Norges statsminister i Stockholm
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Norges statsminister i Stockholm var et statsrådsembede fra 1873 til 1905 i Unionen mellom Sverige og Norge. Norges statsminister i Stockholm hadde rang etter Norges statsminister i Kristiania.
Etter at unionen med Sverige trådte i kraft i 1814 ble den norske regjeringen todelt, med en avdeling i Kristiania og en i Stockholm. I Norges Grunnlov ble det i paragraf 15 tatt inn:
«Hos Kongen forbliver stedse, under hans Ophold i Sverige, den Norske Statsminister og tvende af Statsraadets Medlemmer, hvilke sidste aarligen omskifte.»
Fra 1814 til 1873 hadde Norges statsminister dermed tilhold ved statsrådsavdelingen i Stockholm. I kongens og statsministerens fravær ble Norges regjering i Kristiania ledet av henholdsvis stattholderen og førstestatsråden.
Etter nedleggelsen av stattholderembetet i 1873, ble det samme år opprettet en nytt embete som statsminister i Kristiania. Rangen som Norges statsminister ble overført til dette, mens embetet som norsk statsminister i Stockholm fra nå og fram til unionsoppløsningen i 1905 fikk klarere preg av å være den norske regjeringens representant hos kongen.
«Statsminister» må i denne sammenheng forstås i lys av den personlige kongemakten som først begynte å se sine begrensninger gjennom den gradvise innføringen av parlamentarisme fra 1884.
Forøvrig fantes det i Sverige-Norge 1814-1905 på forskjellige tidspunkt hele fem personer med tittel av statsminister: Sveriges statsminister, Norges statsminister, justitie-statsministern (den svenske justisministeren), statsministern för utrikes ärendena (den svensk-norske utenriksministeren) og Norges statsminister i Stockholm.
Systemet med et todelt statsråd førte til at departementenes innstillinger til statsråd finnes både i det enkelte departementsarkiv og i den voluminøse serien med over 1000 bind kalt regjeringsinnstillinger. Skriften er som regel penere og lettere å lese i innstillingene som ble sendt til Stockholm. Bindene frem til 1833 er digitalisert.