars Mjøset: Stein Bråten (1934-2024) - Minneord i Aftenposte 22. april 2024
- ^ Gunn Elisabeth Birkelund. «Norsk sosiologforenings hederspris 2010 Gudmund Hernes» (på norsk). Universitetsforlaget. Besøkt 8. oktober 2010.
- ^ ISS / UiO (26. juni 2001). «Stein Bråten - UiO» (på norsk). UiO. Arkivert fra originalen 22. juli 2007. Besøkt 7. oktober 2010.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Stein Leif Bråten - Store norske leksikon
- Stein Leif Bråten - Norsk biografisk leksikon
- (no) Publikasjoner av Stein Bråten i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
- (no) Publikasjoner av Stein Bråten i BIBSYS
- Modellmakt-teori originalartikkel 1973